Offisiell åpning av Skatteforsk

Til åpningen kom Statssekretær i Finansdepartementet, Erlend Grimstad og Helfo-direktør Jan Mathisen, i tillegg til Skattedirektøren. Norad-direktør Bård Vegard Solhjell hadde sendt en videohilsen til åpningen. Disse representerte viktige samarbeidspartnere og bidragsytere til det nye senteret, og understrekte i sine innlegg betydningen av det faktagrunnlaget Skatteforsk bidrar med gjennom sin forskning på skatt og de ulike aktørenes tilpassing til skattesystemet.  

Skatteforsk har samarbeidspartnere som påvirker alle nivåer i samfunnet. Fra direktorater som iverksetter politikk og ivaretar brukere av offentlige velferdsgoder, til tallgrunnlag og fakta som utviklingsland bruker som faglig forankring i forhandlinger med de økonomisk sterkere landene på den internasjonale arena. Transparens, fordeling, tillit og en følelse av rettferdighet går igjennom på alle områder. Behovet for forskningsbasert kunnskap og analyser av store datamengder om vår tilpassing til ulike regelverk, er avgjørende for om politiske ambisjoner og føringer lar seg gjennomføre. Forskningsresultatene fra Skatteforsk vil derfor kunne ha stor påvirkning både nasjonalt og internasjonalt i årene fremover.

Bidrag til velferd og økonomisk utvikling

Curt Rice, rektor ved NMBU, var dagens konferansier og første gratulant. Han innledet med å si at en sunn offentlig sektor er grunnfjellet i et sterkt og rettferdig samfunn, både nasjonalt og globalt.  Myndighetene er avhengige av skatteinntekter for å opprettholde gode samfunn og god velferd. Skattepolitikken benyttes også for å påvirke menneskers og bedrifters adferd, blant annet for at de skal ta mer bærekraftige valg.  

Det er dermed en trussel for velferd, samfunnsbygging og økonomisk utvikling at både enkeltpersoner og bedrifter utnytter skattesystemene og unnlater å betale skatt, også innenfor gjeldende lovverk.

- Det er avgjørende at vi får mer faktabasert kunnskap om hvordan vi kan utforme en effektiv skatte- og avgiftspolitikk, som bekjemper skatteunndragelse og gir enkeltpersoner insentiver til å bidra gjennom skatteseddelen og dermed bidra til velferd og økonomisk utvikling, sa Rice.

Skatteunndragelse påvirker hele samfunnet

Annette Alstadseter kunne ta imot både lykkeønskinger og gjentatte bekreftelser på behovet for forskningen og kunnskapsgrunnlaget som Skatteforsk skal bidra med de kommende årene. Dette er også bakgrunnen for etableringen av senteret.

- Når forskere skal analysere data og foreslår ny politikk, møter forskere de samme problemene som Skatteetaten gjør når de reviderer, nemlig at de fleste datakilder kun dekker det som skjer i Norge. Dette på tross av at økonomien er global og penger og folk beveger seg over landegrensene. Derfor skal Skatteforsk samle inn og analysere data om bedrifter og enkeltpersoner, både i Norge og globalt.

- Vi må huske at økonomisk politikk ikke skjer isolert, men påvirker og påvirkes av det som ellers skjer i samfunnet, sier Alstadsæter.

Alstadsæter sammenligner forskning på skjulte formuer med detektivarbeid.
- På samme måte som en detektiv bruker bevis for å knytte sammen et åsted, utvikler vi nye verktøy for å for eksempel identifisere ulovlige pengestrømmer. Dette kombineres med andre data for å danne et helhetlig bilde av lovlige og ulovlige måter å unndra skatt på. Et eksempel på dette er Skatteforsk sitt arbeid med Dubai-lekkasjene.

 Skatteforsk skal også se på hvordan skatteunndragelse påvirker samfunnet ut over de tapte skatteinntektene.

-  Når bedrifter unndrar seg skatt, kan dette påvirke flere aspekter av virksomheten, fra lønningene de betaler, til deres vilje til å investere i korrupte land og deres ønske om å investere i grønn teknologi. For å forstå betydningen av skatteunndragelse i samfunnet, vil Skatteforsk se skatt i samband med de store globale utfordringene knyttet til ulikhet og klimaendringer.

