entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

Nylig har en bachelorstudent og en masterstudent i husdyrvitenskap pluss en stipendiat avlagt sine grader i hesteernæring. For med de blindtarmsfistulerte hestene kan fordøyelsen av fôr og utprøving av fôringredienser til og med studeres etappevis i fordøyelseskanalen.
Bli med og se hva studentene og doktorgradsstipendiaten gjorde og fant ut om reduksjon av overvekt på hest, fordøyelighet av gras i beitesesongen og bruk av alternative fôringredienser.
<h4>Holdvurdering og vektreduksjon på hest </h4>
Det å bedømme holdet på hesten er noe som i stor grad blir gjort med øyemål og med fingre ført over kroppen på hesten, hvis det i det hele tatt blir vurdert. Og bachelorstudent Lisa Malene Skjelin, som selv kommer fra et hestemiljø, vet at overvekt hos hest er et problem.
─ Mange studier jeg har sett på viser at hesteeiere underestimerer sin egen hest i forhold til hvordan kroppsholdet egentlig er, og at det kanskje kan bidra til at overvekt er et så stort problem som det er, sier Lisa.
Lisa kommer fra Sør-Odal i Innlandet, og det var på landbruksskolen hun snakket med en NMBU- student som var vikarlærer og som fortalte at det var mulig å studere hest på NMBU. Det førte til at Lisa umiddelbart endret utdanningsplanene sine og begynte på NMBU. Nå er hun ferdig med bachelorstudiet og har levert bacheloroppgaven sin.
I bacheloroppgaven har Lisa sett på hvor lang tid det tar å redusere hestens kroppsvekt, og hvor mye kontroll med tildeling av grovfôr har å si for kroppsvekt. I forsøket be de seks NMBU hestene satt på kontrollert fôrtildeling.  To overvektige hester ble satt på mindre energirik fôrrasjon i 15 uker og fram mot beitesesongen.
Hestene ble veid og Lisa tok kroppsmålinger for å følge med på utviklingen. Hestene likte det vektreduserende fôret godt, de hadde ingen fordøyelsesbesvær eller andre ulemper med å spise fôret.
─ Hestene gikk en god del ned i vekt i løpet av forsøksperioden. Kroppsmål og holdvurdering viste det samme, sier Lisa.
Lisa så på brystmål som metode for å estimere kroppsvekt og sammenlignet det med den virkelige kroppsvekten på hesten.
─ Det er jo ikke vanlig å ha en stor vekt i stallen. Derfor er det vanskelig å finne ut hva hesten faktisk veier, sier Lisa. 
[[{"fid":"56186","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Hesten Lars på 25 år er vant til å gå på vekten, og vet hva han skal når Lisa henter ham. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Hesten Lars på 25 år er vant til å gå på vekten, og vet hva han skal når Lisa henter ham. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""}},"attributes":{"height":"245","width":"300","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
Det er mange metoder for å vurdere kroppsvekt på hest, også med formler som tar hensyn til for eksempel høyden til hesten og lengden fra bryst til halerot. Selv om bare brystmål er den enkleste metoden og ikke nødvendigvis gir den eksakte vekten, så er det en god indikator og et godt supplement til holdvurdering.
[[{"fid":"56187","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Ifølge Lisa er vektmålebåndet en unøyaktig målemetode, men den er allikevel veiledende.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Ifølge Lisa er vektmålebåndet en unøyaktig målemetode, men den er allikevel veiledende.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""}},"attributes":{"height":"215","width":"323","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]
Det er mange hester på beite i Norge på sommeren, og de legger vanligvis ganske mye på seg. Siden forsøket viste at det vil ta ganske lang tid å få hesten ned i vekt etter beiteperioden, vil det i realiteten ikke være så lenge igjen til neste beitesesong. Forsøket til Lisa viser at det derfor er viktig å holde kontroll på fôringen gjennom vinteren og vite hvor energirikt fôr hesten får.
<h4>Metoder for å analysere fordøyelighet</h4>
Grovfôr er hestens viktigste fôr, og det er det den får mest av. Derfor er kunnskap om energiinnholdet og fordøyeligheten av grovfôret viktig. En av de beste måtene å bedømme hvor mye energi det er i fôret på, er å se på fordøyeligheten. Det har masterstudent Mari Terese Hoffgård gjort med tre forskjellige metoder gjennom hele vekstsesongen.
Mari er fra Hadeland og utdannet seg til ridelærer på Starum. Etter noen år fant hun ut at hun ville gå dypere på tema hest og også andre dyr, og da ble det naturlig å begynne på studiet i husdyrvitenskap ved NMBU.
Ved siden av å analysere fordøyelighet av graset har målsettingen i masteroppgaven til Mari vært å sammenligne måling av fordøyelighet med tre forskjellige metoder.
Å måle fordøyelighet på den mest korrekte måten er å ha en total oppsamling av alt som kommer ut av hesten. Det er både tidkrevende og tungvint. Men med de blindtarmsfistulerte hestene på NMBU er det mulig å måle fordøyelighet på andre måter.
