Master i folkehelsevitenskap feirer 10 år

- I løpet av disse ti årene har masterprogrammet blitt en av de store utdanningene innen folkehelse, fastslår Grete Grindal Patil, førsteamanuensis ved Institutt for folkehelsevitenskap på NMBU.

Hun var med på å etablere studiet i 2007.  

- Det er vårt inntrykk at vi har klart å bygge et program som treffer tiden. Det tar utgangspunkt i kjernekompetansene for folkehelse internasjonalt, samtidig som at det ligger tett opp mot nasjonale mål for folkehelse, og spesielt folkehelseloven, sier Patil. 

Legger vekt på forebyggende og helsefremmende arbeid 
Der mange tenker på helse og sykdom som gjensidig avhengige begreper, retter dette studiet seg i større grad mot forebyggende og helsefremmende arbeid. Sammenhengen mellom menneskers helse på den ene siden, og det fysiske og sosiale miljø på den andre, står sentralt.

Dette har gjort studiet til et populært program, med godt kvalifiserte søkere. I juni i år rundet masteren 200 uteksaminerte kandidater. 

Studiet gir varierte jobbmuligheter
- Dette er et studie som gir jobbmuligheter i de fleste sektorer. Vi kjenner tidligere studenter som er ansatt i kommune, fylke, stat og privat sektor, fastslår Patil.

Flere av disse var tilstede under festmarkeringen på Campus Ås.

- Sjefen min bruker kompetansen min aktivt. Det er givende å vite at jeg er med på å utvikle helsepolitikken, fortalte tidligere student Siv-Lise Bendixen Stærk som i dag er rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Stærk avsluttet studiene på NMBU i 2013.

Også Berna Marie Sommerseth kunne fortelle at hun har fått spennende utfordringer i sin første jobb etter at hun avsluttet studiene i vår. Som folkehelsekoordinator i Nes kommune har hun kort vei til rådmannens ledergruppe. Folkehelseopplysning ut mot lokalsamfunnet er også en viktig del av jobben.

- Det er en allsidig jobb. Jeg er med på å definere hvilke tiltak som skal settes inn, og jeg bruker kunnskapen fra studiene aktivt, fortalte hun.

I seksjon for kroppsøving og idrett på Høyskolen i Østfold jobber Steffen Tangen som høyskolelektor. Han tilbringer dagene med å undervise grunnskolelærerstudenter og har også 20% stilling som forsker.

- Det var en brå overgang å gå rett fra å være student til å være høyskolelektor. Men fordelen er at jeg enkelt kan identifisere meg med studentene som jeg underviser, konstaterte Tangen. Han er også med i et forskningsprosjekt som har som mål å få kroppsøvingsfaget til å treffe flere elever.

Men det er ikke alle studentene som har tatt med seg diplomet og funnet jobb andre steder. Bjørnar Finnanger Garnshol har tredd inn i akademiske rekker som doktorgradsstudent i nettopp folkehelsevitenskap på NMBU.

- At helse kan være et subjektivt begrep er noe av det viktigste jeg lærte på denne masteren. I løpet av disse to årene har jeg utvidet horisonten når det gjelder synet på helse. Den gangen hadde jeg først og fremst klinisk tilnærming til sykdom og helse, men nå vet jeg at helse handler om så mye mer, fortalte han.

Som doktorgradsstudent er han i dag knyttet til NMBUs forskningsprosjekt «Demensomsorg på gård» som undersøker dagsaktivitetstilbud på gård til personer med demens.