Vi skal bli meir aktive her til lands. Da må det leggjast til rette for at alle kan oppleva seg trygge og ha eit grønt uteområde å bruka til ymse aktivitetar.
Ved Institutt for Folkehelsevitenskap (FOHE), LANDSAM, finn forskarane ut at trygge og grøne nærmiljø der folk lever og bur påverkar menneska. Grøne nærmiljø som vert opplevde som trygge vert positivt sett på i samband med fysisk aktivitet blant vaksne. Andre studiar har studert, og funne redusert risiko for kardiovaskulære sjukdommar, diabetes, kreft, depresjon og angst.
Førsteamanuensis Emma Charlott Andersson Nordbø er med i forskingsprosjektet NORDGREEN – Smart planning for Healthy and Green Nordic Cities.
Ny nordisk viten
Eit forskingsprosjekt som skal utvikla og setja i gang smarte løysingar for å planleggja og fremja berekraftig byutvikling, helse og livskvalitet i befolkninga. Forskinga baserer seg på aktivitet og data frå seks partnarkommunar i Norden. Forskingsresultata frå dette prosjektet er nyleg publisert i ein vitskapleg artikkel.
Tittel på artikkelen åt Vilde Juul (tidlegare masterstudent i folkehelsevitskap) og Emma Charlott Andersson Nordbø er «Examining activity-friendly neighborhoods in the Norwegian context: green space and walkability in relation to physical activity and the moderating role of perceived safety”.
Artikkelen er publisert i open access i BMC Public Health
Nordisk og internasjonal forsking syner det same
Overraska er ikkje forskaren. Mange studiar, òg internasjonale, dei siste tiåra syner det same. Det er samanheng mellom grøne nærmiljøkvalitetar og helse. Derimot er det lite norsk og nordisk forsking som har sett på de samanhengane som vert studert i NORDGREEN.
– Det er derfor viktig at det kjem nordiske forskingsresultat som kan bidra til å informera planlegging og utvikling av helsefremjande nærmiljø og lokalsamfunn, seier Nordbø.
Alle har rett på eit fysisk aktivt liv
Innan 2030 skal vi her til lands redusera inaktiviteten med 30 prosent. For å oppnå det må ein laga aktivitetsvenlege samfunn der alle, uansett alder, kjøn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn får ein sjanse til eit aktivt liv.
Folkehelsearbeidet handlar mellom anna om å bidra til å jamna ut sosiale helseforskjellar. I seg sjølv ei kompleks folkehelseutfordring som krev innsats og tiltak på fleire område. Nordbø fortel om utvikling av aktivitetsvenlege nærmiljø som eit døme på eit universelt folkehelsetiltak.
– Breide og befolkingsretta tiltak. Tiltak som er retta mot og som når alle.
Grøntareal – tilgjengeleg for heile befolkninga
Her til lands har vi mykje grøne areal. Ikkje alle er like tilgjengelege for alle, sjølv om mesteparten av innbyggjarane har tilgang til grøntareal der dei bur. Opplevd tilgang vert òg opplevd ulikt av forskjellige faktorar.
Det er òg ulikt ute i kommunane kor mykje dei både planlegg, og får gjennomført tiltak. Kommunar er ulike i storleik, innbyggjartal, geografiske forhold (urbane eller rurale), klima og økonomi.
– Kommunar med større ressursar vil kunna planleggja over tid og systematisk gjennomføra fleire tiltak enn mindre kommunar med færre ressursar, seier førsteamanuensis Nordbø.
NMBU som studieplass og arbeidsgjevar – kva kan gjerast
NMBU er godt i gang. Utdannar framtidas folkehelsevitarar, samfunnsplanleggjarar og landskapsarkitektar som tek med seg kunnskap som kan brukast i utvikling av morgondagens nærmiljø og lokalsamfunn.
NMBU som arbeidsgjevar er allereie med ein grøn, frodig og godt heldt park på pluss sida. Landets vakraste campus. Ein ressurs for alle tilsette – dei små dryppa kvar dag. Nordbø legg til:
– Et ute i lunsjen. Legg opp til gåmøter i parken.
Metode og forskingsrigget
Nærmiljøforsking byr på utfordringar i å studera kausale samanhengar, med andre ord årsak – verknad. Eller høna og egget. Forskaren forklarar: Er det slik at meir grønt gjev meir fysisk aktivitet, eller er det slik at dei som er fysisk aktive set bu i dei grønaste områda? Dette må forskarane ta omsyn til når dei forskar på kvalitetar med nærmiljøet og korleis det verkar inn på helse og livskvalitet i befolkninga.
Framover – kva skjer i kommune-Noreg
Førsteamanuensis Emma Charlott Andersson Nordbø er optimistisk. Innbyggjarane sine behov kjem forhåpentlegvis til å prega dagsordenen i utviklinga av nærmiljø- og lokalsamfunn.
– Skal vi skapa sosialt berekraftige og helsefremmande nærmiljø er det viktig at helse og livskvalitet i aukande grad set retninga i planleggingsarbeidet. Med det vil folk oppleva det å høyra til, tryggheit og sosial rettferd i eit nærmiljø som fremjar fysisk og sosial aktivitet.