Doktorgradsarbeidet til Regine Victoria Holt viser at det å gi kyllinger ressursvalg for slikt som flere typer strø, kan ha gunstige effekter på kyllingenes velferd.
Slaktekylling og verpehøns er et av verdens mest tallrike produksjonsarter. De lever i flokker med opp mot flere tusen individer og i svært effektive miljøer. De opplever også ofte en del miljøforandringer i løpet av livet, som kan være veldig stressende og ha negativ virkning på velferden. Muligheten til å kunne gjøre ressursvalg vil kunne dempe stresset, da kyllingen eller høna raskere tar seg inn igjen og bedre klarer å håndtere stressende situasjoner.
─ Det kan også gjøre at individer i flokken som muligens har andre preferanser enn gjennomsnittet, kan bli mer fornøyde med sitt miljø, sier Holt.
God dyrevelferd inkluderer også positive opplevelser
Historisk har arbeid med forbedring av dyrevelferd fokusert på å fjerne eller minimere årsaker som resulterer i negativ velferd som skader, sult og isolasjon. Men mange land har nå kommet til et punkt hvor slike tiltak er inkludert i lover og forskrifter, og har begynt å innse at god dyrevelferd må også inkluderer positive opplevelser.
Å tilby valg kan være en mulighet til å gi dyr en følelse av mer kontroll og frihet. Ved å tilby ressursvalg, som kan defineres som det å tilby ulike versjoner av samme type ressurs, for eksempel flere ulike strø typer, har individer også mulighet til å velge den ressurstypen de foretrekker. Ifølge Holt kan det gjøre produksjonsmiljøer mer komplekse og interessante for individene som lever der.
─ Når vi lot to flokker med slaktekylling på en kommersiell gård boltre seg i syv ulike strøtyper fra de var en til fire uker gamle, så vi at ulike strøtyper var foretrukket for ulike atferder. Vi fant også at «friskheten», med rent, mer heterogent strø, var foretrukket for aktive atferder som undersøkelse og/eller spising og strøbading.
Ressursvalg gir mer positiv, selvpleiende og mindre aggressiv atferd
Verpehøns som vokste opp med ressursvalg lekte mer enn de som vokste opp i et mer standard, men fortsatt bra miljø uten resursvalg, kun en type strø og vagle. For kyllinger lekeslåss, klatrer og har «løpe etter» leker, akkurat som mange andre dyr.
Høner med ressursvalg strøbadet også mer da de ble eldre, noe som er anerkjent som en positiv selvpleie. De hadde også mindre aggressiv atferd og fjærplukking mot andre høns da de ble voksene. I tillegg hadde høns som levde i miljøer med ressursvalg i midten av deres oppvekst (uke 5-15) mindre skade på fjærdrakten og tyngre kroppsvekt enn de som levde uten ressursvalg i samme periode.
Selv om fordelene av ressursvalg må vurderes opp mot andre praktiske vurderinger, som for eksempel kostnad og hygiene, tror Holt at ressursvalg kan være relativt enkelt å implementere i nåværende produksjonssystemer uten store inngrep.
Denne doktorgraden er et godt bidrag til kunnskap om hvordan nivået av god dyrevelferden med enkle midler kan økes til positive opplevelser, og langt høyere enn å minimere negativ atferd og negative konsekvenser.
Regine Victoria Holt forsvarer 20. oktober ved NMBU sin avhandling «Selektive kyllinger: Kyllingens livskvalitet er et spørsmål om valg»
English title of the theses:
“Choosy chicks: Chicken life quality is a matter of choices"
Norwegian title of thesis:
"Selektive kyllinger: Kyllingens livskvalitet er et spørsmål om valg"
Evaluation committee:
Prof. Janice Marie Siegford, Michigan State University
Senior Scientific Officer Stephanie Anna Francina Buijs, Agri-Food and Biosciences Institute
Prof. Øyvind Øverli, NMBU
Supervisors:
Main supervisor: Prof. Ruth Newberry, NMBU
Co-supervisor: Researcher Judit Vas, NMBU
Co-supervisor: Prof. Inger Lise Andersen, NMBU
Co-supervisor: Prof. Linda Keeling, Swedish University of Agricultural Sciences
Co-supervisor: Dr. Guro Vasdal, Animalia The doctoral thesis is available for public review.
For those who would like to have access to the thesis please send an e-mail to: phd-biovit@nmbu.no with the
name of PhD candidate