Ingeniør i genetikkgruppen ved Radiumhospitalet

Av Tonje Lindrup Robertsen

Solveig jobber som ingeniør i genetikkgruppen (Lothe-gruppen) ved Institutt for molekylær onkologi, Radiumhospitalet.
Solveig jobber som ingeniør i genetikkgruppen (Lothe-gruppen) ved Institutt for molekylær onkologi, Radiumhospitalet. Foto: Barbara Niederdorfer / Radiumhospitalet

«Jeg elsker at jeg som bioinformatiker kan få mening ut av store mengder biologisk data og visualisere hva som skjer inni en kreftsvulst på en skjerm. Jeg får god nytte av den sterke biologibakgrunnen jeg opparbeidet meg på NMBU, og ikke minst kombinasjonen av biologi og informatikk», sier Solveig Knoph Klokkerud. 

1. Kan du fortelle om din nåværende jobb?

Jeg jobber i genetikkgruppen (Lothe-gruppen) ved Institutt for molekylær onkologi, Radiumhospitalet. Min offisielle stillingstittel er ingeniør, men jeg er ansatt som bioinformatiker på et prosjekt innen kolorektalkreft, altså kreft i tykktarmen og endetarmen. I prosjektet utforsker jeg blant annet sammensetningen av subkloner i kreftsvulster, og hvilke mutasjoner som er ansvarlige for at kreften kan spre seg fra tarmen til leveren. Målet er mer målrettet behandling. Arbeidsoppgaver inkluderer behandling av rådata (eksomsekvensering, RNA-seq o.l.) i Linux-terminalen og videre analyse i R og Python.

Fra en som startet innen molekylærbiologi, må jeg si at jeg elsker at jeg som bioinformatiker kan få mening ut av store mengder biologisk data - og visualisere hva som faktisk skjer inni en kreftsvulst på en skjerm. Jeg får god nytte av den sterke biologibakgrunnen jeg opparbeidet meg på NMBU, og ikke minst kombinasjonen av biologi og informatikk.

Karrieremessig er det mange veier man kan gå herfra, og mange velger å ta en doktorgrad for å jobbe seg opp i høyere stillinger. Det er ikke utelukket for min del, men foreløpig trives jeg veldig godt i jobben som ingeniør.

2. Hvordan var veien fra videregående til den jobben du har i dag?

Jeg kommer fra en skikkelig språkfamilie, og på videregående lå det litt i kortene at jeg også skulle gå denne retningen. Jeg hadde alltid vært en ivrig leser av populærvitenskapelige blader, men trodde ikke at jeg var anlagt til å faktisk jobbe med realfag og forskning. Dagen før fristen for å velge fag tok jeg likevel valget om å endre på planen, og meldte meg opp i biologi. Det tok ikke lang tid før jeg var bitt av basillen, og jeg bestemte meg ikke lenge etter for at jeg skulle jobbe med genetikk.

Jeg har røtter fra Østlandet, og da jeg så at de hadde et studie på NMBU kalt bioteknologi, var det ingen tvil om at det var dit jeg skulle. Jeg hadde også hørt mye bra om studentmiljøet fra eldre bekjente. Jeg bestemte meg for å gå retning molekylærbiologi, og i løpet av de første årene på bachelorgraden ble jeg blant annet introdusert for statistikk, et fag jeg hadde gruet meg mye til. Jeg elsket det. Ikke lenge etter ble jeg introdusert for bioinformatikk, noe jeg i hvert fall tenkte jeg ikke kom til å like. Jeg elsket det enda mer.

Heldigvis er fagene på NMBU lagt opp til at det er lett å bytte studie, og plutselig skulle en jente som i utgangspunktet hadde liten interesse for matematikk og data bli bioinformatiker. Jeg angrer ikke, for noen år senere har jeg, etter min mening, drømmejobben.

3. Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU?

NMBU er et fantastisk sted å studere. Det sosiale miljøet er noe eget, ettersom store deler av studentene bor på samme sted og deler det samme sosiale nettverket. I tillegg til de mange ulike foreningene NMBU er kjent for, arrangeres det også UKA, og å være frivillig der er en lavterskel mulighet for å bli kjent med andre.

Når det kommer til det mer faglige miljøet, må det nevnes at NMBU har utrolig mange flinke lærere. Det at man ikke er så mange gjør at man får et litt nærere forhold til lærerne.

4. Har du noen råd til kommende studenter?

Et av de lureste valgene jeg gjorde var å skrive masteroppgave hos noen som jobbet innenfor det jeg ville jobbe med. Da hadde jeg allerede erfaring og kontakter innenfor miljøet, og jeg tror det kan ha bidratt til å lande den første jobben.

5. Hvordan bidrar arbeidsplassen din i arbeidet med FNs bærekraftsmål?

Vi bidrar til bedre helse og livskvalitet for kreftpasienter, ved å jobbe mot en mer persontilpasset og målrettet behandling. Målet er økt overlevelse hos kreftpasienter, i tillegg til mindre overbehandling og dermed bivirkninger hos personer som ikke har nytte av ulike behandlingsmetoder.

Les mer om studier ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap

Fakta

Navn: 

Solveig Knoph Klokkerud

Studieprogram:

Bachelorgrad i bioteknologi (retning molekylærbiologi og bioinformatikk) og master i bioinformatikk og anvendt statistikk

Arbeidsgiver: 

Radiumhospitalet

Stilling:

Ingeniør og bioinformatiker

Andre relevante jobber, utplasseringer, trainee-stillinger o.l.:

Internship hos norsk senter for molekylærmedisin (NCMM), øvingslærer i BIN210 (Introduksjon i bioinformatikk)

Publisert - Oppdatert

Del på