Svarte flekker i laksefileten skyldes immunforsvarets reaksjon mot døde fettceller, viste forskning fra NMBU Veterinærhøgskolen i fjor. Nå skal forskerne finne årsakene til at fettnekrose oppstår og tiltak som forhindrer det.
Ved NMBU Veterinærhøgskolen har forskere jobbet med melaninflekker i laks i 20 år. I fjor gjorde de et stort gjennombrudd da de identifiserte døde fettceller, såkalt fettnekrose, som årsak til blødning og betennelse som gjør at disse flekkene oppstår.
Nå er de i gang med et nytt forskningsprosjekt der de skal undersøke årsakene til at fettnekrose oppstår.
Produksjonssykdom
– Vi ønsker å finne tiltak som kan redusere omfanget av røde og svarte flekker, sier førsteamanuensis Håvard Bjørgen, som leder prosjektet.
– Forskningen frem til nå peker på at de mørke flekkene er en produksjonssykdom som kan være avhengig av flere faktorer, slik som infeksjoner, suboptimale produksjonssystemer, ernæring og stress, sier professor Erling Olaf Koppang.
Siden flekkene oppstår på grunn av endringer i fettcellene, skal Bjørgen og Koppang sammen med professor og virolog Espen Rimstad ved Veterinærhøgskolen, studere ulike faktorer og tiltak som kan påvirke fettsammensetningen til fisken.
Fôrsammensetning og fettkilder
– Ernæring er sannsynligvis den viktigste årsaken til at de svarte flekkene får utvikle seg, og derfor skal vi samarbeide tett både med fôrprodusenter og lakeprodusenter, sier Koppang.
Sammen fôrprodusentene MOWI Feed og Skretting skal de avdekke hvilken betydning ulike fôrsammensetninger og fettkilder i fôret har når det gjelder utviklingen av fettnekrose.
– Vi skal gjøre både eksperimentelle fôrforsøk og se på betydningen av fôrsammensetningen sett opp mot sykdom, skader og håndtering av fisken ute i felt. Slike studier vil gi oss kunnskap om når i produksjonen det er grunn til å sette inn særskilte fôrtiltak, sier Bjørgen.
Skal trene fiskens muskulatur
I samarbeid med lakseprodusenten Bremnes Seashore skal forskerne undersøke hvilken effekt trening kan ha på fiskens fettmetabolisme.
– Studier på både mennesker og mus har vist at trening i tidlige livsfaser kan ha en positiv effekt på lang sikt. Vi skal la fisk i settefiskanlegg svømme i kar med strøm, slik at vi trener muskulaturen deres, og se om det har betydning for utvikling av røde og svarte flekker, forklarer Bjørgen.
Langsiktig grunnforskning har gitt resultater
Prosjektet er finansiert av FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
Koppang har forsket på laksenes immunceller, som produserer melanin, siden 2005, og prosjektene har kontinuerlig vært finansiert av FHF, og noen ganger også Norges forskningsråd.
– Resultatene våre viser hvor viktig det er med langsiktighet og kontinuitet i forskning, sier han.
Han legger vekt på viktigheten av mange års grunnforskning for å komme dit de har kommet nå.
– Grunnforskningen på betennelsesmekanismer og melaninproduksjon i laks har lagt grunnlaget for at vi nå kan bidra til å løse disse konkrete problemene gjennom anvendt forskning, i nært samarbeid med næringen.
Prosjektet FatSpot - Sammenhengen mellom fôr, skader, trening og endringer i fettvevet i røde og svarte flekker hos laks er et samarbeid mellom faggruppene anatomi og virologi ved NMBU Veterinærhøgskolen, MOWI, MOWI Feed, Skretting, Bremnes Seashore og Ellingsen Seafood.
Prosjektet er finansiert av FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
Prosjektet går fra 2025 til 2028.