Astrid Solvåg Nesse sin doktorgrad viser at matsopp dyrket på forurenset matavfall i liten grad tar opp forurensningen. Soppen bidrar også til å rense avfallet, og gjør det mer egnet for planteproduksjon etterpå.
Mineralgjødsel er en ikke-fornybar ressurs, og produksjonen bidrar til klimagassutslipp gjennom energikrevende prosesser.
– Bærekraftig forvaltning av gjødsel er essensielt, ikke bare for å forhindre overforbruk og miljøforurensning, men også for å sikre effektiv bruk av ressurser og redusere landbrukets karbonavtrykk, sier ph.d.-kandidat Astrid Solvåg Nesse ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Fra avfall til nyttig gjødsel
Et alternativ til mineralgjødsel er matavfall og avløpsslam, som begge er fulle av næringsstoffer. Når dette avfallet resirkuleres til landbruksjord, blir behovet for bruk av mineralgjødsel mindre. Det følger også med mye organisk materiale som er mat for jordorganismene og som er med på å bygge en god jordstruktur, og generelt øker jordhelsen.
– En risiko relatert til bruk av gjødsel resirkulert fra matavfall og avløpsslam er at forurensninger kan følge med på lasset, sier Nesse.
Potensielt skadelig for mennesker
Forurensningene kan tas opp av matplantene, lekke til elver og innsjøer, eller være giftige for småkryp og dyr som lever i og av jord. Slik forurensning kan utgjøre helsefarer både for mennesker og dyreliv.
Når næringskjeden blir forurenset, skades ikke bare den første organismen, men også mulig de påfølgende i næringskjeden, inkludert mennesker
– For avløpsslam er vet vi en del om hvilke forurensninger vi kan finne, og risikoen knyttet til disse, sier hun.
– Derimot vet vi lite om hvilke forurensninger matavfall potensielt kan inneholde.
Rester av medisiner
I sin doktorgrad har Nesse samlet inn behandlet matavfall og avløpsslam fra alle de offentlige biogassanleggene i Norge. I biogassanleggene brytes avfallet ned uten oksygen. Da produseres både energirik gass og et næringsrikt restprodukt kalt biorest. Bioresten kan brukes som gjødsel.
– Det mest overraskende var at bioresten fra matavfall kan inneholde nesten like mye rester av legemidler som biorest fra avløpsslam, sier hun.
Det er ikke ønskelig med rester av legemidler i vekstmedier, da plantene kan ta opp kjemikaliene.
«Evighetskjemikalier»
Nesse fant også PFAS-stoffer i bioresten. PFAS er en gruppe menneskeskapte kjemikalier som er veldig mye brukt i hverdagsprodukter. Du finner dem for eksempel i teflonpanner og vannavstøtende tekstiler. PFAS er svært stabile i miljøet, og har blitt kalt «evighetskjemikalier» fordi de bruker så lang tid på å brytes ned. Noen er også giftige og kan akkumulere i dyr.
– Generelt fant jeg høyere PFAS-konsentrasjoner i biorest fra avløpsslam enn i biorest fra matavfall, sier Nesse.
Dobbel bonus
Bioresten kan også brukes til å dyrke sjampinjong og andre matsopper i. Da er det viktig å ha kontroll på hvor mye av forurensningene i bioresten som ender i matsoppen. Nesses resultater viste at soppene tar opp veldig lite av både legemidler og PFAS-stoffer.
– En viktig oppdagelse var at mengden legemidler i vekstmediet sank betydelig over tid, sier Nesse.
Med soppdyrking følger det altså en «to-for-prisen av en»: Sopp som har vokst på forurenset biorest er trygg å spise, og bioresten blir samtidig mindre forurenset. Det gjaldt imidlertid kun for legemidler, og ikke for PFAS-stoffer.
– I neste fase kan vekstmediet, som nå er mindre forurenset, brukes til for eksempel planteproduksjon, avslutter hun.
Astrid Solvåg Nesse forsvarer sin doktorgradsavhandling "Forekomst av aktuelle organiske forurensninger i resirkulert organisk avfall, og deres skjebne i et sopp-produksjons-system" fredag den 16. februar, 2024.
Prøveforelesning og disputas er åpne for alle.