─ Muligheten for å gjennomføre fordøyelsesforsøk med blindtarmsfistulerte hester er veldig liten rundt om i verden, fordi det er svært få steder det finnes blindtarmsfistulerte hester. Derfor er det viktig å jobbe med alternative metoder og standardisere dem til fordøyelseforsøk på hest, sier Mari.
Mari har sett på fordeler og ulemper med de tre metodene og sammenlignet dem.
─ Jeg brukte in sacco metode, en posemetode, hvor små poser med fôret som skal testes ble lagt inn i blindtarmen på hesten. Etter en tid ble posene tatt ut og jeg så da hvor mye fôret som var nedbrutt og hadde forsvunnet fra posen, sier Mari.
Metode nummer to var Daisy inkubering, en metode hvor posene med fôr og blindtarmsvæske fra hesten får inkubere, eller reagere med hverandre, sammen med en bufferløsning i en glassflaske. Den tredje metoden heter gassproduksjon, og går ut på å måle gassproduksjonen fra glassflasker med fôr, blindtarmsvæske og bufferløsning.  Det er mulig å bruke denne metoden fordi det er en god sammenheng mellom gassproduksjon og fordøyelighet. [[{"fid":"56188","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Mari ved daisy inkuberingskammeret. I hånden holder hun en av flaskene som brukes til gassproduksjons målinger.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Nana Wentzel Thorringer","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"3":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Mari ved daisy inkuberingskammeret. I hånden holder hun en av flaskene som brukes til gassproduksjons målinger.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Nana Wentzel Thorringer","external_url":""}},"attributes":{"height":"226","width":"301","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3"}}]]
─ In sacco metoden er den mest korrekte, fordi fôret er jo inne i hesten og blir påvirket av det som skjer i hesten. De to andre metodene skjer på et laboratorium, og vi går kanskje glipp av effekter som finnes inne i blindtarmen på hesten, sier Mari.
Men resultatene viste at det er stor sammenheng mellom metodene.
─ Laboratoriemetodene er i bruk i forskningsmiljø rundt om i verden, men det mangler standardiserte prosedyrer, og teknikkene blir brukt litt forskjellig. Da er det ikke mulig å sammenligne resultater fra forskjellige forsøk.
Mari er den første som har sammenlignet alle de tre metodene. Selve laboratoriemetodene er velkjente metoder og er mye i brukt for eksempel i drøvtyggerernæring, men på hest ligger metodeutviklingen litt etter.
<h4>Ikke behov for tidlig slått gras til hobbyhesten</h4>
Det er sukker i grovfôr og mengden variere gjennom vekstsesongen. Det er mest sukker på våren og høsten. Det er velkjent at hesten kan reagere på sukkeret ved å få ulike sykdommer, hvis sukkernivået er høyt nok og hesten ikke tåler sukker. Flere overvektige hester har for eksempel problemer med å regulere blodsukkeret.
─ Det finnes ikke så mye forskning på dette, men det er koblinger mellom sukkernivå i fôret og sykdom, sier Mari.
Mari høstet og analyserte fôrprøver fra åtte høstetidspunkt i løpet av vekstsesongen. Ikke overraskende fant Mari at tidlig slått grovfôr er mye mer energirikt og har høyere fordøyelighet enn sent høstet gras.
─ Jeg fant ut at tidlig grovfôr er veldig energirikt og har veldig høy fordøyelighet, nesten like god som kraftfôr.
Utover i vekstsesongen reduseres fordøyeligheten, proteinmengden faller, det blir mer fiber og lignin i graset.
─ Med større kunnskap om fôret blir det lettere å fôre hesten med grovfôr som er tilpasset hestens behov. Vi trenger ikke gi tidlig slått gras til hobbyhesten. Det er så energirikt at det er bedre å bruke det til aktive hester i trening, sier Mari.
<h4>Alternative fôrmidler til hest</h4>
Tørkesommeren 2018 var en påminnelse om det kan bli dårlig tilgang på grovfôr, og at alternative fôrmidler også til hest bør kartlegges. Det har tidligere stipendiat Nana Wentzel Thorringer gjort i doktorgraden sin.
[[{"fid":"56189","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Lars og Nana kjenner hverandre godt etter at Nana har vært stipendiat og i stallen i tre år. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"4":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Lars og Nana kjenner hverandre godt etter at Nana har vært stipendiat og i stallen i tre år. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""}},"attributes":{"height":"270","width":"367","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"4"}}]]
Nana er opprinnelig fra København, og etter utdanningen innen husdyrvitenskap ved blant annet København universitet tok hun fatt på en doktorgrad ved NMBU.
Før Nana kom så langt at hun kunne teste de alternative fôrmidlene, så måtte hun prøve ut om metoden hun hadde valgt til fordøyelsesforsøket passet.  
─ Metoden heter mobile poser og med de blindtarmsfistulerte hestene kunne jeg måle fordøyeligheten av de forskjellige fôrmidlene i forskjellige deler av hestens fordøyelse, sier Nana.
