Yu-Fi Tuan, en anerkjent geograf og forfatter, underviste i et kurs kalt "Miljø og livskvalitet" i et kvart århundre. I løpet av dette kurset praktiserte han også feltreiser på en uvanlig måte. I sin artikkel nevner Yu-Fi Tuan at på det første møtet med studentene, forsøkte han å lette deres angst ved å si: "Føl dere komfortable, for dere har allerede oppfylt ett grunnleggende kurskrav, som er minst atten år med feltarbeid. Utfordringen nå er å gi mening til det dere har plukket opp i løpet av all den tiden."
Når studentene stilte spørsmål om referansen til "atten år," innså de snart at Tuan refererte til hele deres levetid. I hovedsak antyder han at hele livet deres var feltreiser, og de var i feltet, selv uten å være klar over det, observerte, opplevde livet sitt og engasjerte seg med miljøet sitt, selv om det ikke var gjennom formelle prosjekter. Det vil ikke være vanskelig å gjette tittelen på hans artikkel: "Livet som en feltreise," som antyder at ustrukturerte feltreiser gir en hyggelig opplevelse og muligheten for serendipite oppdagelser. Imidlertid er disse sjeldne og strukturerte feltreiser; på den annen side kan ustrukturerte feltreiser være mer effektive da de gir en organisert opplevelse, om enn med færre overraskende oppdagelser generelt (Tuan, 2001). I denne sammenhengen er studier av besøksovervåking og forvaltning avhengige av feltreiser for bedre å forstå besøkendes atferd og forbedre forvaltningen av natur- og friluftsområder. Disse studiene er viktige, selv om, som den kanadiske emeritusprofessoren Paul Eagles bemerket, "Hvis vi ikke kan vise fenomenet i tall, så eksisterer det ikke i en politisk og økonomisk sammenheng."
Som en del av denne innsatsen, sammen med en av mine veiledere, professor Andris Klepers, dro vi på en ekskursjon til Gauja nasjonalpark for å overvåke besøkende og utvikle økonomiske strategier for vedlikehold av de beskyttede områdene. I den bredere sammenhengen med vanlige årsakssammenhenger, har vi som mål å oppdage serendipiteten ved besøk og bekrefte vår eksisterende kunnskap fra litteraturen og tidligere feltstudier.
I Latvia, som i de fleste nordiske land, krever ikke nasjonalparkene inngangsavgift. Mens denne frihetspolitikken støtter tilgjengelighet, begrenser den også parkens evne til å generere selvbærende inntekter. Det er imidlertid sikkert at inngangsavgifter ikke er den eneste måten å generere inntekter på...
Under vårt besøk til det populære natur- og kulturarvstedet, utforsket vi et besøksenter som ligger nær den gamle sandsteinsgrotte og gjennomførte en kort samtale for å få ytterligere innsikt i besøksopplevelser og lokale forvaltningspraksiser. Besøksenteret, som ligger på en parkeringsplass mellom hovedveien og Gauja-elven, var vårt første stopp. Det har tilgang til Gutman's Cave (grotte), turstien og rekreasjonsområder. Denne beliggenheten fungerer som en parkeringsplass, og tar 2,50 euro for biler, 5,00 euro for minibusser og 7,00 euro for busser. Besøksenteret har en suvenirbutikk som tilbyr et utvalg av produkter, inkludert paraplyer, T-skjorter, småting og andre interessante gjenstander for turister, samt snacks, og gir gratis toalettfasiliteter. Et estimert antall på 1 660 kjøretøy besøkte stedet i oktober, 1 600 i januar, og 1 400 i juli. De fleste turistene ankommer med bil og betaler for parkering, mens lokalsamfunnet, som bruker området til lengre rekreasjonsaktiviteter eller turgåere fra fjernere steder, nyter gratis tilgang til området. I tillegg finnes det fire markedsboder ved siden av informasjonssenteret. Disse markedsbodene lar lokale selgere selge sine produkter til turister
Feltreiser er nødvendige ikke bare for observasjon, men også for overvåking og telling av besøkende, samt for å få en bedre forståelse av de lokale kontekstene hvor besøkene finner sted. Dermed samler forskere data for sine langsiktige vitenskapelige oppdrag eller prosjekter og foreslår løsninger på aktuelle problemer med forvaltning av besøkssteder og besøkstrømmer. De fleste tellere har egne batterier, som gjør at de kan operere uavhengig i en kort periode. De kan også laste opp dataene de samler direkte til forskerens datamaskininterface. Det er imidlertid ett problem der fysisk interaksjon alltid er nødvendig: de må installeres og flyttes til andre områder.
