VET356 Grunnleggende sykdomslære

Grunnleggende sykdomslære er en integrering av fagområdene immunologi, generell patologi og medisinsk genetikk. Dette er veterinærstudentenes første systematiske tilnærmingen til infeksjonsforsvaret og utvikling av sykdom. Grunnleggende sykdomslære er vesentlig for å kunne forstå infeksjonsbiologi, klinisk og patologisk diagnostikk, terapi, immunprofylakse og avlsstrategier mot sykdom.

Faget er organisert i følgende deler:

• Medisinsk genetikk
• Generell patologi
• Immunologi

Sammenheng med tidligere og fremtidige fag:

En generell innføring i genetikk blir gitt i Nivå 1. Immunologi blir også kort introdusert i Nivå 1. I faget Grunnleggende sykdomslære blir så immunologi, generell patologi og sykdomsgenetikk undervist i en integrert form. Det legges vekt på å trekke linjer til tidligere undervisning og å ta med eksempler fra Nivå 1, bl.a. VET351.

Stoffet fra Generell sykdomslære vil være en helt essensiell forutsetning for videre studier på Nivå 2 og i klinisk undervisning.

Kunnskapsmål:

Etter endt undervisning skal studenten:

• Ha tilegnet seg en grunnleggende forståelse av sykdomsutvikling og sykdomsmanifestasjon og lagt et grunnlag for en dypere forståelse av de kliniske fagene. Ha gode kunnskaper innen immunologi, generell patologi og medisinsk genetikk.

• Redegjøre for hvordan immunapparatets celler fungerer i forsvar mot infeksjoner.

• Kjenne igjen morfologiske manifestasjoner og forstå funksjonelle endringer ved arvelige, degenerative, sirkulasjonsbetingede inflammatoriske sykdommer og kunne forklare bakenforliggende mekanismer.

• Redegjøre for det genetiske grunnlaget for immunsvar, sykdomsresistens og sykdommer med arvelig disposisjon.

• Beskrive forandringer som er karakteristisk for sentrale sykdomsprosesser i histologiske snitt og stille en morfologisk diagnose.

• Forstå hvordan informasjon om nedarvede og ervervede mutasjoner kan brukes for å optimalisere behandling.

Ferdighetsmål:

Studentene skal kunne beskrive forandringer som er karakteristisk for sentrale sykdomsprosesser i histologiske snitt og stille en morfologisk diagnose.