Anniken Jerre Borge har utviklet en ny test og forbedret testregimet som brukes for å identifisere mædi-visna-smittede sauer. Det kan ha stor betydning for det nasjonale målet om å utrydde den dødelige sykdommen mædi.
Mædi-visna-virus (MVV) kan føre til sakte utviklende respirasjonsvansker og nevrologiske problemer hos sauer. Sykdommen kalles mædi når det er lungene som er rammet, og visna når viruset gir avmagring og nevrologiske tegn.
Dødelig sykdom
Mædi er en sykdom som finnes over nesten hele verden, og i Norge er det et mål om å utrydde den fra den norske sauepopulasjonen.
De fleste sauer som blir smittet vil ikke få noen synlige sykdomstegn, men for sauene som blir syke, er utfallet dødelig.
Viruset smitter hovedsakelig via melk og/eller lungesekret, og det kan ta flere år fra sauen blir smittet til den blir syk. Det kan også ta flere måneder fra et dyr blir smittet til man kan påvise det.
Falske testresultater
Anniken Jerre Borge ved Veterinærinstituttet har i sitt doktorgradsarbeid ved Veterinærhøgskolen, NMBU beskrevet, evaluert og forbedret det testregimet vi bruker for å overvåke sykdommen i Norge i dag.
– Det er flere egenskaper ved viruset som gjør diagnostisering vanskelig. Falske testresultater har tidligere gitt utfordringer i forbindelse med utbruddsoppklaring og den nasjonale overvåkingen av sykdommen, forklarer hun.
Viruset ble ikke oppdaget
I Trøndelag var det i 2019 et utbrudd av mædi for andre gang på 14 år. Analyser viser at virusene fra de to utbruddene var svært like.
– Det tyder på at viruset har sirkulert i sauepopulasjonen i Trøndelag i alle disse årene uten å ha blitt oppdaget. Det tydeliggjør at overvåkingen trenger forbedringer, sier Jerre Borge.
En viktig del av denne forbedringen gjelder testene som brukes for å påvise infeksjon.
- Vi må kunne stole på testene som brukes, og derfor er dette doktorgradsarbeidet av stor betydning for det nasjonale målet om å utrydde mædi, sier Jerre Borge.
Bør teste de eldste dyrene
Hvor mange dyr i en besetning som er smittet, kan variere mye. Jerre Borge har funnet at testregimet, altså hvilke tester som brukes og i hvilken kombinasjon de brukes, har mye å si for om både enkeltdyr og hele besetninger blir ansett som smittet med viruset.
– Siden kun et utvalg av dyrene testes i hver besetning, bør testingen fokusere på de eldste dyrene i besetningen. Da øker sjansen for å finne smittede individer, siden det kan ta lang tid fra dyret blir smittet til antistoffer kan påvises med testene.
Det finnes mange ulike kommersielle tester på markedet, og Jerre Borge har evaluert tre såkalte ELISA-tester.
– Jeg kom fram til at kombinasjonen av tester som brukes i Norge, bør endres. Ved å endre kombinasjonen av tester får vi blant annet forbedret sensitiviteten til testregimet uten at det går særlig utover spesifisiteten. Det vil si at dersom det fortsatt skulle være sauer med viruset i Norge, vil vi trolig kunne fange opp flere reelt positive dyr enn tidligere uten å øke forekomsten av falske positive dyr.
Har utviklet ny test
Hun har også utviklet en ny test som kan gjøre testingen både raskere og sikrere.
– Denne testen baserer seg på den norske virusvarianten, og har dermed potensial til å være enda bedre egnet til bruk i den norske sauepopulasjonen enn det kommersielle tester er.
Det kan ta flere år fra et dyr blir smittet til det blir sykt, og det kan ta måneder før det er mulig å påvise sykdommen. Det kan ta lang tid før symptomene oppdages, om de blir oppdaget i det hele tatt.
Håpet er at den nye testen skal kunne oppdage smitte basert på mindre antistoff i blodet enn dagens prøver.
De foreløpige evalueringene av den nye testen viser gode resultater, men det trengs videre evaluering før testen kan tas i bruk i overvåking av sykdommen.
