EDS381 Feminist and Critical IR Theory

Studiepoeng:10

Ansvarlig fakultet:Fakultet for landskap og samfunn

Emneansvarlig:Kirsti Stuvøy

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Engelsk

Antall plasser:40

Frekvens:Annethvert år i partallsår.

Forventet arbeidsmengde:250 timer

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen.

Om dette emnet

Emnet fordyper studentenes forståelse av teoretiske perspektiv som vokste fram i studiet av internasjonale relasjoner da den kalde krigen tok slutt. Kritiske og feministiske perspektiv formet viktige konseptuelle og metodologiske debatter som førte til et mer mangfoldig teornlandskap i internasjonale relasjoner. Studentene utforsker konsepter, metoder og tema formet av kritiske og feministiske intervensjoner i internasjonale relasjoner, som kjønnsbasert vold, krig og kjønn, kvinners rolle i sikkerhetsspørsmål i FN; feministisk utenrikspolitikk, militarisme, migrasjon, og mer.

Et sentralt tema i disse diskusjonene handler om ulikhet i maktforhold, betydningen av sosiale strukturer, og hvordan disse virker inn på folks hverdag. Kritiske og feministiske teorier retter blant annet søkelys mot mennesker og deres erfaringer for å forstå internasjonale relasjoner, med særlig vekt på forhold som skaper ulikhet i maktforhold. Målet er å bidra til refleksjon over handlingsmuligheter og hvordan endring skjer. Emnet har som mål å forstå utviklingen av kritiske og feministiske teorier i forhold til endringer og kontinuiteter som satt preg på denne transformative perioden i internasjonale relasjoner.

Dette lærer du

I dette kurset er målet at studentene skal ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap og kompetanse:

  • Studenten kan gi en oversikt over kritiske og feministiske teoriers bidrag til å forme det pluralistiske teorilandskapet i internasjonale relasjoner etter den kalde krigens slutt.
  • Studenten kan forklare utviklingen av kvinner, fred og sikkerhet som agenda i FN og kritisk drøfte denne utviklingen.
  • Studenten kan forklare sentrale argumenter i kursets kjernelitteratur på feministisk og kritisk perspektiv på internasjonale relasjoner og anvende disse i akademisk diskusjon med kolleger så vel som i skriftlige arbeider.
  • Studenten har øvelse i å kommunisere til fagfeller om international relations fra et mikro-perspektiv fokusert på individer og erfaringer, og kan knytte dette utvikling på makro-nivå.

Skriftlige og muntlige ferdigheter:

  • Studentene har i skriftlige oppgaver brukt kritisk og feministisk teori og diskutert deres bidrag til å forstå og forklare internasjonale relasjoner i post-kald krig tida.
  • Studentene har deltatt i gruppearbeid og gjennomført en presentasjon på et aktuelt tema og vist bruk av internasjonale relasjoner teori.
  • Studentene har øvelse i å gi tilbakemeldinger til andre (peer-to-peer) på skriftlige arbeider og muntlige presentasjoner og kan forbedre sitt eget arbeid med bakgrunn i slike tilbakemeldinger.
  • Studentene har øvelse i selvstendig litteraturesøk og bruk av andre relevante kilder for å analysere utviklingen i internasjonale relasjoner.
  • Læringsaktiviteter
    Læringsaktivitetene i emnet inkluderer forelesninger, seminar, gruppearbeid, rapport-skriving, presentasjon, individuell oppgave, selvstudier og aktiv deltakelse. Emnet er organisert i fire deler som bygger på hverandre. I løpet av første del er det en kombinasjon av en ukentlig forelesning (2x45min) og et seminar (2x45min). I disse timene gis det en oversikt over sentrale begrep og teoretiske grunnsetninger i kritisk og feministisk internasjonale relasjoner teori. Del to er ei prosjekt-uke der studentene jobber sammen om ett tema, som avsluttes med en leveranse (rapport, presentasjon, podcast, etc.). Del tre er tematisk organisert og er den lengste delen, organisert rundt to ukentlige klasserom-sesjoner (2x2x45min). Studentene forventes å forberede seg til diskusjon om utvalgte tema (temaoversikt presenters i starten av emnet). Forberedelser er viktig for gode diskusjoner som er en fordel for alle. Fjerde og siste del av emnet er en oppsummerende forelesning og diskusjon.
  • Læringsstøtte
    I starten av semesteret presenteres emneplanen og de ulike læringsaktivitetene emnet organiserer. Faglærer er tilgjengelig for veiledning etter avtale.
  • Pensum
    Pensum i dette emnet består av utvalgte bøker og artikler. Informasjon blir gjort tilgjengelig i den digitale læringsplattformen Canvas minst to uker før emnet starter.
  • Forutsatte forkunnskaper
    Generell kunnskap om teori om internasjonale relasjoner og/eller erfaring fra bachelor kurs in relevante samfunnsfag.
  • Anbefalte forkunnskaper
    Emnet er innrettet mot masterstudenter i internasjonale relasjoner og studenters aktive deltakelse er en kjerne i kurset. Dette innebærer et ansvar, men også muligheter for studenters gode medvirkning. Studenter som forbereder seg til undervisning, vil ha starts utbytte av gode diskusjoner og kan lære av hverandre.
  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen
    Individuell skritlig oppgave på 6000 ord. Nærmere detaljer om tema, inkludert egendefinert tema, gis i løpet av emnet.

    Oppgave Karakterregel: Bokstavkarakterer
  • Sensorordning
    Ekstern sensor evaluerer et utvalg av de individuelle skriftlige oppgavene.
  • Obligatorisk aktivitet

    1. Gruppearbeid med rapportskriving og muntlig presentasjon. Inndeling i grupper på 2-3 studenter på starten av semesteret.

    2. Innlevering av notat om individuelt litteratursøk.

  • Fortrinnsrett
    M-IR studenter; M-DS studenter
  • Opptakskrav
    Generell kunnskap om teori om internasjonale relasjoner og/eller erfaring fra bachelor kurs in relevante samfunnsfag.