FHV341 Funksjonsnedsettelser, sosial rettferdighet og klimarobust utvikling

Studiepoeng:5

Ansvarlig fakultet:Fakultet for landskap og samfunn

Emneansvarlig:Siri Ellen Hallstrøm Eriksen

Campus / nettbasert:Nettbasert

Undervisningens språk:Engelsk

Frekvens:årlig

Forventet arbeidsmengde:Totalt 125 timer, hvor samlinger utgjør ca 30 timer, for og etterarbeid til samlinger med lesing av pensumlitteratur ca 40 timer, ca 30 timer med arbeid i grupper og ca 25 timer med skriftlig og muntlig formidling

Undervisnings- og vurderingsperiode:Vårparallellen

Om dette emnet

Dette emnet omhandler faktorer som kan ha betydning for en mer rettferdig, inkluderende og robust klimapolitikk.

Klimaendringer utgjør betydelige risikoer for menneskers helse og livskvalitet på måter som forsterker og skaper nye former for helseulikhet, spesielt i skjæringspunktet mellom fattigdom, etnisitet, rase, kjønn, alder, funksjonshemming og nasjonalitet. Personer med nedsatt funksjonsevne, som utgjør 15% av verdens befolkning, utsettes for uforholdsmessig mer risiko knyttet til klimaendringer. De opplever høyere dødelighet og sykelighet under ekstreme værhendelser, og færre muligheter til å delta i klimatiltak. Samtidig har personer med nedsatt funksjonsevne ofte uvurderlige innsikter i hvordan man lever med usikkerhet, løser problemer i møte med det uventede, og er gjensidig avhengig av samfunnet og omgivelsene.

Dette emnet tar et kritisk og tverrkulturelt perspektiv og integrerer studentaktive læringsformer- for å fremheve nødvendigheten av - og de viktigste mulighetene - for å tenke med og gjennom perspektiver til personer med funksjonsnedsettelser om klimaendringer, klimarobust utvikling og klimapolitikk. Vi vil utforske hvordan disse perspektivene bidrar til å forstå de etiske, politiske og praktiske fundamentene for kollektiv motstandsdyktighet, og samfunnsvalg som kan fremme klimatilpasning og en levelig fremtid for alle.

Sentrale begreper er: konseptualisering av funksjonshemming, klimarettferdighet, øko-ableisme og tverrkulturell tilnærming; klimatilpasning, migrasjon og reduksjon av katastroferisiko (betydningen av lokalt ledede tilpasningskontekster); funksjonshemmedes klimastyring og klimarobust utvikling.

Selv om emnet tilbys og administreres fra NMBU, undervises det i samarbeid med kollegaer fra to andre universitet; University of Exeter (hvor førsteamanuensis Dr. Sarah Bell er ansvarlig) og Makerere University i Uganda (hvor professor David Mfitumukiza er ansvarlig). Studentene samarbeider i grupper på tvers av de tre universitetene, hvor de jobber med praktiske problemstillinger/ case. Dette skaper unike muligheter for interaktiv, tverrkulturell studentlæring. Studentene vil kunne velge blant brede temaer og problemstillinger som presenteres i første samling. Målet er å ha grupper med minst 9 studenter (3 fra hvert universitet).

Dette lærer du

Kunnskaper:

  • Etter endt kurs skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om teoretiske perspektiver som er relevante for klimarobust utvikling, slik som:
    • ulik forståelse av funksjonsnedsettelser, sosial rettferdighet (inkludert sosial fordelig av klimaeffekter, inkluderende/ ekskluderende beslutningsprosesser, anerkjennelse av sosiale og kulturelle forskjeller og rettigheter), eco-ableism og interseksjonalitet, funksjonsinkluderende klimatilpasning, migrasjon, katastroferisiko-reduksjon, og inkluderende klimapolitikk.

Ferdigheter:

  • Studentene vil være i stand til å forklare, ved hjelp av relevante globale eksempler, sentrale politiske, økonomiske og sosiale hensyn for å integrere funksjonshemming og sosial rettferdighet i klimaresilient utvikling.