Metoden går ut på at små poser fylles med en mengde av fôret. Selv om det er fôr i poser er ikke det samme som in sacco metoden som Mari brukte. Posene ble så lagt enten i magen eller direkte i blindtarmen på hestene. Den vandrer gjennom fordøyelsessystemet og plukkes så ut enten av blindtarmen eller av hestemøkka. Innholdet i posen analyseres så for å finne ut hvor mye som er fordøyd.
I et pilotforsøk ble mobile poser med fôr sammenlignet med det hun fant ved total oppsamling av alt som kom ut av hesten.
[[{"fid":"56190","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"En modellhest med utstyret som brukes til total oppsamling av gjødsel og urin.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"5":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"En modellhest med utstyret som brukes til total oppsamling av gjødsel og urin.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""}},"attributes":{"height":"246","width":"281","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"5"}}]]
Nana fant ut at posemetoden var en veldig bra måte til å estimere fordøyelighet på, og at den er veldig nøyaktig når posene samles opp på rette tidspunkt.
[[{"fid":"56191","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Nana fyller fôrmidlene som skulle testes i de små posene. Hun laget alle posene selv, i alt 826 poser ble brukt til forsøkene.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"6":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Nana fyller fôrmidlene som skulle testes i de små posene. Hun laget alle posene selv, i alt 826 poser ble brukt til forsøkene.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"6"}}]]
─ Jeg testet ut flere forskjellige fôrmidler for å se om de kunne erstatte høy. Og det fant jeg ut at de kan, sier Nana.
De alternativene Nana prøvde var høy, luserne-pellets, gress-pellets, havreskall, betefiber og soyaskall-pellets.     
─ Hestene likte fôret godt, nesten like godt som høy, og det var ingen problem med fordøyelsen hos noen av hestene.
Men fôret ble energirikt, så det kan føre til en overvektsproblematikk. Havreskall viste lav fordøyelighet og betefiber og soyaskall høyst.
Ifølge Nana kan metoden også videreutvikles for å kunne bestemme fordøyelighet av flere forskjellige fôrmidler som samtidig blir gitt til hestene.
<h4>Veien videre for de tre</h4>
Nå er Nana ferdig med doktorgraden sin, og etter å ha fått jobb i et fôrfirma, har hun nå flyttet tilbake til Danmark.  Lisa tar en fot i bakken og har fått jobb i forsøksfjøset på NMBU, og har tenkt å ta noen fag på masternivå mens hun jobber. Drømmen er å jobbe med hest som i dyreassisterte aktiviteter som Grønn omsorg.
Mari jobber nå på en vitenskapelig artikkel basert på resultatene fra masteroppgaven, og ser seg om etter en jobb hvor hun kan jobbe med husdyrvitenskapelige problemstillinger i ernæring. For selv om det i veldig mange år har vært forsket mye på ernæring av de andre husdyrene våre, er det fortsatt mye vi ikke vet om ernæring på hest.
─ Jeg tror det blir veldig viktig i fremtiden, sier Mari.
<h4>Forsøksgården Ås gård på NMBU</h4>
NMBU har unike forsknings- og undervisningsfasiliteter på forsøksgården, og Ås gård er i gåavstand fra Campus, noe som gjør det lett for studentene å være med i forsøkene som foregår.
NMBU har hatt blindtarmsfistulerte hester i over 20 år, og er det eneste stedet i Europa som har mulighet til å studere hestens fordøyelse så inngående. Undervisningen er forskningsbasert, som betyr at de vitenskapelig ansatte både forsker og underviser, så her lærer studentene siste nytt.
I tillegg er studentene involvert i forskningsprosjekter og de har sine egne prosjekter slik som Lisa, Mari og Nana. Forskningsfasilitetene gjør det også attraktivt å være stipendiat på hest på NMBU, og interessen er stor blant stipendiater fra mange steder i verden for å ha et opphold ved hesteavdelingen på Ås gård.  [[{"fid":"56192","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"God stemning i stallen. Fv. leder for forskningen på hest ved NMBU, forsker Rasmus Bovbjerg Jensen, Lars, Nana, Mari, Lisa og stallmester Mette Henne.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"7":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"God stemning i stallen. Fv. leder for forskningen på hest ved NMBU, forsker Rasmus Bovbjerg Jensen, Lars, Nana, Mari, Lisa og stallmester Mette Henne.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"7"}}]]
Og hestene, de har det som hester flest. De småkrangler litt på sin daglige tur inn og ut av luftegården, og de skal på beite hele sommeren. Stallmester Mette Henne sørger for at selv om de er i forskningens tjeneste med sin fordøyelse, så har de gode og lange liv.
<div class="factbox">
 
 
 
Prosjektene er finansiert av:
<ul>
<li>Lisa: NMBU</li>
<li>Mari: prøvene kommer fra prosjekt finansiert av  «STIFTELSEN HÄSTFORSKNING ─ Finansierar hästforskning i Sverige och Norge»</li>
<li>Nana: PhD finansert av NMBU, prosjekt finansert av Felleskjøpet</li>
</ul>
</div>

Bilde7.JPG

Seniorrådgiver

jannbr

På NMBU finnes Europas mest avanserte forskingsfasiliteter for ernæringsforskning på hest