Most Champa Begum har i doktorgradsarbeidet sitt blant annet identifisert viktige gener på hvetekromosomene med positiv effekt på aksgroingsresistens.
Aksgroing er en vanlig utfordring for hveteproduksjonen i mange områder i verden. Den ødelegger bakekvaliteten og fører til store økonomiske tap årlig. Det er derfor behov for å forbedre hvetesortenes resistens mot aksgroing, og særlig her i landet hvor værforholdene ofte gir utfordringer med groskade.
Bedre aksgroingsresistens i sortene vil gi mer hvete som holder matkvalitet og økt selvforsyning av mathvete i Norge. Dette er temaet for doktorgraden (PhD) til Most Champa Begum som har tittelen «Det genetiske og molekylære grunnlaget for aksgroingsresistens i vårhvete tilpasset norske dyrkingsforhold».
Hun skal forsvare doktorgradsarbeidet på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet den 30. august 2023.
Genetiske faktorer
Aksgroing hos hvete skjer når det er hyppig nedbør og fuktige forhold i innhøstingsperioden, noe som forekommer ofte i Norge og i Norden. I tillegg kan klimaendringene gi større utfordringer fremover for mange områder med hvetedyrking her i landet, noe vi vel har fått en forsmak på i år.
Sortenes resistens mot aksgroing er styrt av genetiske faktorer og av dyrkingsmiljøet. Formålet med dette doktorgradsarbeidet har vært å øke kunnskapen om genetiske faktorer og molekylære mekanismer knyttet til aksgroingsresistens i hvete.
Arbeidet er basert på en stor samling av ca.300 nasjonale og internasjonale hvetesorter, samt på avkomspopulasjoner fra krysninger. Disse er dyrket under forskjellig miljøforhold og materialene analysert med moderne genomiske teknikker. Dette for å kartlegge gener eller områder i genomet som påvirker egenskapen aksgroingsresistens. Resultatene kan også utnyttes for å utviklegenetiske markører som kan brukes i hveteforedlingen gjennom såkalt markørassosiert seleksjon. Arbeidet har også omfattet analyser av gen-uttrykket i genotyper med henholdsvis sterk og svak aksgroingsresistens.
Viktige markører
Arbeidet har identifisert viktige markører, gener og områder på kromosomene for aksgroingsresistens i vårhvete som er tilpasset norske forhold. Resultatene viste at hvetesorter som har et kromosomsegment fra rug, har dårligere resistens mot aksgroing. Hvetesorter med dette kromosomsegmentet fra rug har vært utnyttet tidligere for å bedre syksomsresistens, men å ekskludere bruk av disse vil være et effektivt tiltak for å bedre aksgroingsresistensen.
Arbeidet har identifisert flere viktige gener på hvetekromosomene med positiv effekt på aksgroingsresistens, og som potensielt kan brukes for å utvikle genetiske markører for bruk i markørassosiert seleksjon. Arbeidet har også vist at norske genotyper som er tilpasset norske dyrkingsforhold kan ha en rekke alleler som kan gi bedre aksgroingsresistens, og som derved vil være gode kilder å bruke i krysninger.
Dette studiet har gitt et viktig bidrag til den vitenskapelige kunnskapen på fagområdet. Det trengs mer forskning for å forstå virkningene og sammenhengene mellom gener som er involvert i aksgroingsresistens, men dette PhD arbeidet har gitt et viktig kunnskapsgrunnlag for videre forskning. Således er studiet også viktig for norsk hveteproduksjon og norske hveteprodusenter som i framtiden kan få tilgang på sorter som gir bedre matkvalitet og større økonomisk utbytte.
Most Champa Begum (31) er fra Rangpur i Bangladesh og har mastergrad i plantevitenskap fra University of Rajshahi, Bangladesh og også fra NMBU.
Doktorgraden er gjennomført ved fakultet for biovitenskap, institutt for plantevitenskaper med økonomisk støtte fra NMBU.
Hovedveilder har vært Prof. Anne Kjersti Uhlen (NMBU) og med Prof. Morten Lillemo (NMBU), Dr. Ellen Færgestad Mosleth (Nofima) og Dr. Tatiana Belova (UiO) som medveiledere