Malin Brimsholm har undersøkt mulige årsaker til at det oppstår røde og svarte flekker i muskulaturen hos atlantisk laks. Ribbeinsbrudd fremstår som en mulig årsak. Eksterne faktorer under oppdrettsforhold, og ikke genetisk bakgrunn, har trolig stor påvirkning på utviklingen av flekker.
Røde og svarte flekker i laksefileten er en stor utfordring for oppdrettsnæringen. I gjennomsnitt finner man slike flekker på 20 – 30 % av filetene, og det fører årlig til økonomiske tap på rundt 500 000 000 NOK.
Også et velferdsproblem
Den mørke fargen i de svarte flekkene skyldes melaninet i immuncellene som er til stede på grunn av betennelse.
– Røde og svarte flekker er tilstander av henholdsvis akutt og kronisk betennelse i skjelettmuskulaturen, og derfor er ikke dette bare et økonomisk spørsmål; det angår også helsen og velferden til fisken, sier Malin Brimsholm.
I sin doktorgradsavhandling har hun undersøkt flere mulige faktorer som kan gi melaninflekker hos atlantisk laks og regnbueørret. I tillegg har hun beskrevet en avvikende form for melanisering i laksens ytre, røde muskulatur.
Ribbeinsbrudd kan gi flekker
I den ene studien undersøkte forskergruppen om flekkene kan oppstå på grunn av skader på laksens ribben.
– Resultatene viste at ribbensbrudd og spesielle forandringer på ribbeinene kunne forklare noen av flekkene. Men vi fant også flekker på fisk uten ribbeinsskader, så det må også finnes andre årsaker, forklarer Brimsholm.
Eksterne forhold er en viktig faktor
Det er ikke observert flekker i villaks, så forskerne ville avdekke om denne forskjellen skyldes eksterne forhold eller genetisk påvirkning.
De holdt oppdrettslaks, villaks og en hybrider under identiske forhold fra yngelstadiet til de ble slaktet. Totalt 25-30% fikk svarte flekker, og det var ingen forskjell mellom de ulike fiskegruppene når det gjaldt hvor mange som fikk flekker.
– Dette tyder på at det er eksterne faktorer i oppdrettsnæringen som gjør at disse flekkene oppstår, sier Brimsholm.
Artsspesifikke forskjeller
Denne studien er den første som beskriver flekker i oppdrett av regnbueørret, som er langt mindre affisert av tilstanden enn laks.
Tidligere studier har vist at viruset PRV-1 trolig spiller en rolle i utvikling av melaninflekker. Hos regnbueørreten fant forskerne både PRV-1 og SAV i muskulaturen til fisken, men i motsetning til hos laks var de ikke i områdene med betennelse og flekker. Mikroskopisk hadde flekkene mange likhetstrekk hos begge artene, men en mer utpreget arrvevsdannelse ble sett hos regnbueørret.
– Driftsforholdene i lakseoppdrett og regnbueoppdrett er relativt like. Forskjellene vi har observert i vevsrespons og i påvirkning av virusinfeksjoner, er derfor trolig grunnet i artsforskjeller.
Beskriver sjelden observert tilstand
I tillegg til å påvise årsaksfaktorer har Brimsholm beskrevet en lite beskrevet tilstand der den røde skjelettmuskulaturen hos oppdrettslaks blir mørkere.
– Denne diffuse melaniseringen er en tilstand som sjelden oppdages fordi fisken vanligvis ikke blir flådd ved slakt, og den røde muskulaturen ligger like under skinnet, forklarer hun.
Forskerne så at denne melaniseringen lignet på de klassiske melaninflekkene i hvit muskulatur, med betennelse, arrvev og mørke celler. Forskjellen var at de ikke fant knuteformede granulomer, som kan oppstå som følge av langvarig betennelse.
– Dette kan skyldes de ulike egenskapene hvit og rød muskulatur har, sier Brimsholm
