TPS200 Innføring i fluidmekanikk
Studiepoeng:10
Ansvarlig fakultet:Fakultet for realfag og teknologi
Emneansvarlig:Vegard Nilsen
Campus / nettbasert:Undervises campus Ås
Undervisningens språk:Norsk
Frekvens:Årlig
Forventet arbeidsmengde: Normert arbeidsmengde for et 10 studiepoengs emne er 250 timer, fordelt omtrent som følger:
Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen, .
Om dette emnet
Fluidmekanikk er studiet av krefter og bevegelse i fluider, dvs. væsker og gasser. Dette er et grunnleggende tema i fysikk med mange praktiske anvendelser, og formålet med TPS200 er å gi en introduksjon til fluidmekanikk som er egnet for ingeniørstudenter. Emnet inneholder en betydelig laboratoriekomponent som illustrerer viktige strømningsfenomener i praksis. Emnet er særlig relevant for studenter i vann- og miljøteknikk, maskin- og prosessteknikk (teknologi og produktutvikling) og miljøfysikk. Det er gjort justeringer i emneinnholdet for studieåret 2024/2025 som styrker denne relevansen (kanalstrømning er flyttet til THT211 og pumper/turbiner er tatt inn i TPS200).
Følgende liste oppsummerer temaene som dekkes i emnet:
Viskositet og fluiders mekaniske egenskaper. Fluider i ro og likevekt (fluidstatikk). Kinematisk beskrivelse av fluidbevegelse. Eulers likning og Bernoullis likning for friksjonsfri strømning. Reynolds transportteorem. Bevaring av masse (kontinuitetsligningen), bevegelsesmengde (impulsligningen) og energi (energiligningen) på kontrollvolumform. Kavitasjon. Grensesjikt (enkelt). Inkompressibel strømning i fylte rør. Dimensjonsanalyse, similaritetslover. Pumper og turbiner. Løft- og dragkrefter på objekter. Introduksjon til ideell, friksjonsfri strømning, Navier-Stokes likninger og CFD.
Dette lærer du
Kunnskap:
- Studenten kan beskrive de viktigste fysiske egenskapene til fluider og hente verdier for disse egenskapene fra tabellverk e.l.
- Studenten kan forstå og beskrive formelverket for å beregne trykkkrefter, momenter og flytestabilitet for objekter neddykket i fluider i ro og likevekt
- Studenten kan forstå og beskrive kinematiske begreper i fluidmekanikken og har kjennskap til Reynolds transportteorem
- Studenten kan forstå og beskrive Eulers likning og Bernoullis likning for stasjonær ikke-viskøs strømning
- Studenten kan forstå og beskrive de grunnleggende bevaringslovene i fluidmekanikken og de tilhørende likningene på kontrollvolumform (kontinuitetslikningen, impulslikningen, energilikningen)
- Studenten har kjennskap til grensesjiktsbegrepet og hvilken rolle det spiller i rørstrømning og for drag- og løftekrefter
- Studenten kan forstå og beskrive formelverket for inkompressible rørstrømningsproblemer
- Studenten kan forstå og beskrive de grunnleggende prinsippene for dimensjonsanalyse og similaritetslover, og redegjøre for de vanligste dimensjonsløse tallene i fluidmekanikken
- Studenten kan forstå og beskrive den prinsipielle virkemåten til de vanligste pumper og turbiner, og forstå hvordan man gjør beregninger knyttet til driftspunkt, effekt, virkningsgrad og kavitasjon
- Studenten kan forstå og beskrive beregninger av drag og løft i stasjonær, inkompressibel strømning og forklare betydningen av Reynoldstallet i denne sammenhengen
- Studenten kan beskrive Navier-Stokes likninger for inkompressibel, Newtonsk strømning
- Studenten kan beskrive prinsippene for ideell, ikke-viskøs strømning (potensialstrømning)
- Studenten har kjennskap til begrepet CFD og mulighetene som ligger i CFD
Ferdigheter:
- Studenten kan anvende kunnskapen beskrevet over til å løse enklere strømningsproblemer, i hovedsak for stasjonær, inkompressibel strømning og ved hjelp av kontrollvolumanalyse
- Studenten kan skille mellom ulike kategorier av strømningsproblemer og identifisere relevante likninger for et gitt problem
- Studenten kan utføre praktiske forsøk knyttet til fluider i bevegelse
Generell kompetanse:
- Studenten har erfart at problemløsning i naturvitenskap og teknologi som regel krever bruk av flere grunnleggende prinsipper/likninger
- Studenten har erfart at problemer i naturvitenskap og teknologi ofte må løses numerisk
- Studenten har erfaring med kritisk tolkning av resultater fra forsøk i lys av teori og måleusikkerhet
- Studenten har erfaring med å samarbeide i grupper
- Forelesninger med innslag av klasseromsforsøk, regneøvelser under veiledning, laboratorieøvelser med enkle rapporter, samt obligatoriske innleveringsoppgaver.
- Emneansvarlig er tilstede i øvingstimene. Emneansvarlig har åpen-dør-politikk og er generelt tilgjengelig for studentene utenom undervisningstiden. Øvingslærere gir grundig tilbakemeldinger på labrapporter og obligatoriske oppgaver.
- Oppgis før kursstart, men mest sannsynlig Elger et al. (2022): Engineering Fluid Mechanics - SI Version. 12. utgave. Wiley. Kapittel 1 - 10, 13, 15. Annet materiale publisert i Canvas.
- FYS101 og matematikkpakken MATH111, MATH112 og MATH113 (MATH121, MATH122, MATH123)
- FYS102/FYS102A, FYS110
- Papirbasert skriftlig eksamen i eksamensperioden, 3,5 timer, hjelpemiddelkode B1 (utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler)
Skriftlig eksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Hjelpemiddel: B1 Utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler - Ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utformingen av eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Ekstern sensor kontrollerer intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater som en kalibrering med visse mellomrom i henhold til fakultetets retningslinjer for sensur.
- Deltakelse ved laboratorieøvingene (ca. 12 øvinger) og innlevering av tilhørende forenklede labrapporter som skal godkjennes. Laboratoriearbeidet gjøres gruppevis.
- Innlevering av obligatoriske oppgaver (trolig 2), som må vurderes til "godkjent". De obligatoriske oppgavene gjøres individuelt.
Ved NMBU er emnet særlig relevant for studenter i vann- og miljøteknikk, maskin- og prosessteknikk (teknologi og produktutvikling) og miljøfysikk. Det er gjort justeringer i emneinnholdet for studieåret 2024/2025 som styrker denne relevansen (kanalstrømning er flyttet til THT211 og pumper/turbiner er tatt inn i TPS200).
Emnet gir et godt grunnlag for å følge kurs i ingeniørfag som anvender fluidmekanikk, og for videregående kurs i fluidmekanikk/CFD ved NMBU eller andre læresteder.
- Forelesninger: Ca. 50 timer (2x2 timer per uke i ca. 12.5 uker)
- Regneøvelser: Ca. 26 timer (1x2 timer per uke i ca. 12.5 uker)
- Laboratorieøvinger: 16 timer (1x2 timer per uke i 8 uker)
- REALFAG