Er maten som er sunnest å spise, også den som er best for miljøet og planeten? Hvordan kan vi som forbrukere, matprodusenter, varehandler, politikere og utdanningsinstitusjon bidra til økt bærekraft? Vi inviterer til dagsaktuelle foredrag og debatt med noen av Norges fremste forskere innen tematikken.
Arrangementet er digitalt og er åpent for alle. Foredragene og debatten sendes fra vårt studio i Vitenparken 18. august hvor det er et lite antall publikummere tilstede.
Konferansen er nå avsluttet. Klikk her for å se opptak av hele konferansen eller se under Program for opptak av enkeltinnlegg.
Program
09.00: Introduksjon v/ førsteamanuensis Siv Kjølsrud Bøhn (NMBU) og appell ved prorektor Solve Sæbø (NMBU)
09.15: Er kostrådene både sunne og bærekraftige? Rune Blomhoff (Professor, UIO): Et sunt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt. Er det mulig å være sunn på en bærekraftig måte?
10.00: Kosthold og bærekraft - før og nå. Annechen Bahr Bugge (Oslo Met): Hvor bærekraftig var den tradisjonelle norske bondekosten og hvordan dette endret seg gjennom etterkrigstiden. Spesielt vil endringer i forbruket av kjøtt og grønnsaker, kjøttets plass i dagens kosthold og vegetartrender bli gjennomgått.
10.40: Bærekrafts-merking av mat – er det mulig å få til? Lene Frost Andersen (Professor, UIO): Kan bærekrafts-merking av mat bli det nye «nøkkelhullsmerke» og kan dette påvirke hva vi legger i handlekurven? Kan merking påvirke norsk matproduksjon? Hva sier EU om merking? Muligheter og utfordringer ved bærekrafts-merking blir gjennomgått.
11.20: Hvordan kan norsk landbruk øke bærekraftig produksjon av plantemat? Christian Anton Smedshaug (AgriAnalyse/NMBU): Er det bærekraftig å spise et plantebasert kosthold dersom andel importerte planteprodukter følger dagens mønster? Hvilke endringer må til i det norske landbruket for å møte en omstilling til et plantebasert kosthold og bærekraftig matproduksjon? Kan vi omregulere arealer til gress (dyrefôr) til dyrkingsarealer for grønnsaker/frukt/korn?
12.00 - 12.30 Lunsj
12.30: Er genmodifisering (GMO) løsningen for bærekraftig matproduksjon? Ole Johan Borge (Norges forskningsråd): Er genmodifisering (GMO) en god løsning for å sikre bærekraftig matproduksjon i fremtiden?
13.10: Er økologisk dyrkede matvarer sunnere for helsa? Siv Kjølsrud Bøhn, (Førsteamanuensis, NMBU): Hva vet vi om helseeffektene av konvensjonelle dyrkingsstrategier som gjødsling og ugress/insektsmidler?
13.50: Belgvekster og nitrogenfikserende jordbakterier - en symbiose for økt proteinproduksjon og bærekraft. Åsa Frostegård (Professor, NMBU): Kan jordbakterier forbedre plantematens ernæringsmessige innhold samtidig som behovet for annen gjødsel blir lavere?
14.30: Vil vi – og kan vi gjøre bærekraftige valg? Torvald Tangeland (Oslo Met): Er forbrukerne villige til å gjøre bærekraftige valg og er det muligheter til dette i dagens samfunn?
15.10 - 16.00 Debatt
Foredragsholdere
Siv Kjølsrud Bøhn, Førsteamanuensis i ernæring og biomedisin ved NMBU
Siv Kjølsrud Bøhn er førsteamanuensis i ernæring og biomedisin ved NMBU, har doktorgrad i ernæring fra Det Medisinske Fakultet ved Universitetet i Oslo. Bøhn er initiativtaker og prosjektleder for konferansen. Bøhn har lang erfaring fra klinisk ernæringsforskning og jobber med å forstå hvordan maten vi spiser påvirker helsen. Spesielt har hun fokusert på rollen tarmfloraen har for helseeffekter av mat og undersøker dette i ulike pasientgrupper, som kreftpasienter og cøliakipasienter og i friske individer bl.a. toppidrettsutøvere. På konferansen skal hun fortelle om forskningen viser om det er sunnere å spise økologisk dyrket mat i forhold mat fra konvensjonelt jordbruk og presentere resultater fra et studentprosjekt der det ble testet om man kunne måle mindre mengder av rester fra insektsmidler i kroppen etter å ha gått over til å spise økologisk dyrket mat.
