Debatten om nytt sagtømmerreglement ruller videre. "Vi har ikke noe imot at man forenkler sagtømmerreglementet", skriver NMBUs professorer i treteknologi. "Det er måten det gjøres på og hvordan det kommuniseres, som er årsaken til at vi reagerer."
Først publisert i Norsk Skogbruk 3-2018.
Vi har ikke noe imot at man forenkler sagtømmerreglementet. Det er måten det gjøres på og hvordan det kommuniseres, som er årsaken til at vi reagerer.
Vi følger godt med på hva som skjer i skogsektoren, både nasjonalt og internasjonalt, og vi har ikke minst god faglig kunnskap om skogbehandling og trelastkvalitet. Det gir oss et solid grunnlag for å kommentere arbeidet med nytt sagtømmerreglement.
Vårt poeng er at ved å senke minimumskravet til sagtømmer, kommuniseres det til norske skogeiere at det ikke er viktig å produsere sagtømmervirke av god kvalitet. Eller for å si det på en annen måte: man fjerner muligheten skogeierne har til å få betalt for investeringer i skogkultur som fremmer god virkeskvalitet.
Vårt forrige innlegg gjaldt endringene i sagtømmerreglementet for gran, og spesielt grantømmer fra gode boniteter. Skjøttet riktig kan gode granboniteter produsere en råvare med veldig gode styrkeegenskaper. Hvis disse bonitetene imidlertid skjøttes med fokus på økt diametertilvekst, vil det uvegerlig produseres trevirke med dårligere kvalitet (stor kvist og lav densitet, som gir trelast med dårligere styrkeegenskaper).
Vi ønsker ikke å gå inn i en polemikk med Glommen om hvordan svenske skogeiere har reagert på sagtømmerreglementet de innførte i 2007 (som for øvrig var en forenkling av den virkelig store endringen de gjennomførte i 1997). Det er for tidlig å trekke noen konklusjon mht. hva disse endringene har betydd for virkeskvaliteten.
Skurforsøk gjennomført på et tilfeldig utvalg av tømmeret som høstes i dag, vil i praksis være en kontroll av hvordan sagtømmerreglementet 40 + år tilbake, har påvirket dagens virkeskvalitet. Svenskenes reaksjon i form av økt eller redusert tynningsaktivitet sier nødvendigvis ikke noe om hvordan de vektlegger kvalitetsproduksjon i form av mindre kvistdiameter og økt densitet i virket. Slike kvalitetsparametre er helt avhengige av hva slags tynningsregime som gjennomføres. Det som er klinkende klart er at skjøtselsregimer i form av utstrakt lavtynning og redusert tetthet gir økt diametertilvekst for de gjenstående trærne, det gir også større kvistdiameter og redusert densiteten for gran.
Det er viktig at skogeierandelslagene er oppmerksomme på at de dobbeltkommuniserer, og at det kan ha konsekvenser for hvordan skogeierne agerer. Vi ser, som sagt, ingen grunn til å forvente store endringer på kort sikt. Men å gi inntrykk av at endringer i sagtømmerreglementet ikke påvirker skogeiernes handlingsmønster, vil være å undervurdere andelslagenes medlemmer.
Fakta
Bakgrunn: I Norsk Skogbruk nr 12-2017 ytret professorene Nyrud, Vestøl og Høibø bekymring for det nye sagtømmerreglementet Glommen og Mjøsen for tiden prøver ut, som er et ledd i å øke sagtømmerandelen, gjennom såkalt mer riktig tømmer til rett bruk. Professorene er redd det kan gi dårligere tømmer på lang sikt fordi det ikke premierer god skjøtsel. Dette innlegget kan du lese her. I Norsk Skogbruk nr 1-2018 tok markedssjef i Glommen, Håkon Bakken, til motmæle med eksempler fra Sverige. Her er et nytt innlegg fra NMBU-professorene.