Kosedyr, nærmere bestemt blekksprut-kosedyr, samt en duft av god espressokaffe preger kontoret til hjerneforsker Gaute Einevoll. En meter stor modell av DNA-molekylet er det eneste som vitner om her holder en ekte nerd til.
Einevoll er professor i fysikk, leder av forskningsgruppen for beregningsorientert biologi, og et av de sentrale medlemmene i forskningsgruppen for matematisk nevrovitenskap - alt sammen ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) ved Universitetet for Miljø- og biovitenskap (UMB).
Den store mattejobben
Fra og med i høst vil Einevoll og hans team være sentrale brikker i EUs store prestisjeprosjekt «Human Brain Project». Det skal gå over ti år, involverer nesten 80 internasjonale forsker-team og er beregnet til å koste ti milliarder kroner. Og det er ikke akkurat barnemat de skal i gang med. De vil forstå hvordan vår sinnrike hjerne fungerer.
Einevoll greier ikke helt å skjule sin stolthet over å være med, men virker helt trygg på at de skal klare oppgavene:
– Dette er vel noe av det største forskningsprosjektet EU noen gang har tatt initiativ til. Grunnen til at vi er blitt med er at vi er ledende på det å regne koblingen mellom aktiviteten i hjerneceller og de elektriske signalene som kan måles i og utenfor hjernen.
Einevoll legger entusiastisk ut om utfordringene med dette. For det første er de elektriske signalene i hjernen veldig svake, ca. 1/10000 volt mot de 220 volt vi har i stikkontaktene hjemme. For det andre kan man ikke sitte inne i hjernen til folk og måle; det må gjøres på utsiden. Da blir signalene som en kakofoni av impulser som må skilles fra hverandre og tolkes.
Målejobben skal imidlertid gjøres av andre. Einevoll og hans folk skal bruke matematikk til å beskrive hva nettverk av nerveceller i hjernen driver med.
– Meningen er å koble sammen kunnskap fra en rekke disipliner for å forstå hjernen bedre. Det er særlig tre ting som er utpekt som mål for forskningen: Å kunne helbrede nevrologiske lidelser som epilepsi, å forstå mer av hvordan vi tenker og å bygge bedre datamaskiner ved å herme etter hjernen!
Leken nerd
Grunnen til alle kosedyrene på kontoret til Gaute er likevel en nerd verdig og ikke tegn på et utpreget behov for å leke eller kose med tøydyr. Blekkspruter er nemlig de matematiske hjerneforskeres yndlingsdyr fordi de har så tykke nervetråder (1 mm tykk regnes som tykt i nevnte kretser). Det gjorde blekkspruter til perfekte forsøksdyr når elektriske signaler skulle måles og matematiske modeller konstrueres.
– Blekkspruter? De er hjerneforskeres nasjonaldyr, de, sier en smilende Einevoll.