entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat


<p>Vi lærer stadig mer om hvordan tarmfloraen kan påvirke både fysisk og psykisk helse.</p>
<p>Nå skal et bredt lag med norske forskere samarbeide om å finne ut av hvilken sammensetning av tarmbakterier som er typisk hos anoreksipasienter, og finne fram til prebiotika som skal kunne brukes i behandling av pasientene.</p>
<p>På sikt ser de for seg en prebiotika-pille som skal kunne tas av anoreksipasienter for å gjenopprette en normal tarmflora som kan supplere annen behandling.</p>
<p>22. juni 2022 ble prosjektet tildelt 16 millioner kroner fra Norges forskningsråd.</p>
<p>– Jeg er utrolig takknemlig for at Forskningsrådet har valgt å tildele midler til dette prosjektet. Først og fremst vil det være viktig for pasientene og deres pårørende. Prosjektet vil bidra til at vi kan forstå hvilken rolle tarmfloraen spiller for anoreksi og forhåpentligvis bedre behandlingen av denne alvorlige lidelsen, sier prosjektleder og førsteamanuensis ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Siv Kjølsrud Bøhn.</p>
<h4>Eksperter fra hele landet</h4>
<p>Prosjektet er et landsdekkende samarbeid mellom NMBU, Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo Universitetssykehus og de andre, store kliniske miljøene for spiseforstyrrelser i Norge ved Helse Nord-Trøndelag, Nordlandssykehuset, Modum Bad, Vikersund og Haukeland Universitetssykehus.</p>
<p>– Det tverrfaglige samarbeidet er helt avgjørende for å få til dette prosjektet. Vi har med oss en rekke fremtredende forskere innen medisin, ernæring, mikrobiologi i tillegg til samarbeidspartnere innen kliniske helsetjenester og frivillig sektor. Alle de store spiseforstyrrelseklinikkene i Norge er med som samarbeidspartnere og vil bidra til rekruttering og gjennomføring av den kliniske studien. Vi har også fått med oss pasientorganisasjonene, som vil ha en aktiv rolle i utformingen av den kliniske studien, sier Bøhn. </p>
<h4>– En unik mulighet</h4>
<p>– Jeg er veldig glad for at dette prosjektet har blitt tildelt midler. Dette vil være en unik mulighet til å gjennomføre en forskningsstudie der kliniske miljøer samarbeider med miljøer for grunnforskning, sier professor Øyvind Rø. Han er forskningsleder og spesialist i psykiatri ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser hos Oslo Universitetssykehus. Rø, som har mer enn 25 års erfaring innen klinikk og forskningsvirksomhet, har vært sentral i utformingen av prosjektet og vil koordinere datainnsamlingen for den kliniske studien.</p>
<p>– For det kliniske miljøet vil studien stimulere til forskning om spiseforstyrrelser og gi økt fokus på somatiske faktorer som kan ha viktig betydning for forståelsen og behandlingen av lidelsen. Det vil være et viktig bidrag i behandlingen av alvorlig anoreksi om en bedre forståelse av tarmfloraen kan bidra til bedre rutiner for ernæringsbehandlingen ved anoreksi, sier Rø.</p>
<h4>Økning under pandemien</h4>
<p>Anoreksi <em>(anoreksia nervosa</em>) er en alvorlig psykisk lidelse som særlig rammer unge kvinner. Lidelsen har store konsekvenser for dem som rammes, der livskvalitet, deltagelse i arbeidsliv og fertilitet påvirkes. Alle disse konsekvensene bidrar til store personlige-, familiære- og samfunnsmessige kostnader.</p>
<p><a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31051507/">På verdensbasis har forekomsten av anoreksi steget fra 3, 5 prosent (2000-2006) til 7, 8 prosent i (2013-2018) og i Norge trenger over 2700 kvinner behandling hvert år.</a> Ifølge SNL er så mange som 90 prosent av de som rammes av anoreksi unge kvinner, vanligvis i alderen 14–19 år.</p>
<p> – Det har vært en stor økning i forekomst blant unge de senere årene og spesielt under koronaepidemien. Fortsatt er det for mange med anoreksi som utvikler langvarige problemer tross behandling, sier Rø.</p>
<p>Behandling av anoreksi innebærer gjerne en kombinasjon av ernæringsbehandling og ulike typer psykoterapeutiske tilnærminger. Men behandlingen er komplisert og <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12153817/">bare 50 prosent av pasientene får tilfredsstillende resultat</a>. I tillegg er det vanlig med medisinske komplikasjoner på grunn av undervekt, og dødeligheten er høy.</p>
<p>– Derfor er det et stort behov for nye strategier for anoreksibehandling, som enkelt kan brukes i klinikkene uten å gjøre dagens behandling mye mer komplisert, sier Bøhn.</p>
<h4>Mat for snille tarmbakterier</h4>
