Professor Marie Steen har en imponerende karriere innen landbruksøkonomi og et stort engasjement for å utforske komplekse spørsmål knyttet til råvaremarkeder, bærekraft, og økonomisk beslutningstaking. Steen har i over tre tiår dedikert forskning og undervisning ved Handelshøyskolen NMBU, og har bygget en imponerende publiseringsportefølje.
- Marie Steen er en utrolig dyktig fagperson, som er høyt verdsatt av både studenter og ansatte på Handelshøyskolen NMBU. Det er en del av Handelshøyskolen sin strategi å forbedre kjønnsbalansen blant våre professorer, derfor er det ekstra stas å kunne gratulere Marie med professor tittelen! Sier dekan Casper Claudi Rasmussen.
Marie Steen gir her et innblikk i sin akademiske reise, fra de tidlige dagene ved Norges Landbrukshøgskole til hennes nåværende forskning av klimaendringenes innvirkning på verdens råvaremarkeder:
Bakgrunn
Jeg vokste opp på Nordvestlandet (Kristiansund), men har bodd i Ås siden 1982. Jeg har fire voksne døtre.
Hva var begynnelsen på din studievei?
Jeg hadde alltid ønsket å studere noe med planter ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) som det het den gang. Den gangen var det krav om praksis, og det gjorde at jeg tok grunnkurs og agronomkurs ved Gjermundnes Landbruksskole. Deretter studerte jeg plantevitenskap ved NLH og ble sivilagronom i 1986. Etter et kurs i hagebruksøkonomi oppdaget jeg at økonomi og biologisk produksjon var en spennende kombinasjon, og derfor søkte jeg, og fikk, stipend fra Forskningsrådet for å ta en doktorgrad i landbruksøkonomi. Jeg har også hatt flere studieopphold i USA og har en MSc i landbruksøkonomi fra University of California, Davis. Jeg begynte i fast vitenskapelig stilling i Landbruksøkonomi, ved Institutt for Landbruksøkonomi ved NLH (den nåværende Handelshøyskolen NMBU) i 1993.
Forskning
Min doktorgrad handlet om bedriftsøkonomiske beslutninger innen produksjon og handel med blomster, med spesielt fokus på handel, priser, prisprognoser og risikostyring. Etter stipendperioden jobbet jeg som forsker på et prosjekt om etterspørsel etter grønnsaker i Norge.
Etter hvert fikk jeg en interesse for råvaremarkeder utover blomster og grønnsaker. Råvaremarkedsanalyse er nært knyttet til finans, siden disse markedene integrerer fysisk handel med handel med derivater som futures og opsjoner som kan brukes som instrumenter i risikostyring. Dette er, enkelt sagt, handel med kontrakter for framtidig levering der prisen fastsettes i dag. Flyselskap kan kjøpe drivstoff i dag for levering neste år og bønder kan selge hveten mange måneder før avlingen er i hus til en pris som de vet allerede nå. På den måten kan man redusere risikoen for å måtte betale dyrt for flybensinen eller selge sin hvete med tap. Det å forstå disse markedene, er en forutsetning for å kunne planlegge og styre risiko.
I 2013 publiserte jeg min første artikkel om råvaremarkeder i “Applied Financial Economics”. Denne artikkelen ble publisert i en periode med en intens debatt om såkalt “finansialisering” av internasjonale råvaremarkeder og var blant de topp 10 mest nedlastede artikler i denne journalen i 2013.
Akvakultur er en viktig sektor innen landbruksøkonomisk forskning, og det har derfor falt naturlig for meg å studere akvakulturøkonomi. Dette har resultert i flere publiserte artikler, hvorav en artikkel (med Landazuri-Tveterås, Øglend og Straume) som vant prisen for beste artikkel i “Aquaculture Economics and Management” i 2021.
Bærekraft er definert som strategisk fokus i undervisning og forskning ved NMBU. Bærekraft har også blitt et stadig viktigere tema i næringslivet, ikke minst innen sektorer som involverer naturressurser. Bærekraftsmålene grupperes gjerne i det vi kaller ESG, altså Environmental, Social og Governance. Min artikkel (med Moussavi og Gjølberg) "Is There a Relationship between Morningstar’s ESG Ratings and Mutual Fund Performance?" ble publisert i “Journal of Sustainable Finance and Investment” i 2019. Resultatene i denne studien indikerer at det kan være lønnsomt å vri investeringer i retning av europeiske selskaper med høy ESG-rating. Jeg har også flere andre artikler underveis i dette feltet.
Det siste forskningsområdet jeg har jobbet med så langt er effekten av klimaendringer på råvaremarkeder. Dette er et forskningsfelt med økende global betydning. Jeg har foreløpig publisert en artikkel i 2022, “Climate Change and Grain Price Volatility: Empirical evidence for Corn and Wheat, sammen med mine kolleger Olvar Bergland og Ole Gjølberg.
Undervisning og veiledning
Gjennom min tid på NMBU har jeg undervist mange ulike kurs i ulike fagområder her og andre steder. Jeg har veiledet rundt 60-70 masteroppgaver, og flere PhD-studenter. Eksternt har jeg vært sensor for kurs på BSc, MSc og PhD nivå, og for BSc og MSc oppgaver ved mange universiteter og høyskoler. Jeg har utviklet kurs som Operasjonsanalyse ved NMBU, og jeg har hatt en viktig rolle i å bygge opp kurset Råvaremarkedsanalyse sammen med kolleger. I begge disse kursene har jeg bidratt til innføring av PBL (Problem Based Learning) og nye former for studentevaluering. I kurset Råvaremarkedsanalyse er studentevalueringen basert på en kombinert vurdering råvarerapporter, blogger, studentenes forståelse av konsepter og markedsfunksjoner og til slutt en muntlig eksamen. Tilbakemelding fra studentene viser at en svært stor andel foretrakk denne aktiv lærings-tilnærmingen selv om det er mye mer arbeidskrevende, og at de lærte signifikant mer enn ved mer standard pedagogikk.
Opprykket til professor
Krav til professorkompetanse dreier seg primært om vitenskapelig publikasjon, det vil si å få antatt artikler i anerkjente vitenskapelige journaler. I tillegg stilles det krav om bred undervisnings- og veiledningskompetanse. Det er ikke snakk om en avgjørende ting, men å bygge sten på sten over lang tid.
Men det som har vært helt avgjørende for at jeg har lykkes i å bli professor er at jeg har hatt en mentor som har støttet meg og dyttet meg, og alltid har vært der når jeg har trengt det. Så all ære og tusen takk til min kollega gjennom mange år, Professor emeritus Ole Gjølberg.
Hva ved din forskning er med å skape en mer bærekraftig verden?
I tillegg til min forskning på bærekraft beskrevet over, har jeg de siste årene forsket på internasjonale råvaremarkeder, spesielt mat- og energimarkeder. Det å bidra med forskning til å forstå hva som driver internasjonale råvarepriser og sammenhengen mellom disse mener jeg er et bidrag til å utnytte råvarer på en mer bærekraftig måte.
Hva inspirer og engasjerer deg for videre forskning?
Det dukker stadig opp nye utfordringer for økonomiske beslutningstakere. Verden forandrer seg raskt, og bærekraftige virksomheter er avhengig av å forstå hvordan små og store begivenheter påvirker hva som er fornuftig.
Effekten av klimaendringer på ulike råvaremarkeder er et forskningsområde hvor det kommer til å trenges mye ny kunnskap framover, og hvor jeg har mulighet til å bidra, og gjerne sammen med noen av de mange flinke forskerne ved Handelshøyskolen NMBU.