Rune Blomhoff, Professor i ernæring ved Universitetet i Oslo
Rune Blomhoff er forskningsleder ved Kreftklinikken, Oslo Universitetssykehus. Nå er har frikjøpt i fire år av Helsedirektoratet for å lede arbeidet med å utarbeide nye Nordiske ernæringsanbefalingene. Dette er et prosjekt under Nordisk Ministerråd som skal lede frem til nye felles nasjonale kostråd og næringsstoffanbefalinger for Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge og Sverige. I de nye kostrådene vil man i tillegg til å vurdere effekter på helse, også legge stor vekt på et bærekraftig matsystem. Rune Blomhoff ledet også arbeidsgruppen som utarbeidet det vitenskapelige grunnlaget for «5-om-dagen anbefalingene» i 1995 og de eksisterende norske kostrådene i 2012.
Annechen Bahr Bugge, Sosiolog (dr.polit) og forsker I ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet - storbyuniversitetet
Annechen Bahr Bugge har i en årrekke forsket på problemstillinger knyttet til mat og spisevaner. I 2005 tok hun en doktorgrad i sosiologi ved NTNU. Avhandlingen hadde tittelen "Middag - en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis". Hun ga i 2019 ut verket "Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere", en bok om spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Boken tar blant annet for seg spørsmålene: Hva og hvordan har nordmenn spist opp igjennom tidene? Hvordan har ferdigheter, kunnskaper og ideer blitt videreført og endret? Og hva kan vi lære av vår mathistorie? Dette er nettopp tema i forskningsprosjektet FoodLessons. Culinary heritage as a resource in developing ‘Food Nation Norway 2030’ som starter opp (I morgen) 19. august 2021. Målsetningen med FoodLessons prosjektet er å bidra til økt kunnskap og bruk av teknikker, råvarer og retter som har blitt brukt i Norge, økt produksjon av norske spesialiteter, samt utforme strategier for lokal og regional vekst basert på vår mathistorie og kulinariske arv.
Lene Frost Andersen, Professor og instituttleder for Medisinske Basalfag ved det medisinske Fakultet ved Universitetet i Oslo
Andersen leder et stort prosjekt (NOR-eden) som skal innhente og registrere data på miljøpåvirkningene knyttet til matproduksjon. Miljøavtrykket vil i prinsippet kunne brukes til å merke matvarer på samme måte som "nøkkelhullsmerket" og påvirke matprodusenter, - grossister, og forbrukere til å ta bærekraftige valg. Miljødataene vil kunne brukes til å beregne det totale miljøavtrykket for kostholdet til en person (eller en befolkning).
Christian Anton Smedshaug, Leder AgriAnalyse og er første am. ved institutt for Husdyrfag og akvakultur
Smedshaug har en doktorgrad i økologi fra daværende Norges Landbrukshøgskole (2000) og hovedfag fra Universitet i Oslo. Han er i dag leder i konsulentselskapet AgriAnalyse og er første am. ved institutt for Husdyrfag og akvakultur og medansvarlig for et kurs i globalt landbruk. Smedshaug har utgitt og redigert en bøker om tema knyttet til jordbruk, politisk økonomi og samfunn. Bl.a har han skrevet «Kan jordbruket fø verden? Jordbruk og samfunn i det 21. århundre» som kom i 2. utg. 2012 (Universitetsforlaget). Den har også en engelsk versjon «Feeding the World in the 21st Century" (Anthem Press, London 2010).
