Ny kunnskap om lysets rolle i enzymatisk nedbrytning av biomasse publisert i Nature Communications

Av KBM

Sollys i skogen
Sollys i skogenFoto: Shutterstock

Det har lenge vært kjent at lys stimulerer nedbryting av plantemateriale og annen biomasse i naturen, men det har ikke vært helt klart hvordan dette skjer. I det siste har forskere ved NMBU avdekket mulige forklaringer. Deres siste funn har nettopp blitt publisert i det svært anerkjente tidsskriftet Nature Communications.

I den nye artikkelen beskriver forskerne hvordan lys aktiverer lignin, som er en viktig del av nesten alt plantemateriale. Denne aktivering av lignin fører til produksjon av stoffet hydrogenperoksid, som mange enzymer trenger for å kunne bryte ned plantematerialet. Lignin fungerer altså som et slags «solcellepanel» som lager det enzymene trenger for å kunne bryte ned biomasse.

Én av de enzymtypene som trenger hydrogenperoksid kalles «lytiske polysakkarid monooxygenaser», eller LPMOer. Disse ble oppdaget ved NMBU og brukes i dag verden over for å bryte ned og foredle vanskelig nedbrytbare plantematerialer som ellers ville ha gått tapt. Den nye studien viser at det blant annet er lyset som avgjør hvor mye hydrogenperoksid som er tilgjengelig for LPMOene, noe som igjen styrer hvor fort biomassen blir brutt ned.

Kompliserte spørsmål

Det er ikke enkelt å studere lignin og de prosessene som sollys setter i gang. For å komme til bunns i saken har mange forskere fra ulike fagfelt bidratt.

– Vi har hatt et fruktbart samarbeid med kjemikere her på vårt eget fakultet ved NMBU og ved SINTEF, og, ikke minst, med NMR-eksperter ved NTNU for å finne ut hva som egentlig skjer med ligninet når det eksponeres for lys. Dette samarbeidet, og spesielt NMR-studiene utført av Finn Aachmann og hans team ved NTNU, har gjort det mulig å forstå hva som faktisk skjer, sier prosjektleder Vincent Eijsink.

– Det er fascinerende at lys får lignin til å sette i gang enzymreaksjoner, sier Svein Horn, leder av forskningsgruppen Bioprosessteknologi og Bioraffinering (BioRef) ved NMBU og en av artikkelforfatterne.

– Med denne nye forståelsen må vi også vurdere hvordan lys påvirker enzymene vi bruker for å bryte ned biomasse når vi utvikler nye bioraffineringsprosseser ved NMBU, legger han til.

– Dette arbeidet øker ikke bare vår forståelse av hvordan biomasse brytes ned i naturen, men peker også på nye muligheter for foredling av lignin, sier Eirik Kommedal, artikkelens førsteforfatter.

Kommedal skrev nylig doktorgrad om disse prosessene ved NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM). I sin post-doc ved samme fakultet, skal han jobbe aktivt med finne kommersielle anvendelser for den forskning som han gjorde som stipendiat, i samarbeid med ARD Innovation.

Fakta

Om artikkelen

  • Visible light-exposed lignin facilitates cellulose solubilization by lytic polysaccharide monooxygenases. Eirik G Kommedal, Camilla F Angeltveit, Lees J Klau, Ivan Ayuso-Fernández, Bjørnar Arstad, Simen G Antonsen, Yngve Stenstrøm, Dag Ekeberg, Francesco Gírio, Flobela Carvalheiro, Svein J Horn, Finn L Aachmann, Vincent GH Eijsink. Publisert i det prestisjefylte breddtidsskriftet Nature Communications Feb 24, 2023, vol 14, artikel 1063; doi: 10.1038/s41467-023-36660-4.
  • Arbeidet med artikkelen ble ledet av The Protein Engineering and Proteomics Group - PEP og drevet fram av første forfatter Eirik Kommedal som var stipendiat da artikkelen ble skrevet og i dag er post-doc ved KBM. En annen viktig bidragsyter var MSc student Camilla Angeltveit som i dag er stipendiat ved KBM.
  • Forskerne er tilknyttet forskningsgruppene The Protein Engineering and Proteomics Group (PEP), Bioprosessteknologi og Bioraffinering (BioRef)og Naturstoffkjemi og organisk analyse ved fakultet for kjemi, bioteknolog og matvitenskap ved NMBU, Instituttet for bioteknologi og matvitenskap ved NTNU, Trondheim, SINTEF Industry, Process Chemistry and Functional Materials, Oslo, og Laboratory of Energy and Geology (LNEG) i Lisboa, Portugal.
  • Lytiske polysakkarid monooksygenase (LPMO) enzymer ble oppdaget ved NMBU i 2010 og brukes og studeres verden over i dag.
  • Forskningen ble finansiert av Norges Forskningsråd og av ERC (the European Research Council) gjennom ERC-SyG-2019 prosjektet CUBE.

Publisert - Oppdatert

Del på