Som programleder, er det min jobb å uthente gevinstene i store strategiske transformasjoner gjennom implementerings- og utviklingsprosjekter sammen med prosjektledere. Systematisk dokumentering av utfordringsbildet skaper prioriteringsgrunnlaget, og vår fysiske tilstedeværelse i nærområdene gir troverdigheten i arbeidet.
Områdesatsing er en arena for folkehelse
Områdesatsing skal bidra til å skape gode nabolag i de mest utsatte områdene av byen. I Oslo skal satsingene bidra til å motvirke utenforskap, styrke nærmiljøene og bidra til tryggere oppvekst i disse områdene. Områdesatsingene er et ekstra samarbeid mellom staten og Oslo kommune, som foregår på tvers i kommunen og sammen med innbyggerne, organisasjons- og næringsliv og forskningsmiljøer.
Områdesatsingene i Oslo startet i 2017 med Groruddalsatsingen. Jeg er seksjonsleder for områdeløft i Bydel Alna, en av bydelene i Groruddalen i Oslo med ca 50 000 innbyggere. Det innebærer personalansvar for prosjektledere i seksjonen som driver frem sine prosjekter, sikre finansiering og faglig samarbeid hos statlige, kommunale, private og ideelle partnere i området.
Groruddalen i Oslo har en større konsentrasjon av levekårsutfordringer blant sine innbyggere enn andre steder i Oslo, og også ellers i landet. Levekårsutfordringene kan være knyttet til at voksne ikke er i jobb eller har lav utdanning, barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, frafall fra videregående skole eller at familier har kort botid i Norge. Utfordringene kan også gjelde sosialt miljø, fysiske omgivelser, tjenestetilbud eller omdømme. Det kan for eksempel være vanskelig å bli kjent med andre i nabolaget, lekeplasser kan være nedslitte, manglende tilgjengelige fritidsaktiviteter eller bomiljø kan oppleves utrygge. Utfordringene i utsatte områder gjør at det er et stort behov for å bruke alle ressurser som kan bidra til bedre nabolag og bedre tjenester til innbyggerne.
Områdesatsingene i Oslo skal bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljø i områder der behovene er størst. Målet er at flere beboere i disse områdene blir økonomisk selvstendige, vi skal få bedre nabolag og flere skal delta aktivt i sine lokalsamfunn. I områdesatsingsarbeidet har vi stor politisk vilje, tydelige levekårsdata som indikerer hva vi skal prioritere å jobbe med, og en solid toppforankring både i kommune og i stat for å gjøre de varige endringene.
Som seksjonsleder, er det min jobb å synliggjøre gevinstene i store strategiske transformasjoner gjennom prosjekter sammen med prosjektledere. Systematisk dokumentering av utfordringsbildet skaper prioriteringsgrunnlaget, og vår fysiske tilstedeværelse i nærområdene gir troverdigheten i arbeidet. Som folkehelseviter jobber jeg med områdesatsingen som en stor folkehelsesatsing.
Spiren fra NMBU
Transformasjon av området er en del av utviklingen av et område. Jeg vokste selv opp akkurat i Groruddalen og kjenner meg ikke igjen i medieomtalen av den utsatte store røde flekken på Oslo-kartet. For meg var dette stedet et paradis å vokse opp i. De fine menneskene gjorde stedet godt å være, alle vennene mine lekte fritt rundt på de store grønne tunene og vi alle hadde Marka som nærmeste nabo. Alt dette langs t-banelinjen - i verdens deiligste by! Disse opplevelsene indikerer ikke at determinantene for et langt og godt liv er riktig fordelt. Likevel sier det noe om reelle opplevelser og hvordan hele nærområdet likevel kan bidra til at folk lever gode liv, på tross av hva levekårsdataene roper om.
Det er den sosiale dimensjonen ved bærekraftsbegrepet som har vært grunnen til at jeg ønsket meg til NMBU for å ta master i folkehelsevitenskap i 2013. Sosial bærekraft handler for meg om å jobbe for at alle skal ha like sjanser til et stabilt, helsefremmende liv, til å få utdanning, jobbe og leve uten diskriminering av noe slag. I Norge tenker vi kanskje ikke så mye over dette, som privilegerte innbyggere og arbeidstakere. Likevel er det slik at ikke alle i Norge opplever denne tryggheten av ulike grunner. Stabile og inkluderende nærmiljøforhold er en viktig brikke for at mennesker skal ha gode og trygge liv, og for at vi alle skal kunne bidra i nærsamfunn og i storsamfunn. Bare slik kan vi romme hele bærekraftsbegrepet.
Denne helhetlige tenkningen om at det er tilgjengeligheten til de sammensatte Denne helhetlige tenkningen om at det er tilgjengeligheten til de sammensatte godene som gir et helsefremmende og egalitært samfunn var en viktig læring i folkehelseutdanningen.Folkehelsevitenskapen lærte meg å se løsninger på tvers av tjenester, sektorer, samt utenfor tradisjonelle rammer mot aktuelle samarbeidspartnere. Dette er noe av det viktigste jeg har tatt med meg fra studietiden på NMBU
Med meg i bagasjen
Min aller første betalte jobb var som 11-åring, trener for skøyteaspirantene i et idrettslag i drabantbyen. Etter den vinteren fikk jeg en godtgjørelse for å ha stilt opp, i all slags vær, til alle treninger og aldri slurvet på oppvarmingene eller skjærene. Selv om det til tider var nokså surt! Opp gjennom årene har jeg stått ved at utholdenhet og hardt arbeid blir mer avgjørende enn talent og utgangspunktet man starter med. Gjennom alle arbeidserfaringene – bachelorstudiet i Tromsø med diverse oppdrag for Røde Kors, Redd Barna og Amnesty, alle gode somre, kvelder og helger i servicebransjen, kontaktlæreransvar der jeg fikk følge et ungdomsskolekull ut grunnskolen, i alt har jeg sett stor verdi i å jobbe med helse i fokus. For meg er det «helse i alt».
I dag ligger min kompetanse i dynamikken mellom min utdanningsbakgrunn og mine arbeidserfaringer. Jeg er opptatt av en sektorovergripende tilnærming til leI dag ligger min kompetanse i dynamikken mellom min utdanningsbakgrunn og mine arbeidserfaringer. Jeg er opptatt av en sektorovergripende tilnærming til levekår, lokalt, nasjonalt og globalt. Folkehelse og levekår er tråden som har fulgt meg i min utdanning og i mine arbeidserfaringer også etter mastertiden med helse i boligsosialt arbeid, helse i utdanning, tilrettelegging for helsevennlige valg og helse i planlegging.
Det er godt å vite at kunnskapen og kompetansen fra NMBU er vanntett og solid dersom man klarer å nyttiggjøre seg av den. Likevel er de aller fineste minnene jeg har med fra NMBU de bekjentskapene jeg har fått gjennom mastertiden. Menneskene jeg møtte har alle sine historier og innfallsvinkler til folkehelsearbeidet. Disse menneskene inspirerte meg mye den gangen og de gjør det fortsatt den dag i dag!