Å forstå og bevare kulturelle tradisjoner i jordbrukssamfunn er en viktig faktor for å sikre fremtidig matvaresikkerhet i både Etiopia og andre deler av verden.
Tsedal Wendmu er fra Mekelle i Etiopia. Gjennom en krevende periode med både borgerkrig og en global pandemi har hun forsket på faktorer som fremmer matvaresikkerhet i krisetider, i tillegg til andre utfordringer som for eksempel klimaendringer.
Wendmus forskning fokuserer på sorghum (også kjent som durra), en kornsort som er svært motstandsdyktig mot tørke. Sorghum er en av de fem viktigste kornsortene på verdensbasis og en viktig matressurs i halvtørre områder, som Tigray-regionen i Etiopia. Wendmu har dokumentert hvordan lokalsamfunnene bevarer ulike sorter av sorghum. Ulike befolkningsgrupper dyrker og deler spesifikke varianter, der hver sort er tilpasset gruppens kulturelle og miljømessige behov. Denne typen mangfold bidrar til å sikre regionens matforsyning selv under krevende klimaforhold.
Frødeling fremmer avlingsmangfold
Wendmus forskning viser at folkegruppene kunama og tigray i Tigray-regionen har ulike tilnærminger til dyrking av sorghum som springer ut fra deres kulturelle praksiser, ikke bare miljøforhold.
Kunamaene prioriterer sorter som modnes tidlig, for å sikre matforsyning i kortere vekstsesonger, mens tigrayene velger varianter som gir større avlinger eller har større aks. Disse preferansene gjenspeiler folkegruppenes tilpasning til lokalmiljøet og kulturelle praksiser gjennom mange generasjoner. For eksempel brukes spesifikke varianter til å lage nødvendighetsvarer som injera, et svampete, gjæret flatbrød som er svært vanlig i Etiopia.
– Valgene til de ulike gruppene bestemmer hvilke sorter sorghum som overlever og trives i hvert enkelt lokalsamfunn, forklarer Wendmu. Bøndene driver aktivt med frødeling, ofte innenfor sin landsby eller etniske gruppe. – Sosiale normer spiller en betydelig rolle her, sier frøforskeren.
– Frødeling er en dypt forankret praksis blant både kunamaene og tigrayene.
Bøndene lever etter prinsippet om at ingen skal nektes frø – en holdning som støtter både fellesskapsbånd og avlingsmangfold. Frødeling har ført til en sammensmeltning av genetiske egenskaper, ettersom varianter sprer seg og tilpasser seg forholdene der de sås.
Et levende frøhvelv
Wendmus forskning viser hvordan lokalsamfunnene opprettholder mangfoldet av sorghumvarianter gjennom en kombinasjon av kulturelle tradisjoner og kollektive handlinger. Ved å bytte frø gjennom uformelle nettverk styrker bøndene ikke bare avlingenes motstandskraft – de skaper også et levende frøhvelv som er mer tilpasningsdyktig enn et sentralisert, kontrollert frølager.
Denne praksisen har resultert i utviklingen av ulike sorghumvarianter med hver sine genetiske egenskaper, som fortsetter å være levedyktige, også i takt med at klimaet endrer seg.
Lokalkunnskap er avgjørende
Disse funnene understreker behovet for matvaresikkerhetsstrategier som anerkjenner og er forankret i lokal kunnskap og kulturelle praksiser. Heller enn å påtvinge bøndene ensartede løsninger, kan landbrukspolitikken dra fordel av å støtte deres egne frøsystemer og fremme nettverk som bidrar til mangfold. For sorghum kan dette bety å utvikle frøprogrammer som anerkjenner og bygger videre på dagens frødeling blant bøndene, eller å samarbeide med lokale ledere for å bevare jordbrukspraksiser forankret i lokalsamfunnet.
Hovedbudskapet i forskningen er som følger: Etter hvert som lokalsamfunn over hele verden må håndtere mer ekstremvær og økende etterspørsel etter mat, kan det å bevare kulturelle praksiser som støtter avlingsmangfold – som hos kunamaene og tigrayene i Etiopia – være en nøkkelfaktor i å bygge robuste, bærekraftige matvaresystemer for alle.
Tsedal Asres Wendmu forsvarer sin doktorgradsavhandling Biocultural diversity of sorghum in Tigray, Northern Ethiopia den 19. november i auditoriet til NMBUs Senter for klimaregulert planteforskning (SKP). Se nettsiden til arrangementet for mer informasjon.