Ni av ti kom ut med høyere samlet inntekt - pensjon og lønn - etter pensjonsreformen enn de ville hatt før reformen, viser en ny studie. Men ulikheten økte noe, skriver Simen Markussen.
I en kronikk i Dagens Næringsliv fredag 28. februar skriver Simen Markussen om studien «Pension reform and the efficiency-equity tradeoff: Impacts of removing an early retirement subsidy» i kronikken «Likhetens pris: Pensjonsreformen ga mer arbeid – i bytte mot økt ulikhet».
I studien har Markussen sammen med kollegene Asbjørn Goul Andersen og Knut Røed studert konsekvensene av at pensjonsreformen i 2011 endret AFP-ordningen. Endringene gjorde det mer lønnsomt for dem over 62 år, alderen hvor man kan motta AFP, å stå i arbeid.
Markussen skriver om hvordan disse endringene førte til økt sysselsetting, en sysselsettingsvekst som fordelte seg jevnt over ulike inntektsgruper. Det økte arbeidstilbudet førte til at ni av ti kom ut med høyere samlet inntekt etter reformen enn de ville hatt før reformen.
Samtidig viser Markussen og kollegaenes undersøkelser at inntektsulikheten blant dem over 62 økte noe etter reformen, noe som til en viss grad er uungåelig når man styrker incentivene til arbeid. For å bøte på denne effekten foreslår Markussen «å gjøre selve AFP-pensjonen mer omfordelende – altså mindre avhengig av inntekt. Det ville beholdt arbeidsincentivene og samtidig motvirket ulikhet».
Fakta
Abonner på nyheter fra Skatteforsk ved å melde deg på her.