For mer informasjon, besøk Skatteforsk - Centre for Tax Research. Last ned hele rapporten nedenfor.
Offentlig sektor har et økende behov for å bruke data mer effektivt til analyse, kunstig intelligens (KI) og tjenesteutvikling. Samtidig møter aktørene juridiske og organisatoriske barrierer, særlig knyttet til bruk av data. For å realisere potensialet i offentlig sektors data må juridiske rammer og teknologiske løsninger avklares, samtidig som balansen mellom personvern og effektiv bruk av data ivaretas.
For å adressere disse utfordringene arrangerte Skatteforsk – Centre for Tax Research ved NMBU sammen med forskere fra UiO, UiA, og NTNU i 2024 en workshop-serie med representanter fra Skatteetaten, NAV, Kripos, Helsedirektoratet, Helfo og Datatilsynet. Målet var å kartlegge sentrale utfordringer, dele erfaringer og identifisere løsninger for mer effektiv og ansvarlig bruk av data i offentlig sektor.
Diskusjonene avdekket flere felles barrierer, som juridisk usikkerhet knyttet til GDPR, taushetsplikt og hjemler for KI-utvikling, at ulike etater jobber med de samme utfordringene hver for seg uten felles retningslinjer, samt mangelfull intern organisering av data som hindrer analyse og deling.
Eksempler fra Skatteetaten og NAV viser hvordan etablering av interne dataplattformer kan gi gevinster, men også at det krever klare retningslinjer og tett samarbeid mellom teknologer, jurister og saksbehandlere. Kripos delte erfaringer med bruk av KI i arbeidet med å identifisere barn utsatt for seksuelle overgrep, etter en lang prosess med organisatoriske og juridiske avklaringer om KI kan tas i bruk i etterforskning av alvorlig kriminalitet. Samtidig ble det løftet frem hvordan fragmenterte hjemler, manglende felles begrepsapparat og ulike etiske vurderinger kan gjøre det utfordrende å utvikle og implementere datadrevne løsninger.
Erfaringene fra workshopene viser at bedre utnyttelse av data i offentlig sektor krever både teknologiske løsninger, juridiske avklaringer og en kultur for aktiv utforskning av handlingsrommet. Det vil også være nyttig med økt deling og samarbeid på tvers av aktører.
For å styrke databruken i offentlig sektor, oppsummerer vi innsiktene fra disse workshopene som fire konkrete anbefalinger til Digitaliseringsministeren:
Anbefaling 1: Styrk intern informasjonsforvaltning og kompetanse. Offentlige aktører må organisere og forvalte egne data bedre for å sikre at de er egnet til analyser, KI-utvikling og deling. Dette krever økte ressurser, bedre kompetanse og etablering av felles plattformer for deling av erfaringer, juridiske vurderinger og tekniske løsninger. Digitaliseringsdirektoratet bør styrke rådgivningstjenester og tilgjengeliggjøre eksisterende verktøy.
Anbefaling 2: Styrk samarbeidet mellom jurister og teknologer – få på plass ‘tech-jurister’. Ansett jurister med teknologiforståelse som kan samarbeide tett med utviklere og brukere for å sikre bedre juridiske avklaringer. Samtidig bør også jus-utdanningene styrkes med mer teknologikunnskap.
Anbefaling 3: Frem en kultur for ansvarlig risikohåndtering. Offentlige aktører bør utforske sitt handlingsrom mer aktivt og unngå overdreven risikoaversjon, og samtidig vurdere alternativkostnader ved ikke å nyttiggjøre seg tilgjengelige data. Myndighetene bør tydeliggjøre vurderingskriterier for databruk og KI-testing.
Anbefaling 4: Ta nasjonalt ansvar for avklaringer for teknologi-jus. Regjeringen må sikre klare hjemler for databruk, testing av KI og deling på tvers av sektorer. Felles retningslinjer bør utarbeides for KI i saksbehandling, datadeling og grensegangen mellom utforskende og formålsbestemt databruk.
Etter rapporten ble publisert, ble det avdekket at et pågående prosjekt i Skatteetaten er fremstilt på feil måte. For å sikre at innholdet i rapporten gjenspeiler gjeldende status og omfang, er den opprinnelige teksten derfor justert. Endringen er innarbeidet i denne nye versjonen av rapporten.
Opprinnelig tekst: «Skatteetaten presenterte et prosjekt der de benyttet kunstig intelligens i innkrevingsarbeidet for å segmentere befolkningsgrupper basert på deres adferd. Målet var å kombinere data fra ulike «silo systemer» og verdikjeder, slik at man kunne utvikle nye analyseprodukter på tvers av etatens ansvarsområder, som blant annet innkreving, fastsetting og folkeregisteret.»
Oppdatert tekst: «Skatteetaten presenterte et prosjekt hvor man forsøkte å kombinere data fra ulike «silo systemer» og verdikjeder, slik at man kunne utvikle nye analyseprodukter på tvers av etatens ansvarsområder, som blant annet innkreving, fastsetting og folkeregisteret.»