Klima og miljøminister Espen Barth Eide pekte på at kunnskapen som bygges og skapes på NMBU er viktigere enn noen gang, i sin tale på jubileumsseminaret i forbindelse med at studiet i Naturforvaltning er 50 år.
– Ikke minst er det viktig at dere er så opptatt av å tenke tverrfaglig i utdanningsprogrammene, fordi vi må jobbe mellom fagområder på tvers for å løse utfordringene. Samtidig er rekkefølgen viktig – fagkunnskapen må komme først – og ikke motsatt, for da blir man fort bare tverr, sa Barth Eide til munterhet fra forsamlingen. Han pekte på at systemene samfunnet har bygget opp ofte blir til siloer, hvor hver enkelt del kun blir opptatt av å løse «sitt problem».
– Men løser du problem A, kan det være at det blir vanskeligere å løse problem B. Derfor kan vi ikke bare løse et problem av gangen. Det er derfor jeg så ofte siterer Gro Harlem Brundtland om at «alt henger sammen med alt», sa Barth Eide og viste til Oslofjorden som eksempel.
– Det er ikke én enkeltårsak som er grunnen til problemene i Oslofjorden, og derfor er det heller ikke én løsning på problemet. Det krever innsats i hele nedbørsområdet og handler om avrenning fra jordbruk, gjødsel, avløp og mye mer. Da må vi jobbe bredt på tvers mellom fag, men også mellom forvaltningsenheter. Landsbruksministeren blir i denne sammenheng også en miljøminister, sa Barth Eide.
Kunnskap må styre politikken
Tilsvarende perspektiv brukte han på de globale utfordringene knyttet til både klima og naturmangfold.
– Først handlet det mye om naturvern. Så glemte vi nesten naturen og fokuserte bare på utslipp av klimagasser. Nå har vi igjen fått et selvstendig blikk på at naturen og biodiversitet skal være like mye i sentrum - ikke for å utkonkurrere klima, men for at det hele tiden må sees på samtidig, og i sammenheng. Naturtap og klimaendringer forsterker hverandre.
Barth Eide var også innom nedbygging av areal som en hovedutfordring, og at det også må gi sterkere føringer for hva som bygges hvor. Han advarte samtidig mot en for snever forståelse av vernebegrepet
– Hvis man vedtar å verne f.eks 20 prosent av et land- eller havområde. Hva da med resten? Bærekraftig bruk handler om å ta vare på helheten, sa Barth Eide og mente at nettopp den kunnskap som naturforvaltere besitter kanskje er mer relevant enn noen gang.
— Alle er enige om at vi burde kommet lenger for å stoppe klimaendringer og tap av natur enn vi har gjort. Men fordi vi har mer kunnskap, har vi har kommet lenger enn vi ellers ville ha gjort. Kunnskapen har trengt seg fram og blitt sann. Fakta må ha makta. Har man fakta nok er det også lettere å koble det til politikken. Derfor er jeg glad for at både i embetsverket i mitt departement og i forvaltningen ellers sitter fagpersoner som kan naturforvaltning, og at det var fremsynte personer på dette universitetet som jobbet fram dette studiet for 50 år siden.
Lyttepost og formidlere
Rektor Curt Rice beskrev i sin tale naturforvaltere som samfunnets lyttepost i naturen.
— Naturforvaltere er ikke viktige bare på grunn av kompetanse og handlinger for å sikre naturmangfold, men også som formidlere av de signaler naturen gir om menneskeskapte endringer, sa han i sin hilsen til en fullsatt sal i Vitenparken. Jubileumsseminaret var ellers viet et faglig program med ulike perspektiver på framtidens naturforvaltning. Administrerende direktør i Norges forskningsråd, Mari Sundli Tveit, var invitert til å snakke om finansiering av kunnskapsproduksjon. Selv om Tveit hovedsakelig fokuserte på forskningsrådets portefølje, nåtid og fremtid, så fant hun plass til å dele en anekdote fra tiden da hun var student på naturforvaltning:
– Vi studenter skulle telle skogsfugl i Hobøl-skogen.
Da hun kom tilbake kikket professor Olav Hjeljord på den unge studentens kurv og papirer og kommenterte følgende: “Her var det lite fugl og mye kantarell”.
Tveit skulle senere bli både professor og rektor ved NMBU. Men ikke innen skogsfugltelling.