Kronikk: Når gamlingene ikke slutter

I en kronikk publisert 31. mars skriver Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret og tilknyttet Skatteforsk, om en ny forskningsartikkel som studerer virkningene av flere eldre arbeidstakere. Pensjonsreformen fra 2011 innebar endringer av avtalefestet pensjon (AFP) slik at incentivene for å stå i jobb etter fylte 62 ble kraftig forsterket.

I forskningsartikkelen «Aging and labour productivity» undersøker Markussen sammen med Erik Hærnes, Tom Kornstad og Knut Røed effektene på bedrifter som ble direkte påvirket av økt yrkesdeltakelse av eldre arbeidstakere. 

Ved å sammenligne AFP-bedrifter med bedrifter uten AFP, som dermed ikke fikk en økning av eldre arbeidstakere grunnet AFP-endringene, finner de at:

• Pensjonsreformen fikk flere 63-67-åringer til å fortsette i jobb, i tråd med tidligere funn.
• Bedriftene ble ikke større, men at økningen i antall eldre motsvares av færre ansettelser av unge; nesten 0,8 færre unge for hver ekstra eldre.
• Lønnskostnadene øker og at produktiviteten, målt som lønnskostnader pluss driftsoverskudd, ser ut til å øke omtrent like mye som lønnen øker, men her er usikkerheten stor. En mulig tolkning er at eldre både tjener mer og er litt mer produktive enn yngre arbeidstagere.

Det drøftes også hvorvidt eldre og yngre arbeidstakere er komplimenter eller substitutter. Deles bedriftene inn i to ulike grupper, etter om eldre og unge forventes å være komplimenter eller substitutter, tyder det på at bedrifter med høy komplimentaritet fikk flere ansatte som følge av pensjonsreformen, mens der arbeidstakerne er substitutter førte den til færre nyansettelser.

Les hele kronikken i Dagens Næringsliv her.

Kronikken omhandler forskningsartikkelen «Aging and labour productivity», publisert i Labour Economics, skrevet av Erik Hernæs (Frischsenteret), Tom Kornstad (SSB), Simen Markussen (Frischsenteret og Skatteforsk), og Knut Røed (Frischsenteret og Skatteforsk).