Fedme, diabetes, autisme – det kan skyldes feil bakterier i tarmen. Forskning fra Ås gjør at det går an å finne ut mye raskere og enklere om tarmen har det bra.
– Vi går spesifikt mot helt bestemte bakterier som kan si noe om hvor godt det står til med tarmen, forteller Knut Rudi.
Han er professor ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap på NMBU. Sammen med kolleger på Universitetet i Oslo og Nofima har han utviklet helt ny teknologi for å finne friske og syke tarmer.
– Tidligere gjorde man ingenting bortsett fra å dyrke bakterier. Det begrenser seg til bakterier som faktisk lar seg dyrke, og dét er ikke så lett med tarmbakterier, forklarer Christina Casén. Tarmbakterier lever nemlig uten oksygen. Dermed er det vanskelig å dyrke dem i et laboratorium i vanlig luft.
Casén er klinisk direktør i Genetic Analysis. Det norske diagnoseselskapet produserer testsettene som forskerne på Ås utenfor Oslo har utviklet og selger dem til store laboratorier i Europa og USA.
«Snille» bakterier i tarmen
– Det er sammensetningen av bakterieartene i tarmen som forteller om den er frisk eller ikke, sier hun. Hun jakter ikke på de bakteriene som du blir syk av. Dem er det enkelt å finne: Har du lungebetennelse, så har du også helt bestemte bakterier i kroppen. I tarmen er det mer komplisert.
Der lever det mange bakterier som egentlig er gunstige, som hjelper deg å holde deg frisk. Men hvis det blir for mange av én type og for få av en annen type bakterier, så får du helseproblemer likevel.
– Ugunstig sammensetning av disse bakteriene gir sykdommer som for eksempel irritabel tarm, fedme og diabetes. Nå tyder forskning på at også autisme og mentale lidelser kan være knyttet til hvilke bakterier du har i tarmen din, sier Casén.
– Allerede før fødselen har fosteret noen bakterier i tarmen. Så utvikles det etter fødselen, avhengig av miljøet du lever i og maten du spiser. I 16–18-årsalderen har de fleste etablert sin sammensetning av tarmbakterier.
Jobber for medisin
Knut Rudi snakker om hvordan det ligger mye arbeid bak å finne nøkkelbakteriene; de bakteriene som laboratoriet leter etter for å finne ut av tilstanden til tarmen. NMBU står bak teknologien, og det har også vært en doktorgrad knyttet til dette arbeidet.
Christina Casén forklarer at laboratoriet ikke dyrker bakterier, men isolerer bakterienes DNA. Det brukes til å finne ut av hvilke bakterier som faktisk lever i tarmen.
– Vi kan påvise endringer, og vi kan også arbeide sammen med farmasøytisk industri for å se om medikamentene deres er i stand til å endre sammensetningen til det bedre. Farmasøytisk industri jobber på spreng for å lage medikamenter som kan endre den varig, sier hun.
Selger til laboratoriene
Genetic Analysis baserer seg på at store laboratorier investerer i instrumentene som trengs. Det er en stor engangsinvestering. Så produserer det norske firmaet de stoffene som laboratoriene må ha for å teste. Settene med slike stoffer sendes rett til laboratoriene.
– Kundene til disse store laboratoriene er leger. De tar prøver av pasientene og bruker dem til å stille diagnose, forklarer Christina Casén.
Fakta
Genetic Analysis er et norsk diagnoseselskapet med ambisjoner om å bli verdensledende på standardtester for bakterier og andre mikroorganismer i tarmen.
Oslo-firmaet startet i 2008 og bygger på norsk forskning. I dag har det 22 ansatte og er i stand til å utvikle tester av alle sykdommer der mikroorganismene i tarmen er involvert.
Blant annet er Genetic Analysis først i verden med å komme på markedet med en test for diagnose og karakteristikk av pasienter med irritabelt tarmsyndrom, IBS.
I 2020 var selskapet ført ute med en CO-merket avføringstest for å påvise covid-19.