RAD210 Radioaktivitet og strålevern

Studiepoeng:10

Ansvarlig fakultet:Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning

Emneansvarlig:Lindis Skipperud

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Engelsk

Antall plasser:Maksimum 20 og minimum 5 studenter. Se merknad!

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:250 timer.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i høstparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen.

Om dette emnet

Forelesninger: Radioaktive nukliders egenskaper, halveringstid, stråletyper, kjernereaksjoner, energi, radiologisk toksisitet, strålingens vekselvirkning med materiale og biologiske effekter, strålevern, ALARA, lover og forskrifter, målemetoder. Historien om strålevern: ICRP, ICRU, UNSCEAR og IAEA, og rollen til internasjonale organisasjoner for strålevern. Norske lover og forskrifter for bruk av radioaktivitet, lagring og radioaktivt avfall.

Laboratorieøvelser: Praktisk strålevern på laboratoriet, strålevern ved bruk av radioaktive tracere, ALARA og innføring i bruk av målemetoder for alfa, beta og gammastråling til kvalitativ og kvantitativ analyse.

Dette lærer du

Kunnskap: Studentene skal forstå radioaktive nukliders egenskaper, inklusive halveringstid, stråletyper og radiotoksisitet samt ha innsikt i ioniserende strålings biologiske effekter og effektivt strålevern. Studentene skal ha innsikt i målemetoder for alfa-, beta- og gamma-stråling til kvalitativ og kvantitativ analyse. Studentene skal forstå at radioaktivitet er et fenomen som mennesker alltid har vært utsatt for, at radioaktivitet kan benyttes til gode formål (kreftterapi) og at tiltak kan iverksettes for å redusere uønskede virkninger av radioaktiv stråling. Studentene skal også ha forståelse for at kunnskap er viktig for å redusere unødig angst og uro knyttet til radioaktivitet hos befolkningen.

Ferdigheter: Studentene skal kunne bruke strålevernprinsipper i arbeid med radioaktive tracere og forstå radiologiske målemetoder i eget arbeid. De skal etterfølge nødvendige lover og forskrifter i arbeid med åpne radioaktive kilder, samt forstå strålevernloven og dens forskrifter til bruk i eget arbeid. Real-life case-studier og problemløsningsøvelser som involverer strålevernscenarier vil stimulere studentene til å analysere og anvende sin teoretiske kunnskap i praktiske situasjoner. Gruppeprosjekter vil tillate studentene å utvikle samarbeids- og presentasjonsevner. Kritiske vurderinger vil hjelpe studentene å gjenkjenne kilder til vitenskapelig konsensus og kontrovers rundt effekten av ioniserende stråling.

Generell kompetanse: Emnet gir tillatelse til selvstendig bruk av åpne ioniserende strålekilder. Studentene skal kunne velge den best mulige radioaktive nukliden for sine studier ut ifra energi, halveringstid og egnethet. De skal kunne velge beste mulige måleteknikk, samt benytte de riktige strålevernprinsipper i eget arbeid. Studentene skal ved hjelp av case studier og laboratorieoppgaver kunne forberede og presentere teknisk og vitenskapelig informasjon, både muntlig og skriftlig.

  • Læringsaktiviteter
    Kunnskap om radioaktiv stråling og strålevern er et eksperimentelt fag hvor forelesninger og laboratorieøvelser er nøye integrert. Forelesningene brukes til å utvikle grunnleggende forståelse av atomkjernen og strålingens natur, og hvordan vi kan benytte atomkjernens egenskaper til kvalitativ og kvantitativ analyse. Laboratorieøvelsene og problemløsningsøvelser (case studies) er nøye tilpasset forelesninger slik at teoretiske forelesninger blir omsatt til praktisk laboratoriearbeid. Gjennom skriftlige laboratoriejournaler og muntlige presentasjoner av problemstillinger, følges studentenes læringsevne slik at misforståelser kan rettes gjennom kursprogresjonen. Gjennom laboratorieoppgaver og problemløsningsoppgaver skal studenten ha praktisk innføring i alle sentrale deler av pensum. Bestått emne gir studentene tillatelse til bruk av ioniserende kilder i deres forskningsoppgaver.
  • Læringsstøtte
    Forelesninger, laboratorieveiledning, litteratur (lærebok og fagartikler, lover og forskrifter), veiledning.
  • Pensum
    Utvalgte kapitler fra G.R. Choppin, J.-O. Liljenzin og J. Rydberg Radiochemistry and nuclear chemistry. Støttelitteratur oppgis i på Canvas.
  • Forutsatte forkunnskaper
    KJM100, KJM120.
  • Anbefalte forkunnskaper
    MATH100, FYS100, MILJØ200, RAD200
  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    Samlet vurdering

    • Lab-rapporter teller 30%
    • Skriftlig eksamen teller 70%

    Begge deler må være beståtr.

    Karakterregel: A-E/Ikke bestått.



    Labrapporter Karakterregel: Bokstavkarakterer Skriftlig eksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Hjelpemiddel: B1 Utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler
  • Sensorordning
    Ekstern sensor vil benyttes til evaluering av eksamen.
  • Obligatorisk aktivitet
    Første forelesning, presentasjon av case og alle laboratorieøvelser er obligatorisk. Godkjennelse av journaler.
  • Merknader
    Egne søknadsfrister for emner med antallsbegrensning. Studenter som ønsker plass i emnet, må søke opptak i Studentweb senest 31. august. Etter det blir plassene i emnet fordelt.
  • Undervisningstider

    Forelesninger: 35-40 timer (3t per uke).

    Laboratorieøvelser og case-studier (presentasjoner) ca. 40-50 timer kontakttid (1 dag i uken)

    Individuell journalskriving, gruppearbeid og oppfølging.

  • Fortrinnsrett
    B-RAMI, M-RAMI
  • Overlapp
    5 stp mot KJM350
  • Opptakskrav
    Realfag.