Det er derfor vi kjørte til Livlandsordens slott i Sigulda (hvor innvirkningen av offentlige arrangementer ble målt) og fjernet telleren der. Deretter kjørte vi til dens nye plassering, Mežmuiža-kildene. Kildene renner langs den steinete skråningen og danner en liten innsjø, som, i tillegg til sin visuelle tiltrekning, også er et populært sted for isbading om vinteren. Dette skjøre geomorfologiske området omfatter både offentlig og privat eid land, inkludert hus, og fremhever kompleksiteten i å forvalte naturområder og styre besøksstrømmer deretter.
Besøkstellinger kan være avgjørende for å bestemme besøksstrømmen til stedet og sammenligne den med andre steder i regionen. I tillegg har stedet lenge hatt en automatisk flytteller ved starten av stien, som brukes mer av turister, mens vinterbadere fra lokalsamfunnene kjenner til mulighetene for å nå stedet fra den andre siden. Dette vil tillate bedre segmentering av besøksstrømmer gjennom denne lille studien, og sammenligne resultatene fra de to tellerne. En av utfordringene med å installere telleren er å finne en passende plassering. Disse blir ofte referert til som "flaskehals"-steder, kjennetegnet ved en konsentrasjon av besøkende i en smalere del av stien. Et slikt sted bør ha klar synlighet for å kunne registrere personer; høyden må være tilstrekkelig for å unngå at dyr og mennesker blandes. På samme måte kan en stråleteller som er satt for lavt, telle hvert skritt som et separat besøk, noe som gir unøyaktige data. Til slutt kan snø blokkere sensorene, noe som også må tas i betraktning, i tillegg til sikkerhets- eller estetiske hensyn, osv. Etter at vi fant den rette plasseringen i feltet for telleren, installerte vi den over en liten trebro for å samle dataene for besøkende. Deretter etablerte vi en datatilkobling med programvaren og gjennomførte flere tester for å verifisere at den fungerer riktig.
Som siste stopp besøkte vi også Gauja Naturundervisningssenter i Sigulda. Slike sentre har som mål å utdanne folk om verdien av natur og økosystemer, og de når tusenvis av individer årlig gjennom ulike oppsøkende metoder. Senteret tar imot studenter og barn, og har mange informative tegninger og interaktive verktøy. De besøker også skoler og barnehager, og produserer TV-programmer for å utdanne publikum om naturen, med mål om å øke miljøbevisstheten og fremme miljøvennlige aktiviteter.
This is a notable example of how nature parks serve both to protect the natural environment and educate the public. It would also be important here to measure the return and impact of such centers on society. They provide a safe indoor gateway for children and their parents to experience nature up close and personally before being immersed in it.
This field trip provided valuable hands-on experience about Gauja National Park and visitor flow management. I found the opportunity to address the practical challenges of data collection through the use of counters and financial strategies practiced in the field, which expanded my theoretical knowledge.
Reflecting on this experience, we are reminded of Yi-Fu Tuan’s (2001) insightful view that “life is a field trip.” For Tuan, the value of a field trip lies in the lived experience and the potential to discover meaning in unexpected places. It is not only in structured data collection. Our experience is what turns observation into understanding. In this way, our journey echoed Tuan’s belief that experiencing the world consciously is itself a form of knowledge and perhaps the most meaningful kind. While referring to Paul Eagle's point: "If we can't show this phenomenon in numbers, it doesn't exist in a political and economic context." A set of actions like this makes it much more convincing to influence policy or to demonstrate the public benefits of investing public money and using natural heritage assets responsibly.
#VIMAS #ViA #GNP #Latvia #MSCA