<p>Det forskes stadig mer på om psykiske lidelser kan behandles ved å manipulere sammensetningen og funksjonen til mikrobene som lever i tarmen vår (også kalt tarmmikrobiotaen eller tarmfloraen). Målet er å få en mer normal tarmflora ved hjelp av mat eller spesifikke mat-komponenter, som prebiotika. Prebiotika er næringsstoffer som vanligvis kommer fra planter og som kan bidra til vekst av helsefremmende bakterier i tarmfloraen.</p>
<p>Prebiotika fungerer som mat for bakteriene i tarmen. Hvis vi vet hvilke bakterier det er for lite eller for mye av hos en pasient, vil vi kunne legge forholdene til rette for å få flere av de «gode» bakteriene og færre av de «dårlige» bakteriene.</p>
<p>– For å kunne bruke prebiotika til å behandle tarmfloraen hos pasienter med anoreksi trenger vi imidlertid mer kunnskap om hva som er problemet med deres tarmflora og få oversikt over hvordan dagens standardbehandling påvirker tarmfloraen. Vi må også finne ut hvilke prebiotika-typer som kan være nyttige for å normalisere tarmfloraen hos denne pasientgruppen, sier Bøhn.</p>
<h4>Kan tarmbakterier være en del av løsningen?</h4>
<p>Tarmbakteriene og stoffene de produserer kan påvirke det sentrale nervesystemet og hjernen via kompliserte nevrologiske og hormonelle signaler. Dette kan igjen påvirke følelser, som angst og depresjon, og påvirke apetittregulering.</p>
<p>Studier har vist at man kan man overføre symptombilde knyttet til nevrologisk sykdom fra mennesker til mus rett og slett ved å overføre tarmfloraen (fra avføring). For eksempel vil man kunne <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29148060/">overføre adferd som angst, nervøsitet og depresjon</a>. Nylig ble det også <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31504398/">vist at adferd knyttet til anoreksi, det vil si nedsatt appetitt med vekt-nedgang og angst, kunne overføres på samme måte</a>. </p>
<p><em>Teksten fortsetter under bildet. </em></p>
<p>[[{"fid":"56361","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Prosjektet vil bidra til at vi kan forstå hvilken rolle tarmfloraen spiller for anoreksi og forhåpentligvis bedre behandlingen av denne alvorlige lidelsen, sier prosjektleder og førsteamanuensis ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Siv Kjølsrud Bøhn. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Alexander Benjaminsen / NMBU","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Prosjektet vil bidra til at vi kan forstå hvilken rolle tarmfloraen spiller for anoreksi og forhåpentligvis bedre behandlingen av denne alvorlige lidelsen, sier prosjektleder og førsteamanuensis ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Siv Kjølsrud Bøhn. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Alexander Benjaminsen / NMBU","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]</p>
<h4>En helt ny tilnærming</h4>
<p>I prosjektet skal forskerne gjennomføre en ny, klinisk studie blant pasienter med anoreksi. Slik håper de å få mer kunnskap om samspillet mellom kosthold og tarmmikrobiota hos pasienter med anoreksi, og om hvordan dette igjen påvirker symptomer som lav appetitt, gastrointestinale problemer og andre anoreksi-assosierte problemer.</p>
<p>Tilnærmingen med å studere effekten av prebiotika på tarmfloraen som er hentet ut fra pasientene er ny.</p>
<p>– En helt ny tilnærming for prosjektet er at vi, i tillegg til å gjennomføre en klinisk studie skal utføre et veldig spennende laboratorieforsøk der vi skal teste effekten av ulike typer prebiotika på tarmflora som er hentet ut fra avføringen til anoreksipasientene. Målet med denne delen av prosjektet er å identifisere nye typer prebiotika som potensielt kan brukes til å normalisere tarmfloraen, sier Bøhn.</p>
<p>– Metoden gjør at vi kan teste ut potensialet til en rekke forskjellige prebiotikatyper uten å påføre anoreksipasientene ytterligere byrde og komplisere det kliniske behandlingsopplegget. Vi vurderte dessuten at det ville være svært vanskelig å gjennomføre en klinisk intervensjonsstudie med prebiotikaholdige matvarer i denne pasientgruppen på grunn av en overopptatthet av hva som de kan spise og mange spiseregler, forteller hun.</p>
<h4><strong>Et nytt, farmasøytisk produkt</strong></h4>
<p>Bøhn forteller at prosjektet har et stort innovasjonspotensial på sikt.</p>
<p>– Ja, i fremtiden, absolutt! Prosjektet vil kunne danne grunnlaget for et farmasøytisk supplement som kan brukes for å gjenopprette mikrobiotaen. Et slikt supplement til dagens behandling av anoreksipasienter i Norge vil ikke bare være en svært gjennomførbar klinisk tilnærming, men også ha et stort innovasjonspotensial for å nå det globale farmasøytiske markedet. </p>
