Forskere ved Veterinærhøgskolen, NMBU har gjennomført et pilotprosjekt for å undersøke behovet for en digital plattform dedikert til å forbedre dyrevelferden i norske husdyrproduksjoner.
– Tanken med en slik plattform var at bøndene kunne bruke den for å dele erfaringer og løsninger, sier førsteamanuensis Miriam Cohen.
– Den kunne være en støtte for produsenter som må gjøre stadige endringer for å imøtekomme nye offentlige krav og som ønsker å gjøre tiltak som er til det beste for dyrene, sier førsteamanuensis Camilla Kielland.
Vil dele verdifull kompetanse
De to forskerne er tydelige på at bøndene sitter på verdifull kompetanse om dyrevelferd og at det er de som oftest er best til å se praktiske løsninger. – Derfor har vi ønsket å gjøre deres kunnskap mer tilgjengelig for andre som står ovenfor lignende utfordringer, sier Kielland.
Pilotprosjektet, som er delvis finansiert av Bærekraftfondet, er kun en behovskartlegging blant norske storfeprodusenter for å undersøke deres beslutningsprosesser og bruk av digitale plattformer.
Økonomi er avgjørende
– Resultatene viste at respondentene har mange kilder til inspirasjon og løsninger, og de vet hvor de finner svar når de står ovenfor nye utfordringer. Det som eventuelt begrenser dem når det gjelder gjennomføring av tiltak er særlig økonomi, men også tid og interesse, forklarer Cohen.
Respondentene bruker ulike typer medier og plattformer til ulikt formål. Det er særlig fagblader, og da spesielt Buskap, og ulike Facebook-forum for landbruket som peker seg ut som kilder til nyheter og erfaringer fra andre produsenter.
– Mange foretrekker å ta direkte kontakt med kjente i eget nettverk når de søker råd, sier Kielland.
Positive til tiltak, men ønsker ikke ny plattform
Når det gjelder ideen om en plattform for å fremme dyrevelferd, var respondentene positive til tiltak som skal fremme velferden til dyrene, men de ønsker seg ikke «enda en plattform».
– Tilbakemeldingene vitner om en overveldende informasjonsoverflod allerede, sier Cohen.
– I stedet for en ny digital plattform ønsker de økt deltakelse fra veterinærer og andre fagpersoner på de plattformene som allerede finnes. Det vil kunne gi mer faglig tyngde til de diskusjonene og erfaringsutvekslingene som allerede skjer, sier Kielland.
Sårt tema
Respondentene ga også uttrykk for at dyrevelferd er et sårt område for mange, og de ønsker ikke å være eksponert for eventuell hets fra andre på en slik plattform.
– Flere mente også en slik plattform ikke vil fange opp de som trenger mest hjelp, nettopp fordi det er et så sårt tema. De som sliter mest, vil nok kanskje ikke oppsøke et slikt forum, forklarer Cohen.
Tanker om en mulig digital plattform
Planene om en egen velferdsplattform er foreløpig lagt på is, men forskerne har fått mange gode innspill dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt å gå videre med ideen.
– Vi har lært mye av dette prosjektet, sier Cohen.
Hun mener at dersom man skal lage en plattform, er det mest hensiktsmessig å se på mulighetene for en integrasjon med en allerede eksisterende plattform.
– Vi må unngå at folk må forholde seg til altfor mange ulike kanaler,
Siden økonomi ble trukket fram som det største hinderet for å gjennomføre endringer, mener forskerne at en eventuell plattform bør inneholde en funksjon som belyser de økonomiske insentivene.
–I tillegg bør den kobles opp mot en form for økonomisk kompensasjon, slik som gratis faglig rådgivning, slik at vi senker terskelen for å bruke den for de som trenger det mest, sier Kielland.
Pilotorosjektet VELDY er nå avsluttet, og oppsummeringen ble presentert fredag 31.05.24.
Den kan du lese her:
Prosjektgruppen har i tillegg til Camilla Kielland og Miriam Cohen bestått av Lars La Cour Poulsen og Magnus Frydenlund ved ARD innovasjon og Richard Tallaksen, designer hos Halogen AS.