Åsa Frostegård, Professor ved NMBU i mikrobiologisk økologi
Frostegård har fokus på jordbakterier som er involvert i nitrogensyklusen, og er spesielt interessert i å forstå hvordan disse bakteriene kan «spise» lystgass. Det er et stort potensiale for å bruke lystgass-spisende bakterier til å redusere lystgassutslipp fra bioavfall (=digestater). Slike digestater fra biogassproduksjon blir spredt på dyrkingsjord. Et annet forskningsfelt som hun arbeider med er nitrogenfikserende bakterier (rhizobier) som danner symbiose med belgvekster. Visse kombinasjoner av plante-bakterie gir høyere proteininnhold samtidig som behovet for annen gjødsel blir lavere. En del rhizobier har i tillegg viste seg å fungere som sterke sluk for lystgass. Slike rhizobier er interessante for utvikling av nye typer podemateriale for belgvekstproduksjon, som kan bidra til økt proteinproduksjon og minkede lystgassutslipp.
Ole Johan Borge, Avdelingsdirektør i Forskningsrådet for avdeling for helseforskning og helseinnovasjon
Borge vært seniorrådgiver og direktør i Bioteknologirådet, spesialrådgiver og avdelingsleder i Innovasjon Norge og finansanalytiker for Pareto Securities. Er utdannet agronom, har mastergrad i bioteknologi og en ph.d. grad fra Universitetet i Lund, Sverige. På fritiden driver han en korngård i Onsøy, Fredrikstad.
Torvald Tangeland, Forskningsleder ved SIFO på OsloMet
Torvald Tangeland (OsloMet) er forskingsleder for Teknologi og bærekraft på Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet - storbyuniversitetet. Han er utdannet Sivilmarkedsfører fra Handelshøyskolen BI og har en doktorgrad på det norske markedet for naturbaserte reiselivsprodukter fra NMBU. I sitt arbeid som forsker har han vært interessert i å studere hvorfor folk gjør som de gjør. Hva mener forbrukerne er løsningene på klima og miljøproblemene? Hva forhindrer dem i å endre atferden sin i en mer klima og miljøvennlig retning? Hvilken rolle kan teknologien spille?
Bakgrunn for konferansen
De norske kostrådene slår fast at et kosthold bestående av mye plantemat (frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter) er best for helsa. I tillegg får vi råd om å begrense inntaket av kjøtt (særlig rødt kjøtt) ved å erstatte kjøttinntaket med fisk eller grønnsaker. Vi blir også rådet til å benytte magre meieriprodukter, velge planteoljer fremfor animalsk fett samt ikke spise mer enn vi behøver. Det store spørsmålet er om et sunt kosthold som følger disse anbefalingene også er mest bærekraftig for planeten vår, spesielt dersom plantematen er importert fra produksjonsland på den andre siden av jordkloden.
På arrangementet diskuteres også andre spørsmål som: Hvordan skal vi, som forbrukere, vite hva som er mest bærekraftig å kjøpe i butikkene? Er det mulig å lage et merkesystem som kan hjelpe oss å ta de beste bærekraftige valgene? Hadde vi et mer bærekraftig forbruk før i tiden? Er vi villige til å bruke mer av budsjettet på mat og fire på kvalitetskravene til matvarene vi spiser for å få et mer bærekraftig forbruk? Hvilke omstillinger må til i det Norske landbruket for å dekke behovet for mer plantematproduksjon i Norge? Er økologisk dyrket mat egentlig sunnere enn mat som dyrkes ved konvensjonelle metoder? Finnes det teknologiske løsninger som kan hjelpe oss til å oppnå mer bærekraftig matproduksjon?
Etter foredragsserien vil forskerne stille til debatt og publikum blir invitert til å bidra med spørsmål underveis i arrangementet.
Fakta
Tid: Onsdag 18.august, 2021
Sted: Digital sending fra Vitenparken på NMBU, Ås
Arrangør: NMBU ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Komité
- Siv Kjølsrud Bøhn (sivb@nmbu.no)
- Christian Anton Smedshaug
- Harald Carlsen
- Ågot Aakra
