Katter dreper millioner av fugler og pattedyr i Norge hvert år – hva kan du som katteeier gjøre?

I en nylig risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) undersøkes katters påvirkning på biologisk mangfold, spesielt deres jakt på fugler, små pattedyr og reptiler.

• Tiltak mot katters jakt

  Siden katten er en trussel mot det biologiske mangfoldet for noen arter, og også en risiko for dyrevelferden for mange av byttedyrene, har VKM sett på noen tiltak og om de har god effekt.

  • Begrense kattens tilgang på byttedyr ved å: kun holde katten inne, holde den inne om natten (som vil begrense jakten på fugler), begrense tilgangen til å gå fritt i nærheten av verneområder, bruke luftegård, innhegning eller lignende eller å gå tur med katten i bånd.
  • Begrense kattens jaktsuksess ved å: bruke bjelle (men det kreves mer kunnskap slik at bjellen optimaliseres med tanke på størrelse, lydstyrke, farge og form). Bruke elektronisk alarm som gir ut lyd hvert sjuende sekund. Begge metodene er usikre med tanke på hvor effektive de er.
  • Begrense kattens jaktsuksess ved å: Gjøre katten mer synlig ved bruk av kattespisesmekke eller fargerik krage. Begge deler har vist seg å ha god effekt, men på litt ulike dyr/fugler.
  • Begrense jaktadferden: Mer kjøtt i fôret er nevnt i rapporten, men her kreves mer forskning. Lek mer med katten slik at den får tilfredsstilt sin naturlige adferd.

  Tiltakene beskrevet over er tiltak for å begrense kattens jaktsuksess. Om de skal gjennomføres må være en totalvurdering også over kattens velferd. Hvis krage eller bjelle skal brukes, pass på at halsbåndet det er festet i er laget slik at det løses ut hvis det sitter fast. Kilde: Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

I Norge finnes om lag 800 000 katter i følge rapporten. Av dem er rundt 50-100 000 katter eierløse. Rapporten estimerer at disse kattene dreper et sted mellom 4 og 14 millioner fugler, 13 til 43 millioner pattedyr og mange insekter. Det er spesielt fugler som fra før er i fare for å bli utryddet som kattene er en trussel for. I tillegg er det alle fuglearter som lever, hekker eller spise på bakken som stær, gråspurv, grønnfink, gulspurv, hortulan, sanglerke, vipe, vaktel og åkerrikse som er spesielt utsatt.

Så hva kan du som katteeier gjøre? Rapporten går igjennom mange ulike tiltak og hva som kan ha god effekt, og hva som ikke virker.

Hjelper det å endre kattens fôr?

Et av forslagene i rapporten er en endring i kattens fôr til en diett som er rikere på kjøtt og uten korn. Dette skal kunne redusere kattens jaktlyst.

Veterinær og førsteamanuensis i ernæring, Nicole Frost Nyquist, har sett på forskningsartiklene som er brukt i rapporten.

– Konklusjonen om at et mer kjøttrikt fôr kan begrense kattens behov for å jakte, støttes av en studie som viser at katter på en slik diett viste mindre interesse for jakt. Det samme viser andre studier, forteller Nicole.

I sin gjennomgang av studien ser hun at den antyder at selv om ville byttedyr utgjør rundt 3-4 prosent av kattenes diett (med 96 prosent dekket av kommersielt fôr), jakter kattene muligens for å oppfylle behovet for mikronæringsstoffer, som vitaminer og mineraler, som ikke nødvendigvis er tilstrekkelig dekket av deres vanlige fôr.

Andre studier viser at andelen byttedyr i kattens diett kan variere avhengig av om de bor i mer landlige eller urbane områder, noe som ikke nødvendigvis reflekterer et direkte behov for å dekke ernæringsmessige mangler.

Mange kornfrie kattematprodukter inneholder andre former for stivelse, som poteter eller erter. Selv om fôret ikke inneholder korn, så vil andre stivelseskilder kunne påvirke det totale karbohydratinnholdet også i dietter med økt kjøttinnhold.

– Jakt er naturlig for katter

– Hvis man skal vurdere effekten av kattens oppførsel basert på endringer i fôret, så må man vite noe om hvordan kattens diett er sammensatt før og etter endringen. Det mangler den studien som er vist til her, forklarer hun.

Nicole forteller at det er også andre studier som poengterer at det grunnet store variasjoner i kattenes fôr ikke kan se statistisk signifikante forskjeller på jaktfrekvens, og det at huskatten ofte ikke spiser byttet sitt, og dermed ikke jakter for å overleve.

– Den naturlige jaktatferden hos katter er motivert av mer enn bare ernæringsmessige behov; det inkluderer også læring og lek. Morkatter lærer sine kattunger å jakte ved å starte med døde byttedyr før de introduserer levende bytte for å stimulere jaktinstinktene. For en katt kan ethvert objekt som ligner et lite byttedyr, enten det er levende eller ikke, trigge både predasjon og lek og er en del av kattens naturlige adferd, sier hun.

Trenger flere studier på fôrets betydning

Nicole forklarer at VKMs funn og de underliggende studiene gir viktig innsikt når vi skal forsøke å forstå hva vi kan gjøre for å hindre katter i å drepe så mange fugler og pattedyr. Men når det gjelder studiene om fôr, så er det høy usikkerhet rundt de faktiske effektene av dietten på jaktadferd.

– For å få en dypere forståelse og utvikle kostholdsanbefalinger som beskytter både dyreliv og kattens helse og velferd, er det nødvendig med ytterligere kontrollert forskning. Slik forskning bør undersøke sammenhengen mellom diettsammensetning, jaktatferd og generell helse hos huskatter, sier hun.