Kurs: Plan- og bygningsrett – lovgivning og praksis

Hvilke krav stilles til planlegging og utbygging i dag?

Plan- og bygningsloven har stor betydning for bruk og vern av arealer. De senere årene er det fra ulike regjeringer satt et særlig søkelys på effektivitet i plan- og byggesaker. Plan- og bygningsretten er et omfattende og komplisert lovområde som stadig revideres. I dette kurset vil blant annet arealplanprosesser, innholdet i arealplaner, arealplaners rettsvirkninger, utbyggingsavtaler og ulike deler av byggesaksdelen bli grundig behandlet. I tillegg vil temaer som plan- og bygningslovens betydning som en “klimalov”, lovens betydning for klimatilpassing og kommunenes ansvar ved skred, flom o.l. bli behandlet særskilt.

Hvem passer kurset for

Kurset retter seg mot alle som kommer i berøring med plan- og bygningsretten, først og fremst de som arbeider innenfor plan- og byggesaksbehandling i offentlig og privat sektor. Men også andre som jobber med eiendomsforvaltning eller eiendomsutvikling vil ha stor nytte av kurset. Det samme gjelder ulike «sektormyndigheter», som i ulike sammenhenger uttaler seg til plan- og byggesaker eller på ulikt vis kontrollerer kommunene. Kunnskapen er også sentral for de som arbeider med prosjektering, rådgivning og konsulentvirksomhet når arealplaner og byggeprosjekter skal legges fram for offentlige myndigheter. Kurset vil videre være av interesse for de som arbeider med areal- og bygningsvern, utbygging og infrastruktur.

Læringsmål

Etter gjennomført kurs skal deltakerne bl.a.:

• kjenne til og forstå plan- og bygningsrettslige problemstillinger
• forstå skillet mellom juss og politikk i plan- og byggesaker
• få ajourført kunnskap om eventuelle nye endringer i bestemmelsene
• få ajourført kunnskap om eventuelle nye avgjørelser fra domstolene og uttalelser fra Sivilombudet
• få styrket kompetanse og økt interesse i videre arbeid med plan- og bygningsloven og tilstøtende rettsområder.

Innhold

Av kursets emner kan nevnes:

• Gjennomgang av prosessregler og innholdet i kommunale arealplaner
• Reguleringsplanens virkninger, herunder hvilke tiltak planen er bindende for, når virkningene inntrer, forholdet til annen lovgivning, til privatrettslige forhold, og reguleringsplaner som ekspropriasjonsgrunnlag
• Forholdet til Grunnloven §§ 97 (forbudet mot tilbakevirkende lovgivning), 105 (full erstatning ved ekspropriasjon, og 113 (legalitetsprinsippet)
• Partsbegrepet og partsrettigheter i forvaltningen generelt, og i plan- og bygningsretten spesielt
• Reglene om utbyggingsavtaler
• Rådighetsinnskrenkninger og ekspropriasjon
• Rikspolitiske retningslinjer/Planretningslinjer
• De regionale planenes materielle innhold og virkninger
• Saksbehandlingsregler for reguleringsplaner, herunder plankravregelen
• Reguleringsplanens materielle innhold, herunder plantolkning
• Plangjennomføring ved ekspropriasjon, herunder planens betydning for ekspropriasjonserstatningen
• Enkelttillatelser og dispensasjoner
• Konsekvensutredning av planer og tiltak, særlig om jordvern, klimagassutslipp, sårbare arter, vannressurser o.l.
• Plan- og bygningslovens rolle og betydning for klimatilpassning
• Kommunenes ansvar ved fare, flom, skred o.l.
• Planlegging i og langs vassdrag
• Arkitektonisk kvalitet i plan- og byggesaker

Det vil bli lagt opp til en praktisk tilnærming til stoffet, med utstrakt bruk av eksempler, både fra forvaltnings- og rettspraksis.

En rekke lover har betydning for hvordan arealene forvaltes. Foruten plan- og bygningsloven, har også naturmangfoldloven, friluftsloven, energiloven, skogbrukslovgivningen og en rekke andre lover stor betydning. På det privatrettslige området kan også nevnes forholdet til naboloven og reglene om servitutter (bl.a. til private avtaler om klausulering av områder). Sammenhengen mellom plan- og bygningsretten og andre rettsområder er et gjennomgående tema i kurset.

Opplegg

Kurset består av to kurssamlinger med forelesninger og gruppearbeid. I tillegg må deltakerne lese litteratur og løse oppgave hjemme mellom samlingene. Innleveringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Den første samlingen vil gå over fire dager og andre samling over tre dager. Eksamen vil være en 6-timers skriftlig hjemmeeksamen.

Kurslitteratur

Som kurslitteratur (pensum og anbefalt lesning) vil vi benytte:

• ”Plan- og bygningsrett” Kort forklart, 2. utg., Fredrik Holth og Nikolai K. Winge, 2019
• “Forvaltningsrett i et nøtteskall”, Sunniva Christina Bragdø-Ellenes og Terje Abusland, 2017
•  “Fast eiendoms rettsforhold” Kort forklart, 2. utg., Kirsti S. Bull og Nikolai K. Winge, 2023
• Lovdata

I tillegg regnes gjennomgåtte avgjørelser fra domstolene og gjennomgåtte uttalelser fra Sivilombudsmannen, som pensum.

Nærmere opplysninger om mulige nyutgivelser av ovennevnte litteratur, og om hvilke kapitler man skal eller bør lese, vil bli gitt senere. Deltakerne må skaffe litteraturen selv.

Faglig ansvar

Institutt for eiendom og juss, Fakultet for landskap og samfunn, NMBU.

Eksamen

Eksamen er frivillig og avholdes i henhold til NMBUs regler.

Eksamen består av en 6-timers skriftlig hjemmeeksamen. Eksamen bedømmes med bokstavkarakter fra A-F, der A er beste karakter og E er dårligste ståkarakter. F er ikke bestått. Bestått eksamen gir 10 studiepoeng i universitetssystemet. For å kunne gå opp til eksamen må hjemmeoppgave etter 1. samling være bestått.

De som ikke avlegger eksamen, men gjennomfører kurset, vil få utstedt et kursbevis.

Studiekompetanse

For å kunne gå opp til eksamen kreves generell studiekompetanse. Mangler du generell studiekompetanse kan du søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. NMBU vurderer slike søknader fortløpende. Søknadsskjema finner du her.

Kontaktpersoner: