Faglig uenighet er bra, men må baseres på fakta

Faglig uenighet er bra, men må baseres på fakta, sier Tor Arve Benjaminsen. Han forsker blant annet på sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekt.
Faglig uenighet er bra, men må baseres på fakta, sier Tor Arve Benjaminsen. Han forsker blant annet på sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekt.Foto: Andrei Florin Marin

Forskere ved NMBU beskyldes for å ha fordreid fakta i en studie om sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekt på dyrene. Professor Tor Arve Benjaminsen kjenner seg ikke igjen i kritikken.

Populærvitenskapelig debatt krever forenkling. Men jeg mener at det ble for grovmasket denne gangen, sier Tor A. Benjaminsen.

Han er professor ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU, og har ledet et forskningsprosjekt om samisk reindrift i Finnmark. Dette prosjektet har blant annet undersøkt sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekt på dyrene, og konkludert med at denne sammenhengen er relativt svak. Denne forskningen er publisert i en artikkel av Marin et al. (2020).

Feilaktige påstander

Artikkelen har nå fått kritikk i en pressemelding fra Norsk Institutt for naturforskning (NINA). Pressemeldingen er sendt ut i forbindelse med at forskere ved NINA har publisert en artikkel der de kommer til motsatt konklusjon av NMBU-forskerne.

 Vi setter pris på kritikk, og tar den på alvor. Men pressemeldingen er preget av feilaktige påstander om forskningen den kritiserer, sier Benjaminsen. Han har behov for å utdype: 

Vi skriver i vår artikkel at sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekt er relativt svak. Det er ikke det samme som ubetydelig, som NINA hevder at vi sier. Vi konkluderer med at slaktevekt vektlegges for mye i reindriftspolitikken.

I pressemeldingen er NINA-forskerne også kritiske til at Benjaminsen og hans medforfattere ikke har tatt med data fra Øst-Finnmark i sin analyse.

I artikkelen vår gjorde vi det klart at et datasett fra 2001 ble utvidet for å undersøke om den tette sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekter som var påvist tidligere, også gjaldt for et lengre tidsperspektiv. Vi gjorde det også klart at vi kun brukte data fra Vest-Finnmark. Vi valgte å fokusere på Vest-Finnmark fordi det er det desidert største reindriftsområdet. Det blir også stadig presentert som det største problemområdet i offentlig debatt, sier Benjaminsen.

Han legger til at forskjellene mellom deres analyse og analysen fra 2001 kunne vært diskutert mer i detalj, for å unngå misforståelser

Å si at vi «fordreier fakta» er likevel urimelig, når det geografiske fokuset for analysene i artikkelen er Vest-Finnmark, og når dette er klart kommunisert, sier han.

Kjenner seg ikke igjen

Han kjenner seg heller ikke igjen i påstanden om at de skal ha skrevet at «klimaeffekter blir oversett» i det som publiseres om reindrift av økologer i vitenskapelige tidsskrifter.

I artikkelen påpeker vi hvordan reindriftspolitikken har hatt et enøyd fokus på reintetthet, mens forskningen, inkludert den økologiske, også har vært opptatt av at klimavariasjon også har betydning for slaktevekter. Forskningen har altså et mer nyansert syn på at ulike faktorer påvirker reindriften. Artikkelen har 26 referanser til forskning publisert av økologer fra hele Fennoskandia, som diskutere det kompliserte forholdet mellom rein, beiter og klima. Å påstå at vi ikke omtaler denne forskningen, er derfor svært underlig, sier Benjaminsen.

Han legger til at kritikken som kommer fram i den nylig publisert artikkelen fra NINA-forskerne heldigvis er mer nyansert enn pressemeldingen.

Det vil komme et tilsvar i tidsskriftet Pastoralism, der artikkelen deres er publisert. Forhåpentligvis vil summen av forskning fra de to miljøene bidra til en bedre forståelse av dynamikken i reindriften i Finnmark.

Publisert - Oppdatert

Del på