Nina Askim Vatnes doktorgradsavhandling viser at flere varianter av Piscint orthoreovirus (PRV-1) kan forekomme samtidig i et område, og at synkronisert brakklegging kan være effektivt for å hindre smitte mellom generasjoner av fisk.
I norsk lakseoppdrett finner vi mange varianter av Piscint orthoreovirus (PRV-1), og de har ulik evne til å fremkalle sykdom. Nina Askim Vatne ønsker å øke kunnskapen om viruset for at oppdrettsnæringen skal kunne ta i bruk mer målrettede tiltak mot sykdommen.
Studier av genetiske varianter av viruset
Piscint orthoreovirus-1 (PRV-1) er et svært utbredt virus i norsk laksenæring og forårsaker sykdommen hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB). Det finnes forskjellige genetiske varianter av viruset, og de har ulik evne til å gi sykdom.
Nina Askim Vatne har undersøkt hvilke varianter som forekommer langs kysten av Norge og hvordan viruset kommer inn i sjøanleggene og sprer seg fra anlegg til anlegg. I laboratorieforsøk har hun studert hvordan viruset binder seg til fiskens røde blodceller, som er virusets målceller.
Sterkt sykdomsfremkallende virus mest vanlig i Nord-Norge
For å skaffe en oversikt over forekomsten av de ulike genetiske variantene av viruset, utviklet Askim Vatne og kollegene et nytt system for å gruppere PRV-1-varianter som er knyttet til hvor stor evne virusene har til å fremkalle sykdom, altså hvor virulente de er.
– Vi analyserte PRV-1 fra prøver fra norsk oppdrettslaks og fant flere varianter av PRV-1, med varierende grad av virulens. De høy-virulente variantene ser ut til å forekomme litt oftere i Nord-Norge, forklarer Askim Vatne.
Brakklegging er effektivt
For å finne ut hvordan viruset kommer inn i sjøanleggene og hvordan det spres mellom anleggene, analyserte forskerne PRV-1-postive prøver fra fem anlegg i et geografisk avgrenset område.
Før fisken ble satt ut, hadde alle anleggene ligget brakk en stund i en synkronisert brakklegging. Fisk i alle anleggene ble likevel smittet med PRV-1 i løpet av produksjonsperioden, men da forskerne sammenlignet prøvene fra samme område fra forrige produksjonssyklus, så de at det var få genetiske varianter som gikk igjen.
– Det tyder på at en felles synkronisert brakklegging er en effektiv metode for å forhindre at viruset sprer seg fra en generasjon fisk til den neste, sier Askim Vatne.
Smitte fra smoltstadiet og brønnbåter
Virusvariantene som ble funnet ved de fem anleggene, viste nært genetisk slektskap. Dette tyder på at smitten stammer fra få kilder.
– Resultatene tyder på at viruset kan ha kommet inn i dette området på grunn av smitte allerede i smoltstadiet og eventuelt fra brønnbåter.
Viruset binder røde blodceller
I en laboratoriestudie undersøkte Nina samspillet mellom PRV-1 og røde blodceller, som er en viktig målcelle for viruset.
Friske røde blodceller ble tilsatt blodplasma med PRV-1 fra infisert fisk. Viruset bandt seg til alle tilgjengelige røde blodceller i løpet av kort tid, uavhengig av hvilken genetisk variant det var. Det ble vist at virus protein σ1 var sentral for bindingen. Forsøkene viste at selv om viruset fra plasma bandt seg til og ble tatt opp av de røde blodcellene, ledet det i liten grad til replikasjon.
– Dette kan tyde på at røde blodceller, i tillegg til å være målcelle for PRV-1, bidrar til å fjerne PRV-1 fra blodet, forklarer Askim Vatne.
Nina Askim Vatne
Stipendiat