Å delta på den 12th Visitor Monitoring and Management Conference (MMV12) på Camp Reinsehlen i Lüneburger Heath, i Tyskland, var en opplevelse som gikk ut over de vanlige rammene for akademiske arrangementer. Stedet, som er preget av rolige og imponerende landskap, var mer enn bare en kulisse - det påvirket aktivt læringsprosessen og bidro til en unik atmosfære av samarbeid og oppdagelse. Plassert borte fra forstyrrelsene i den nærliggende byen Schneverdingen, ble overnattings- og konferansefasilitetene våre integrert på en sømløs måte i landskapet, noe som skapte et ideelt miljø for både fokuserte diskusjoner og avslappede, uformelle samtaler.
Et av de mest overbevisende aspektene ved konferansen var muligheten til å lære om regionens historie om menneskelig samhandling med naturen. Lüneburger Heia har blitt formet over århundrer, med menneskelige aktiviteter som sauehold, beiting og jordbruk som har spilt en avgjørende rolle i å opprettholde det unike landskapet. Denne historiske konteksten ga dybde til våre diskusjoner om de moderne utfordringene med arealforvaltning og bevaring, da vi undersøkte hvordan tidligere praksis fortsetter å påvirke miljøet i dag.
Utforsk arealforvaltning og bevaring med skogvokter Jan Brockmann
Foruten de mange spennende foredragene under konferansen, var et av høydepunktene under oppholdet muligheten til å utforske landskapet. Det var anledning til å delta på ekskursjoner organisert av lokale guider. Skogvokter Jan Brockmann ledet en slik ekskursjon. Jan guidet oss gjennom lyngheien og delte sin omfattende kunnskap om arealforvaltning og bevaring. Da vi vandret gjennom lyngheien, lærte vi om den delikate balansen som er nødvendig for å bevare det biologiske mangfoldet. Uten nøye forvaltning ville landskapet gradvis vende tilbake til skog og miste sin særegne lyngheikarakter. Denne prosessen blir hovedsakelig forhindret ved å beite Heidschnucke-sauer, en tradisjonell sauerase som har eksistert side om side med lyngen i århundrer. Sauene spiller en viktig rolle i å opprettholde det åpne landskapet, og deres tilstedeværelse er et levende vitnesbyrd om regionens kulturelle og økologiske historie. Disse turene var ikke bare turer i naturen - de var informative opplevelser som var direkte knyttet til konferansens temaer.
Jans innsikt i lyngheienes historie og økologi ga en omfattende forståelse av hvordan dette landskapet har blitt formet og vedlikeholdt gjennom århundrene. Et av de viktigste budskapene fra Jans ekskursjoner var betydningen av å opplyse besøkende om deres rolle i bevaring. Ved å hjelpe besøkende med å forstå den delikate balansen mellom menneskelig aktivitet og natur, kan landforvaltere fremme mer bærekraftige praksiser som beskytter disse skjøre økosystemene for fremtidige generasjoner.
Fremme tilknytning gjennom natur og kunst
I tillegg til ekskursjonene var det andre måter for oss å samhandle med landskapet på. Det var forskjellige kunstverk spredt rundt som inviterte besøkende til å samhandle med omgivelsene på nye måter. Et slikt verk var Spaces, en installasjon laget av kunstneren Jörg-Werner Schmidt. Dette kunstverket, en tidligere transformatorstasjon malt i røde og hvite striper, syntes å forsvinne i middagssolen, noe som skapte en optisk illusjon som visket ut grensene mellom naturen og menneskeskapte strukturer. Mens luften skimret i varmen, syntes bygningen å forsvinne og blande seg inn i landskapet.
Den danske kunstneren Jeppe Heins interaktive skulpturer var et annet spennende trekk ved landskapet. Hans ukonvensjonelle benker vrengte og vridd seg på uventede måter, og forvandlet den enkle handlingen å sitte til en opplevelse. Ved å endre formen på disse vanlige gjenstandene, oppmuntrer Hein til interaksjon og sosial utveksling, og fokuserer på hvordan design kan forme menneskelig atferd. Disse kunstverkene var perfekte eksempler på hvordan kunst kan vekke nysgjerrighet, invitere til deltakelse og utløse utforskning av landskapet.
Plasseringens rolle i å forbedre læring
På mange måter var plasseringen av MMV12-konferansen integrert i suksessen. Lüneburger Heath tilbød både inspirasjon og eksempler fra den virkelige verden på problemene vi var der for å diskutere. Fra roen i leiren til de tankevekkende kunstverkene spredt over hele landskapet, bidro hvert element av heia til konferansens atmosfære av refleksjon og utforskning.
Ekskursjonene understreket viktigheten av praktisk erfaring for å forstå arealforvaltning og bevaring. Ved å gå gjennom landskapet og se resultatene av mange års nøye forvaltning, var vi i stand til å koble teori med praksis på en måte som ikke ville vært mulig i en mer tradisjonell konferansesetting.
Avslutningsvis ga Lüneburger Heath et unikt og oppslukende miljø for MMV12-konferansen, slik at deltakerne kunne engasjere seg i landskapet på meningsfulle måter. Synergien mellom steds- og konferansetemaer utdypet vår forståelse av besøksadministrasjon og bevaring, og fremhevet stedets kraft i å forme både atmosfæren og resultatene av akademisk diskurs. Vi kunne ikke ha ønsket oss en bedre start på ph.d.-prosjektene våre, og vi gleder oss til å dele fremgangen vår i et fremtidig blogginnlegg.