VET352 Profesjonslære

Profesjonslæretråden består av tre deler. Tråden er gjennomgående i studiet og går fra første til siste semester i studiet. Målet med faget er å være et bindeledd mellom de mange forskjellige fagene i veterinærstudiet. I profesjonslære er det to ferdighetsorienterte deler (kommunikasjon og vitenskapelig metode) som er viktige for alle fag i studiet.

Veterinær samfunnsmedisin kan beskrives som et perspektivfag, der studenten skal læres opp til refleksjon over veterinærprofesjonens rolle og historie, vårt samfunnsansvar og hvordan samfunnsutviklingen preger profesjonen, Sentralt i dette er de lovmessige rammer for veterinær yrkesutøvelse.

De tre hoveddelene har følgende innhold:

1. Veterinær Samfunnsmedisin og det veterinære regelverket der studentene skal lære om de rettslige rammene for veterinær profesjonsutøvelse, profesjonsetiske vurderinger og det veterinære samfunnsansvaret når det gjelder viktige samfunnsområder som matproduksjon, sykdomskontroll, dyrevelferd, miljø og bærekraft. Undervisningen starter med det teoretiske grunnlaget for VSM i 1., og 2.semester . I 3. semester legges vekt på overordna perspektiver som bærekraft og Èn Helse. I 6. fokuseres på veterinære oppgaver i samfunnet, som offentlig veterinær, miljøretta helsevern og sykdomskontroll. Praktisk kjøttkontroll kommer i 9. semester. VSM avsluttes med en grundig innføring i det veterinære regelverket i 11/12 semester.
2. Epidemiologi, statistikk og forskningsmetodikk (Metode) der studentene skal bli i stand til å lese, forstå, trekke ut og kritisk vurdere informasjon fra vitenskapelige artikler samt lære viktige teknikker innen statistikk og epidemiologi. Modulen starter med introduksjon til vitenskapelig litteratur1. semester og går via innledende statistikk og epidemiologi 2. og 3. semester og hoveddelen av statistikk/ epidemiologi i 6. semester 6. semester. Siste del består av litteraturstudien med oppstart i 6. semester, forberedende kurs 7, semester og levering i 8. semester.
3. Kommunikasjon starter med fokus på kommunikasjon og samhandling i lærende studentgrupper i 1. semester. Når klinikken nærmer seg går en over til kommunikasjon med kolleger og klienter i klinikksituasjon i 8. semester samt spesialtema som selvivaretakelse og psykisk helse i 6. semester.

Kunnskap

Etter endt undervisning skal studenten:

Veterinær Samfunnsmedisin og det veterinære regelverket

Regelverk som regulerer / er knyttet til veterinær virksomhet

• Kjenne grunntrekkene i det regelverk som regulerer veterinær virksomhet, inklusive Matloven og sentrale forskrifter i den såkalte hygienepakken, samt Lov om dyrehelsepersonell og Lov om dyrevelferd med forskrifter.
• Kjenne regelverket som danner rammene for kontroll av infeksjonssjukdommer hos dyr og zoonotiske infeksjoner, inklusive importregelverket.
• Kjenne til beredskapsrutiner, meldeplikt og prinsipper for håndtering og bekjempelse av alvorlige/ eksotiske infeksjoner hos husdyr og oppdrettsfisk.
• Kjenne til Mattilsynet og dens organisering, forvaltning av regelverk med bruk av virkemidler, samt samarbeidet med VKM og bruk av risikovurderinger
• Kjenne til veterinærens rolle i rettsapparatet i tvistesaker og straffesaker

Veterinær Samfunnsmedisin

• Ha en grunnleggende forståelse av veterinærens profesjonsrolle og vårt ansvar i forhold til samfunnet samt relasjonene til andre fag og profesjoner
• Kunne reflektere om denne innen tema som mattrygghet, miljøvern, infeksjonskontroll, terrestrisk og marin bioproduksjon og sports- og familiedyrmedisin
• Kjenne til sentrale deler av den veterinære profesjonshistorien
• Kunne profesjonsetiske prinsipper og etiske retningslinjer for veterinærprofesjonen
• Kunne sette veterinærfaget inn i en Én Helse sammenheng
• Kjenne til tegn på påførte skader på dyr, og ha kunnskap om ulike former for vanskjøtsel av dyr.
• Forstå sammenhengene mellom vold mot dyr og vold mot mennesker.
• Forstå betydningen av faget i utvikling mot en bærekraftig bioproduksjon, med en hovedfokus på de norske dyrebaserte matkjedene.
• Kunne beskrive de mest relevante strategiene for sjukdomskontroll og zoonosekontroll for våre forhold, og kunne gjøre rede for kunnskapselementene som er essensielle for å velge disse strategiene
• Kunne sentrale elementer når det gjelder dyrevelferd på slakteri og kjøttkontrollens rolle i sjukdomsovervåkning og -kontroll
• Ha teoretisk kunnskap om inspeksjon/revisjon av næringsmiddelbedrifter og slakteriers og andre næringsmiddelbedrifters kvalitetssystem.
• Kjenne oppbygging og funksjon av viktige overvåkingsprogrammer i regi av Mattilsynet og husdyrnæringa.