<h4>Håper på bedre livskvalitet for pasientene</h4>
<p>Bøhn håper at prosjektet vil danne grunnlaget for en mer persontilpasset ernæringsbehandling av anoreksipasienter der et prebiotisk tilskudd vil kunne inngå i behandlingsplanen.</p>
<p>– Det langsiktige målet med prosjektet er å bane vei for en målrettet og klinisk gjennomførbar individualisert behandling som kan hjelpe anoreksipasienter til å oppnå god helse og et liv med normal forventet levealder og god livskvalitet, sier hun.</p>
<p>– Vi trenger flere måter å forstå symptomene ved anoreksi for å kunne utvikle nye behandlingsstrategier for å bedre prognosen og livskvaliteten for pasienter med anoreksi. Dette prosjektet kan gi viktig kunnskap som kan få direkte praktiske konsekvenser i behandlingen, forteller Øyvind Rø.</p>
<p> </p>
<p><em> Kilder til fakta i saken:</em></p>
<ul>
<li><a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31051507/">Galmiche M, et al. <strong>Prevalence of eating disorders over the 2000–2018 period: a systematic literature review</strong>. The American Journal of Clinical Nutrition. 2019;109(5):1402-13.</a></li>
<li><a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12153817/">Steinhausen HC. <strong>The outcome of anorexia nervosa in the 20th century</strong>. Am. Journal of Psychiatry. 2002;159(8):1284-93.</a></li>
<li><a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29148060/">Cowan CSM, Hoban AE, Ventura-Silva AP, Dinan TG, Clarke G, Cryan JF. <strong>Gutsy Moves: The Amygdala as a Critical Node in Microbiota to Brain Signaling</strong>. Bioessays. 2018;40(1).</a></li>
<li><a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31504398/">Hata T, et al. <strong>The Gut Microbiome Derived From Anorexia Nervosa Patients Impairs Weight Gain and Behavioral Performance in Female Mice</strong>. Endocrinology. 2019;160(10):2441-52.</a></li>
<li>Ida Heir Hovland. <a href="https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ntfe.19.3.2"><strong>Kan tarmfloraen hjelpe oss med å forstå og behandle anorexia nervosa?</strong></a> Norsk tidsskrift for ernæring, Volum 19 • Nummer 3 • 1 September 2021</li>
</ul>
<div class="factbox">
<h4>[[{"fid":"56357","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]</h4>
<h4><a href="https://www.med.uio.no/klinmed/personer/vit/oyvr/index.html">Øyvind Rø</a></h4>
<p>Professor, Oslo universitetssykehus</p>
<p><a class="vrtx-value" href="mailto:oyvind.ro@medisin.uio.no">oyvind.ro@medisin.uio.no</a></p>
<h4>Om forskningsprosjektet på tarmflora og anoreksi:</h4>
<ul>
<li>Navn på forskningsprosjektet: <em>Gut microbiota alterations in anorexia nervosa - paving the way for personalized prebiotic treatment strategies</em>
</li>
<li>Navn på den kliniske studien: <em>Norwegian Microbiota Anorexia Nervosa (NorMA)</em>
</li>
<li>Prosjektleder: Førsteamanuensis Siv Kjølsrud Bøhn ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet </li>
<li>Forskningspartnere: Regional seksjon for spiseforstyrrelser hos Oslo Universitetssykehus og Karolinska Institutet i Stockholm</li>
<li>Alle de regionale spesialavdelingene for spiseforstyrrelser i Norge skal være med i prosjektet. </li>
<li>
<a href="https://www.forskningsradet.no/om-forskningsradet/pressekontakt/pressemeldinger/2022/150-millioner-kroner-til-ti-helseprosjekter/">Prosjektet ble tildelt 16 millioner kroner av Norges forskningsråd 22. juni 2022</a>.</li>
</ul>
<h4> Samarbeidspartnere</h4>
<ul>
<li>Oslo universitetssykehus HF Regional avd for spiseforstyrrelser RASP (forskning og finansiering), ved Øyvind Rø</li>
<li>Karolinska Institutet i Stockholm (forskning) ved Cynthia Bulik</li>
<li>Modum Bad (finansiering) ved Kari Anne Vrabel</li>
<li>Helse Nord-Trøndelag HF (finansiering) ved Siri Weider</li>
<li>Helse Bergen HF Haukeland universitetssjukehus (finansiering) ved Ute Kessler</li>
<li>Nordlandssykehuset HF (finansiering) ved Gro Anita Ytterstad</li>
<li>Spiseforstyrrelsesforeningen (finansiering) ved Rooy Rodriguez Ramirez</li>
<li>Rådgivning om spiseforstyrrelser (finansiering) ved Line Orvedal</li>
</ul>
<h4>Deltagende forskere:</h4>
<ul>
<li>Siv Kjølsrud Bøhn, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet</li>
<li>Øyvind Rø, Oslo universitetssykehus HF Regional avd for spiseforstyrrelser RASP</li>
<li>Harald Carlsen, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet</li>
<li>Bjørge Westereng, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet</li>
<li>Knut Rudi, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet</li>
<li>Cynthia Bulik Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige</li>
</ul>
</div>