Et nytt, langsiktig grunnforskningsprosjekt skal løse problemet med hudsår hos oppdrettslaks ved å komme til bunns i hvorfor sårene ikke leges.
Sår og dårlig skinnhelse er et stort problem i oppdrettsnæringa, både med tanke på dyrevelferd og økonomiske tap.
– Det har dessverre vært et økende problem de siste årene. Økt bruk av mekanisk og termisk avlusning har bidratt til det. Slik håndtering gir småsår, og da kommer det lett bakterier inn og skaper infeksjoner som forverrer sårene, sier professor Øystein Evensen ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Årsaker og forebygging
Han leder forskningsprosjektet Deciphering the interplay between the ulcerome and wound healing processes in skin ulcers of Atlantic salmon for improved immune prevention, som er finansiert av Norges forskningsråd.
– Det dreier seg om å forstå de grunnleggende mekanismene knyttet til sårdannelse og sårheling. Vi vil komme til bunns i hva som forårsaker sår, hva som forhindrer sårheling og hvordan vi kan forebygge det.
Ta det onde ved rota!
Evensen leder Faggruppe for akvamedisin ved Veterinærhøgskolen og er opptatt av hvor viktig grunnforskning og basale forskningsspørsmål er for å løse mange av problemene i havbruksnæringa.
– Skal vi få bukt med dårlig fiskehelse og høy dødelighet, må vi forstå de underliggende problemene, eller rotproblemene.
– Vi må ta det onde ved rota, sier han.
Avgjørende med grunnforskning
Evensen mener næringa ikke alltid anerkjenner hvor avgjørende slik grunnforskning er.
– Det er klart vi trenger anvendt forskning, men det er viktig at vi ikke bare prøver å bøte på symptomer og løse akutte problemer etter hvert som de oppstår.
Han bruker det nye prosjektet som eksempel og sier at for å forstå hvorfor det er så høy forekomst av sår, må vi forstå hvordan sårene oppstår og utvikler seg og hvordan denne prosessen kan forhindres eller bremses. Og ikke minst, hva som hindrer at de naturlige prosessene knyttet til sårheling ikke kommer i gang.
– Må forstå de grunnleggende årsakene
Vanligvis ligger superiorgraden på norsk oppdrettsfisk, altså fisk uten sår eller andre kvalitetsfeil, på rundt 90-95 prosent, forteller Evensen.
– I fjor var den i perioder nede i 50 prosent. Vaksiner som ikke virket, inntog av nye bakterier, mye avlusing og kaldere vann bidro til dette, men hvis vi forstår mer av de grunnleggende årsakene til at sårene oppstår og vedlikeholdes, kan vi antakelig redusere forekomsten.
Hvorfor leges ikke sårene?
Evensen sier det mest essensielle forskningsspørsmålet er hvorfor laksens sår ikke heles.
– Når vi er friske, heles sår enkelt, men bakterielle infeksjoner forsinker eller hindrer dette. Hva er det som skjer i kroppen da? Gir bakteriene signaler lokalt i huden og i det underliggende vevet som gjør at såret vedlikeholdes og gjør at kroppen ikke kommer i gang med helingsprosessen?
Prosjektet kombinerer ekspertise innen bakteriell biologi, fiskeimmunologi og vaksineteknologi, og er et samarbeid mellom Veterinærhøgskolen og Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU, ved professor Gustav Vaaje-Kolstad.
– I dette tverrfaglige samarbeidet får vi utnyttet den komplementære kompetansen ved de to fakultetene. Ved å kombinere innsikt fra veterinærmedisin og bioteknologi kan vi få innsikt både i bakterienes egenskaper og samspillet mellom bakteriene og den infiserte fisken, sier Evensen.
Vil bidra til mer bærekraftig praksis
Forskerne skal studere hvordan bakterier angriper og overlever i sår, hvordan laksens immunforsvar reagerer på infeksjon og hvordan man kan stimulerer de riktige immunresponsene for å få raskere sårheling.
Målet er å utvikle bedre forebyggingsstrategier, inkludert mer effektive vaksiner som styrker laksens immunforsvar.
– Hvis vi lykkes med å forstå disse mekanismene, kan vi bidra til å redusere forekomsten av sår, bedre fiskens helse og fremme en mer bærekraftig praksis i næringa.
Næringa trenger langsom forskning
Det nye prosjektet skal gå i seks år.
Evensen mener det er avgjørende for norsk havbruksnæring at Norges forskningsråd støtter større, langsiktige prosjekter, som adresserer grunnleggende biologiske mekanismer hos fisk.
– Grunnleggende forskning tar tid, og vi trenger den langsomme forskningen. Vet at Norges forskningsråd støtter slik forskning på fisk, legger de grunnlaget for at vi sikrer essensiell kunnskap for framtida.