Gøril L. Andreassens doktorgradsarbeid undersøker blant annet om den folkelige støtten til en miljøavgift kombinert med en subsidie er høyere enn hvis miljøavgiften innføres alene. Videre undersøker hun sammenhengen mellom firmabilordningen og husholdningenes bilhold.
Doktoravhandlingen handler om spørsmål som er viktige for det grønne skiftet i transportsektoren. Motstand mot miljøavgifter gjør det politisk vanskelig å innføre miljøavgifter på et høyt nok nivå. Et forslag til løsning for å overvinne denne motstanden er politikkpakker, altså å kombinere flere virkemidler. Ved hjelp av et nettbasert labeksperiment undersøker Andreassen sammen med Kallbekken og Rosendahl om folk anser det å kombinere en miljøavgift og en subsidie som mer akseptabelt enn en avgift eller en subsidie alene. De finner at oppslutningen om en kombinasjon av en miljøavgift og en subsidie er lik gjennomsnittet av støtten til de to virkemidlene alene. Å kombinere en avgift og en subsidie ser derfor ikke ut til å redusere motstanden mot miljøavgifter, annet enn gjennom å redusere selve avgiften. Å forstå hva som driver motstand mot miljøavgifter og hvordan dette kan motvirkes er sentralt for å kunne utvikle god og effektiv miljøpolitikk.
I tillegg til forskningen på støtte til miljøavgifter, utforsker Andreassen og Halse sammenhengen mellom tilgang på firmabil og husholdningenes bilvalg. De undersøker om folk som jobber i firmabilyrker og bytter jobb til et firma som tilbyr firmabil til sine ansatte øker bilholdet sitt mer enn de som jobber i firmabilyrker og bytter jobb til et firma som IKKE tilbyr firmabil til sine ansatte. De finner at å få tilbud om firmabil er assosiert med en økning i antall biler i husholdningen med 9 prosent. Gruppen som får tilbud om firmabil har imidlertid også høyere lønnsvekst enn kontrollgruppen etter jobbskiftet. Vi kan derfor ikke tolke firmabilordningen i seg selv som årsak til økningen i antall biler, men at det er en korrelasjon. Det er stor forskjell på korrelasjon og årsak. Annen forskning på hvor mye etterspørselen etter bil øker når inntekten øker (den såkalte inntektselastisiteten) tyder på at en del av det økte bilholdet skyldes firmabilordningen, men dette kan vi ikke være sikre på.
Videre ser Andreassen og Lind på hvordan markedet verdsetter elbiler gjennom hele levetiden når teknologien forbedres fort. De undersøker om markedsverdien av elbiler, som er preget av rask teknologisk utvikling, synker mer over levetiden sammenlignet med bensinbiler, som representerer en moden teknologi. For å gjøre dette bruker de data fra finn.no, fra 2011 til juni 2021. De finner at elbiler faller raskere i verdi sammenlignet med bensinbiler. Dette ser ut til å være drevet av kjøretøyene med rekkevidde under 200-250 km. Deres hypotese er at det store prisfallet for elbiler først og fremst skyldes de store teknologiske forbedringene.
Til slutt undersøker Andreassen og Rosendahl hvilke faktorer som påvirker om myndighetene skal fremme en eller flere teknologier i en avkarbonisert veitransportsektor, og hvilken politikk myndighetene bør velge.
De undersøker dette teoretisk og numerisk gjennom en statisk, partiell likevektsmodell for veitransportmarkedet. De finner at en viktig faktor er hvor nære substitutter de forskjellige teknologiene er. Videre avhenger det optimale antallet kjøretøy av en teknologi av antall kjøretøy av den andre teknologien. Den optimale politikken inkluderer en subsidie av prispåslaget på lading og fylling, der påslaget er høyere jo mer nytten øker av flere stasjoner. Men siden det er flere mulige markedslikevekter, kan det være behov for ytterligere politikk for å unngå uønsket innlåsing.
Det er fortsatt mange viktige spørsmål knyttet til det grønne skiftet i transportsektoren. Andreassen jobber nå på Transportøkonomisk institutt, og her undersøker hun spørsmål som:
- Hva kjennetegner de som kjøper nye bensin- og dieselbiler i 2020 og 2021, og skiller de seg fra de som kjøper nye elbiler i 2020 og 2021?
- Hvordan endres reisemønstrene til folk dersom det legges høyere avgifter på bilkjøring i rushen, og dersom sykling og gåing subsidieres?
Disse spørsmålene jobber Andreassen med gjennom Forskningsrådsprosjektene Research project: APLANET - Transportøkonomisk institutt (toi.no)) og Prosjekt: CELECT - Transportøkonomisk institutt (toi.no)