Forskningsmiljø med internasjonale ambisjoner

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark foretok den høytideloge åpningen av Senter for Skatteforskning ved å overrekke Annette Alstadsæter en lommelykt som symbol på at senteret skal lete etter og lyse opp det andre forsøker å holde skjult.

Funnemark startet sitt innlegg med å fortelle hvor imponerende det er at Annette Alstadsæter og NMBU Handelshøyskolen i løpet av få år har bygget opp et senter for skatteforskning med internasjonale ambisjoner og gjennomslagskraft. For Skatteetaten er det viktig å ha offentlige diskusjoner om skatt og utforming av skattesystemet. Funnemark trakk spesielt frem at Alstadsæter har fått skatt og skatteunndragelse mer synlig i media og dermed satt skatt på agendaen i den offentlige debatten.

Skatteetaten må basere seg på kunnskap om hvordan ulike skatter og avgifter påvirker ulike aktørers tilpassing til skattereglene. De er derfor avhengige av mer forskning og bedre datagrunnlag for å utforme det fremtidige skattesystemet. Til gjengjeld sitter Skatteetaten på store mengder data, som forskere kan benytte for å undersøke skattetilpasning og endringer i skattebetaleres adferd. Skattedirektøren avsluttet derfor med å utrykke en stor forventning om at Skatteforsk vil fortsette å være synlige i den offentlige debatten og gi viktige bidrag til den internasjonale forskningen på dette feltet.

Skattesystem i samsvar med samfunnsutviklingen

Finansdepartementet har tradisjoner for å bruke forskning i sin utarbeidelse av sin politikk.

- Det er viktig at utviklingen av skattepolitikken er i samsvar med den øvrige samfunnsutviklingen, sa statssekretær i Finansdepartementet, Erlend Grimstad, i sitt innlegg. For skatteyterne må skattene oppleves som rettferdige, samtidig som utformingen av skattesystemet skal møte en rekke politiske mål. Det er derfor viktig at finansdepartementet har oppdatert og god kunnskap om hvordan skattene treffer og hvordan de ulike aktørene tilpasser seg. Samtidig må skattesystemet hele tiden utvikles, slik at det samsvarer med den øvrige samfunnsutviklingen nasjonalt og internasjonalt, endringer i markeder og fordeling av goder.

Tillitsbaserte velferdsgoder

Helfo-direktør Jan Mathisen etterlyste forsknings som kunne bidra til en effektiv forvaltning av de om lag 42 milliarder kronene de årlig betaler ut til sine brukere.  

- For Helfo er det avgjørende å utøve sitt samfunnsoppdrag mest mulig effektivt, og få mest ut av midlene, sa han i sitt innlegg. De offentlige etatene i Norge, som NAV, Lånekassen og Helfo, baserer i stor grad driften sin på tillit. Disse etatene sitter også med unike data om sine brukere. Forskning på disse dataene kan gi bedre beslutninger, utvikle bedre tjenester, gjøre tjenestene mer effektive og hindre misbruk. Dermed kan forskningen fra Skatteforsk bidra til å øke legitimiteten og gi mer forutsigbarhet i offentlige tjenester.

Fakta gir lavinntektsland gjennomslagskraft i forhandlinger

Direktør i NORAD, Bård Vegard Solhjell, la i sitt videoinnlegg spesielt vekt på at Skatteforsk sin forskning vil gi ny kunnskap og data som vil være spesielt viktig for lav- og mellominntektsland.  Forbedret og tilgjengelige data, vil gjøre myndigheter i lavinntektsland i stand til å utforme politikk på bakgrunn av fakta, eller som han selv uttrykte det «La fakta ha makta».

Lavinntektsland mangler innflytelse på internasjonale arenaer. Et bedre kunnskapsgrunnlag fra forskning kan bidra til en mer rettferdig utforming av internasjonale avtaler og derigjennom
bane vei for handel og vekst, og økte inntekter for lavinntektsland.