Kompetanse:

  • Etter fullføring av kurset vil studentene kunne:
    • kritisk vurdere teorier og begreper som ligger til grunn for funksjonshemming, sosial rettferdighet og klimarobust utvikling.
    • kritisk analysere og reflektere over hvordan ulike sosiokulturelle sammenhenger og individuelle erfaringer former perspektiver på - og respons til - ulike aspekter av funksjonshemming, sosial rettferdighet og klimaforstyrrelser.
    • formidle sentrale begreper og refleksjoner klart og forståelig i ulike formater.
  • Studentaktive læringsformer. Forelesninger og veiledning vil støtte opp under gruppearbeidet. Se også beskrevet under obligatoriske aktiviteter.
  • Lærere vil være tilgjengelig i samlinger og mellom samlinger. Materiall og informasjon formidles via Canvas.
  • Mellom 300-400 sider med fagartikler vil gjøres tilgjengelig i Canvas.

    Eksempler på kjernelitteratur er:

    Abbott, D. and Porter, S. (2013) Environmental hazard and disabled people: from vulnerable expert to interconnected. Disability & Society, 28(6): 839-852.

    Bell, S.L., Tabe, T., Bell, S. (2020) Seeking a disability lens within climate change migration discourses, policies and practices. Disability and Society, 35(4): 682-687.

    Eriksen, S., Grøndal, R., Sæbønes, A-M. (2021) On CRDPs and CRPD: why the rights of people with disabilities are crucial for understanding climate-resilient development pathways. Lancet Planetary Health,https://doi.org/10.1016/S2542-5196(21)00233-3.

    Gaskin, C.J., Taylor, D., Kinnear, S., Mann, J., Hillman, W., Moran, M. (2017) Factors Associated with the Climate Change Vulnerability and the Adaptive Capacity of People with Disability: A Systematic Review. Weather, Climate and Society, 9(4): 801-814.

    Görgens, R. and Ziervogel, G. (2019) From "No One Left Behind" to Putting the Last First: Centring the Voices of Disabled People in Resilience Work. In: Watermeyer, B., McKenzie, J., Swartz, L. (eds) The Palgrave Handbook of Disability and Citizenship in the Global South. London, Palgrave MacMillan: 85-102.

    Jodoin, S., Ananthamoorthy, N., Lofts, K. (2020) A Disability Rights Approach to Climate Governance. Ecology Law Quarterly, 47: 73-116.

    Polack, E. (2008) A Right to Adaptation: Securing the Participation of Marginalised Groups. IDS Bulletin, 39(4): 16-23.

    Sultana, F. (2021) Critical climate justice. The Geographical Journal,https://doi.org/10.1111/geoj.12417.

  • 180 sp på universitetsnivå
  • Individuell oppgave. Refleksjonsnotater basert på deres egne erfaringer med emnet og hvordan den har formet deres forståelse av de kontekstuelle kompleksitetene knyttet til klimaendringer og funksjonshemming. Omtrent 2000 ord. Tellende 100 %. Karaktergivning A-F. Eksamensoppgaven skrives på engelsk.

    Individuell oppgave Karakterregel: Bokstavkarakterer Gruppeoppgave Karakterregel: Bokstavkarakterer
  • Ekstern sensor skal delta i vurdering av selve opplegget for bedømmelsen av studentenes prestasjoner i emnet.
  • Det skal etableres tverrkulturelle studentgrupper, med studenter fra NMBU, Exeter University og Makarere University. Gjennom en case-studie skal gruppene utforske og reflektere over en spesifikk problemstilling ved hvordan sosiokulturelle-romlige kontekster former ulike perspektiver på sammenhenger mellom funksjonshemming, klimarettferdighet og klimaendringer. Ulike eksempler på problemstillinger og case blir presentert i første samling. Gjennom kurset vil lærerne dele både kunnskap og metodiske verktøy for å utruste studentene til å utforske og reflektere over valgte problemstilling. Resultater av studentoppgaven presenteres på siste samling.
  • All undervising vil foregå på engelsk. Forelesninger vil foregå hybrid eller heldigitalt. Gruppearbeid vil foregå delvis digitalt og delvis fysisk.

    Dersom ekstern finansiering kan det være mulighet for felttur til Uganda eller England

  • 5 samlinger av ca 6 timer gjennom februar og mars

    oppstart ca 1 februar

  • Ingen
  • GSK og må ha fullført 180 sp på universitetsnivå