Slik vil forskerne stoppe neste pandemi før den får begynt

Covid begynte sannsynligvis med flaggermus, og flaggermus sprer også ebola. Malaria og denguefeber sprer seg med mygg. HIV stammer fra sjimpanser. En lang rekke livsfarlige sykdommer overføres fra dyr til mennesker. 

Insekter og pattedyr

I Thailand sitter NMBU-forsker Hans J. Overgaard og prøver å stoppe den neste dødelige sykdommen allerede før den smitter de første menneskene. – Det kan være virus, bakterier eller parasitter, og de kan komme fra ville dyr, buskap, mygg eller fluer, sier han.

Overgaard er medisinsk entomolog. Det vil si at han arbeider med insekter som overfører sykdommer. Han har jobbet spesielt med malaria og denguefeber. Egentlig skulle han startet opp et dengueprosjekt i Myanmar. Så ble det koronapandemi og statskupp og prosjektet ble kansellert. Pandemien gjorde ham i stedet interessert i hvordan og hvor pandemier begynner,

– Vi fokuserer på å forstå prosessen; hvordan selve patogenene kan hoppe over fra dyr til mennesker og hvilke prosesser som driver den overføringen. Da må vi først og fremst forstå området, sier han.

– Hva folk jobber med, hvor ofte de går ut i skogen, hvilke dyr de ser og hva slags buskap de har. Det blir en slags systemanalyse i ulike områder. 

Helselærere

Han snakker om prosjektet som har fått navnet PANDASIA. Her leder Overgaard forskere fra flere europeiske land og fra flere universitet i Thailand.

– Det er vanlig i Thailand at alle landsbyer har frivillige helsearbeidere som sprer informasjon til befolkningen. Vi skal jobbe nært med dem og prøve å forstå hvor flinke folk er til å forstå helseinformasjon, forteller han.

På engelsk heter det «health literacy». Hvor flinke er de til å forstå og utnytte helseinformasjon for å ta de beste beslutningene? Forskerne utvikler løsninger for hvordan de kan lære mer om hva som er farlig og om hvordan de kan beskytte seg. Det skal helst være mer og bedre informasjon enn bare «ikke spis flaggermus!». 

Rotteprøver og virustest

En annen del av PANDASIA-prosjektet blir å ta prøver av flaggermus, rotter, mygg, igler og andre arter, og også av jord, luft og vann. Prøvene skal vise hvilke virus som faktisk finnes i et område og hvilke dyrearter de finnes i. Samtidig skal forskerne ta blodprøver av mennesker.

– I laboratoriet skal vi teste hvor effektive virusene er til å infisere og utnytte menneskelige celler, forteller Overgaard. Der kan de også finne frem til nylige tilfeller av smitte fra den ene arten til den andre.

Forskerne planlegger også å lage en hurtigtest, omtrent som den som brukes for å teste covid. – Tester du positivt, får du den streken. På den måten kan vi teste befolkningen for hvilke virus som finnes i området, forteller han. 

Opplæring

Når dataene er samlet inn og analysert slik at det blir mulig å forutsi litt mer av hva som kommer til å hende, kan de spådommene formidles tilbake til de frivillige helsearbeiderne rundt i landsbyene i Thailand. – Vi skal ikke bare forstå hva som hender – vi vil også forandre noe, som Overgaard sier det.

I første omgang skal forskerne lære frivillige helsearbeidere noen steder, men ikke andre, og så sammenligne hvor stor forskjell det utgjør i «health literacy» i lokalbefolkningene.

– Vi forventer at de som får informasjon, har bedre helsekunnskap enn kontrollgruppene som ikke får det. Kombinasjonen av at vi har en systemanalyse der vi forstår hva som skjer i områdene, sammen med en slik intervensjon – det er selve lykketreffet med dette prosjektet, ifølge NMBU-forskeren.