Epidemiologi, statistikk og forskningsmetodikk

• Kunne vurdere styrken av evidens fra ulike kilder, redegjøre for ulike typer studiedesign og forstå betydningen av studiedesign for hvordan vi vurderer og tolker resultatene i vitenskapelige studier.
• Ha kunnskap om oppbygning, og sentrale elementer for kritisk vurdering, av vitenskapelige artikler.
• Kjenne til hovedprinsippene for evidensbasert veterinærmedisin
• Forstå prinsippene for kausalitet.
• Forstå prinsippene for populasjon og utvalg, ulike måter å gjøre utvalg på og konsekvensene for tolkning av resultater fra studier.
• Forstå og redegjøre for sentrale begreper og vanlige mål brukt i veterinær epidemiologi som assosiasjonsmål og mål for sykdomsfrekvens.
• Kjenne til hovedgruppene av bias (systematiske feil), og vurdere mulig bias i vitenskapelige publikasjoner.
• Forstå og redegjøre for sentrale begreper i statistikk.
• Forstå og forklare hovedprinsippene for deskriptiv statistikk
• Forstå og forklare forutsetninger for, og bruk av, de vanligste statistiske metodene som brukes for å gjøre slutninger om generelle populasjoner på grunnlag av tilfeldige utvalg fra populasjonen.
• Kjenne til hovedprinsippene for tolkning og evaluering av diagnostiske tester.
• Kunne hovedprinsippene i infeksjonsepidemiologien og hvordan dette brukes i sjukdomskontroll

Kommunikasjon

• Forstå hvordan samhandling i grupper bidrar til læring av et komplekst fag som veterinærmedisin
• Kjenne prinsippene for god og effektiv kommunikasjon med dyreeiere som en viktig del av en god klinisk praksis
• Kjenne betydningen av god kommunikasjon og samhandling med veterinærer, dyrepleiere og administrativt personale i klinikken.
• Kjenne til viktige utfordringer når det gjelder psykisk helse og selvivaretakelse for veterinæryrket.

Ferdigheter

Etter endt undervisning skal studenten være i stand til:

Veterinær Samfunnsmedisin og det veterinære regelverket

• Vurdere bruk av relevant regelverk i forbindelse med saker som er under veterinærens profesjonsansvar
• Gjennomgå og vurdere etablerte sjukdomskontroll- og overvåkingsprogrammer og foreslå spesifikke strategier for kontroll av infeksjoner hos dyr og zoonoser
• Gjennomføre ante- og post-mortem kontroll, inklusive nødslakt
• Foreta relevante faglige vurderinger når det gjelder kjøttkontrollmessig bedømmelse av slakt
• Foreta enkel vurdering av slaktehygiene og dyrevelferd i slakteri
• Ha evne til å reflektere over komplekse situasjoner som veterinærer må håndtere, der kryssende samfunnsinteresser møtes

Epidemiologi, statistikk og forskningsmetodikk

• Formulere et forskningsspørsmål og lage et enkelt kausaldiagram.
• Presentere og forklare deskriptiv statistikk for enkle datasett og tolke resultater fra noen typer statistisk analyse.
• Regne ut, presentere og forklare assosiasjonsmål og mål på sykdomsfrekvens fra relevant datamateriale.
• Gjennomføre og beskrive et systematisk litteratursøk i aktuelle databaser innen veterinærmedisin.
• Kritisk vurdere og trekke ut relevant informasjon fra ulike kilder, med hovedvekt på vitenskapelig litteratur.
• Anvende vitenskapelig litteratur som grunnlag for beslutninger i veterinærmedisinske problemstillinger, både i kliniske spørsmål og i forskningsspørsmål.
• Vurdere resultater fra diagnostiske tester ved å anvende kunnskap om testens diagnostiske egenskaper og andre forhold av betydning for tolkning og anvendelse.
• Gjøre grunnleggende vurderinger i forbindelse med epidemiologi av smittsomme sykdommer.
• Skrive en litteraturstudie, og muntlig presentere et sammendrag av denne.

Kommunikasjon

• Fungere godt i faste kollokviegrupper og annen gruppebasert undervisning
• Kommunisere med dyreeiere på en effektiv og respektfull måte
• Etablere gode relasjoner til andre veterinærer, dyrepleiere, administrativt ansatte og andre samarbeidspartnere i en klinisk situasjon
• Kjenne til viktige utfordringer når det gjelder psykisk helse og selvivaretakelse for veterinæryrket.

Generell kompetanse

• Reflektere over eget kunnskapsnivå og ferdighetsnivå i forhold til læringsutbyttet.
• Selv-evaluere og identifisere egne faglige styrker og svakheter innen fagområdet.