Det er ikke mange med samisk opprinnelse som studerer veterinærmedisin i Norge. Én av dem er Ingrid Maria Jåma.
Ingrid Maria Jåma er sørsame fra Fosen, og snart ferdigutdannet veterinær. For tiden jobber hun på midlertidig lisens som kombipraktiker i Mo i Rana. I fremtiden ser hun for seg at hun skal hjem til Fosen og jobbe med produksjonsdyr og reinsdyr.
Ingrid Marias familie tilhører Åarjel-Fovsen Njaarke sijte (Sør-Fosen sijte) og driver med reindrift sammen med to andre familier.
– Det er ikke mye kunnskap om rein innen veterinærmedisin. Det har jeg tenkt å gjøre noe med, forteller Ingrid Maria.
Det er ikke mye kunnskap om rein innen veterinærmedisinen. Det har jeg tenkt å gjøre noe med.
Ingrid Maria Jåma
Ønsker seg mer forskningsbasert kunnskap om rein
– Mye av veterinærmedisin innen rein handler om sykdomsforebygging. Jeg mener det fremdeles gjenstår mye forskning, sier Ingrid Maria.
Selv om flere mener det er store kunnskapshull innen kunnskap om rein, finnes det noe forskning både fra Veterinærhøgskolen, NMBU, Sveriges Landbruksuniversitet og andre forskningsinstitusjoner. Blant annet forsker Veterinærhøgskolen på skrantesjuke, en alvorlig og dødelig sykdom hos rein, og i 2020 kom en forskningsrapport fra et norsk, svensk og finsk samarbeid om vinterfôring.
Hva betyr vindmøllene på Fosen for dyrevelferden?
Ingrid Maria er opptatt av hvilke følger klimaforandringene og naturtapet har for beitet til reinen, og hvilke sykdommer som kan spre seg med endret klima og adferd. Hun ser også at vindturbinene i reinens områder påvirker dyrevelferden for reinen.
– Vi ser at vindturbinene har en stor negativ påvirkning på reinens helse og velferd. Rein er dyr som krever store inngrepsfrie arealer med godt beitegrunnlag og fred og ro, noe som ikke lenger er der.
Akkurat vindmøllesaken på Fosen har Ingrid Maria Jåma vært veldig opptatt av. Familien har stått i en kamp mot vindmøllene i rundt 20 år. Selv har hun demonstrert og stilt opp i media for å belyse saken.
– Det har vært tøft, men samtidig er det fint at mange rundt meg har engasjert seg. Det betyr mye. Vi har fått mye støtte, også fra mine medstudenter, sier hun.
Født inn i reindrifta
Ingrid Maria forteller om en oppvekst der reindrift har vært med henne siden fødselen.
– Både identitet, kultur og språket er knyttet til reindrifta. Det er bærebjelken der jeg kommer fra, sier hun.
Historien om det samiske folket i Norge har et svart kapittel da samene ble tvunget inn i en fornorskningsfase som varte i omtrent 100 år fra 1850. Ingrid Marias bestefar snakket samisk som barn, men ble sendt på internatskole der han ble tvunget til å snakke norsk, og det samiske språket gikk tapt.
– Det var knyttet skam til det samiske i fornorskningsfasen. Vi mistet språket vårt den gangen, sier hun.
Nå forsøker både hun og søsteren å ta tilbake språket som en gang var morsmålet i familien.
Lite kunnskap om det samiske
Ingrid Maria mener mange nordmenn uten samisk bakgrunn har for lite kunnskap om det samiske folket, men at ansvaret ligger på skolen, og at den samiske delen av norsk historie har vært snakket lite om.
– Jeg tror mange har lært lite om samisk språk og kultur gjennom skoleløpet, så det er ikke rart at mye er ukjent for folk flest, sier hun.
Ønsker å feire Samefolkets dag litt hver dag
Sjette februar er samenes nasjonaldag i Norge. For Ingrid Maria er det en viktig dag. Flere år har hun vært på Rådhuset i Oslo og spist frokost, feiret med samiske venner og dratt på fest. Hun mener det er de små tingene som har stor betydning for en fin feiring på campus.
– Jeg setter pris på at NMBU henger opp det samiske flagget. Kanskje man også kan sette opp litt samiske fakta, sette samiske ord på tingene rundt oss, og kanskje servere litt samisk mat? Jeg synes også det er viktig å markere det samiske hele året, ikke bare rundt 6. februar, sier hun.