Må ikke bare sitte stille i klasserommet for å lære faget

Under studietiden på NMBU jobbet Jonas tett med forskere både på kontor og på lab. Det førte til at han valgte internship hos Ecobait AS i Måløy hvor han også jobbet sammen med en forsker. Det ga han uunnværlig kunnskap som ble en driver til karrierevalget.

__________________

Jonas Torgersen
Utdanning: Master i Aquaculture
Jobb: Associate Scientist Feed Processing Cargill Innovation Center

_________________

Under internshipet, som er et opphold hos en bedrift, jobbet Jonas med å utvikle en prosedyre for hvordan man kan sammenligne fangsteffektivitet av to typer agn under linefiske. Samtidig jobbet han også med to spesialpensum sammen med forskere, noe som bidro til å introdusere han for den virkelige forskningsverdenen.

─ Det innebar å gjennomføre et forsøk og skrive en forskningsartikkel som kunne være til nytte både for meg og det arbeidet forskeren jobbet med, sier Jonas.

Etter endt studie i akvakultur ved NMBU fikk Jonas jobb som Associate Scientist Feed Processing, det vil si produksjonsansvarlig på en fiskefôrfabrikk ved Cargill sin forskningsstasjon i Dirdal (tidligere EWOS), hvor man jobber med å utvikle og teste nye fôr (primært til laks). Jonas sine arbeidsoppgavene er for det meste å koordinere med forskere og forsøksledere hvilke fôr som skal produseres til hvilken tid, kvalitetssikre resepter og bistå under produksjonen.

I tillegg leder han morgenmøter og informerer operatører om hva som er gjøremål den dagen og den uka. Siden det er en forskningsstasjon med levende fisk, er Jonas også medlem av vaktlaget, som er tilgjengelige hele døgnet i tilfellet det skulle skje noe med et fiskekar.

─ Oppgaver jeg trives med på jobb er spesielt å bistå forskere i å finne ut hvordan oppskriftene til fôret skal se ut.

Av og til kan forskeren mye om for eksempel fiskehelse, men ikke nødvendigvis så mye om fôrproduksjon. Da kan Jonas komme med innspill til inklusjonsnivåer eller erstatninger av råvarer som passer bedre til det de prøver å oppnå.

─ Jeg liker også å jobbe med logistikk og å planlegge produksjonen, sier Jonas.

Les om:

Bachelor i akvakultur

Master i aquaculture

Jobben gir mange muligheter til videre karriereutvikling

Jonas kan velge å bli mer involvert i fôrproduksjon og kanskje gå over til en forskerkarriere om han vil. Samtidig får han ledererfaring ved å være ansvarlig for daglig drift på fabrikken, noe som gir han muligheten til å lede et lag eller en avdeling.

─ Fordi jeg er involvert i fôrproduksjon, jobber tett opp mot forskere, jobber med innkjøp og kontraktører og er involvert i røkt, fører det til at jeg har veldig åpne dører framover til hva jeg kan velge å gå videre med, sier Jonas.

Visste egentlig ikke hva han ville bli

Etter videregående var Jonas usikker på hva jeg hadde lyst til å studere. Det førte til noen år etter videregående hvor han prøvde å finne ut av det.

─ Det er jeg glad for, for det valget jeg endte med å ta var ganske forskjellig for hva jeg så for meg da jeg var russ.

Han hadde tenkt i mange år at han ville bli ingeniør, men fant etter hvert ut at han mye heller hadde lyst til å studere biologi.

─ Både fordi jeg hadde lyst til å ta en bred og åpen bachelorgrad, og fordi jeg var usikker på om jeg ville spesialisere meg innenfor planter eller dyr, valgte jeg å søke meg inn på en bachelor i generell biologi, sier Jonas.

Under studieløpet på bacheloren konkluderte han at det var fisk som var det han ville gå videre med, og han endte opp med et masterløp i akvakultur med spesialisering på ernæring og helse.

Og Jonas har bare godt å si om foreleserne, som nesten er mer kollegaer enn lærere.

─ Et godt eksempel på hvordan forelesere er på NMBU, er programansvarlig for akvautdanningen, Turid Mørkøre, i første forelesning på den engelske masteren i akvakultur sa: «Jeg vet ikke hvem Professor er. Jeg vet ikke hvem Ma'am er. Jeg vet heller ikke hvem Ms. Mørkøre eller Professor Mørkøre er. Jeg vet bare hvem Turid er».

Inkluderende studentmiljø

─ Jeg sto egentlig på venteliste i Trondheim og var klar til å hoppe over til NTNU på et blunk. Men det som fikk meg til å heller ta hele studieløpet på Ås var studentmiljøet. Jeg har bare positive ting å komme med når det er snakk om miljøet blant studentene. Når det er et så lite universitet og så tett med studenter er det en oppskrift på tette bånd.

Uansett hvor Jonas gikk på NMBU traff han kjentfolk som han måtte stoppe opp og si hei til. Mange av disse ble han kjent med via sosiale sammenkomster eller verv, andre gjennom gruppearbeid og forelesninger.

─ Ikke en eneste gang i studietiden opplevde jeg å bli satt på utsiden eller ekskludert. Jeg har aldri opplevd et så gjennomgående åpent og inkluderende miljø. Mange av de jeg ble kjent med traff jeg i fadderuka, helt i starten, og vi holder fremdeles kontakten, selv etter studiet.

Jonas sitt beste og største tips er å bli med i en studentforening eller fire. Det gir deg en enorm fordel når det kommer til sosiale ting.

─ Det finnes en utømmelig mengde foreninger på NMBU, så det finnes garantert noe som passer for enhver. Blir du i tillegg med i styret på foreninger gir det deg ledererfaring som er ettertraktet når du skal ut i arbeidslivet, sier Jonas.

Å vise interesse og å være «på» i fagene lønner seg

Den andre tingen han vil anbefale er å vise engasjement for forelesere og spør om det er noe du kan hjelpe dem med eller å bli med på. For forelesere er også forskere, med forskningsoppgaver og forskningsprosjekt, og de vil som oftest mer enn gjerne la deg bli med og hjelpe.

─ Det kan til og med være betalt arbeid. Bare fordi jeg viste interesse og var «på» ga det meg uforglemmelige opplevelser rundt i hele Norge. Hvis du synes det virker spennende, kan du også søke om å ta et spesialpensum sammen med en foreleser. Da jobber dere sammen om en utfordring og gir en annen type læring enn forelesninger, sier Jonas.