APL360 Planlegging for bærekraftige byregioner

Studiepoeng:15

Ansvarlig fakultet:Fakultet for landskap og samfunn

Emneansvarlig:Jin Xue

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Engelsk

Antall plasser:35

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:

Totalt 375 timer:

Forelesninger: ca.50 timer

Prosjektarbeid med veiledning: ca. 200 timer

Selvstudium (f.eks. lesing av litteratur, forelesningforarbeid): ca. 125 timer

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen.

Om dette emnet

Emnets hovedfokus er byregional planlegging for bærekraftig utvikling. Kurset skal introdusere debatter om bærekraftig byutvikling og gi et kritisk perspektiv på det rådende vekstbaserte paradigmet for bærekraftig byutvikling; diskutere mekanismene som gjør at ulike romlige strategier i by- og regionplanleggingen kan føre til positive så vel som negative effekter på både miljø og sosial bærekraft; og stimulere til kreativ planleggingstenkning og belyse metoder for å motvirke klimaendring og fremme sosial rettferdighet. Kurset består av 15-16 forelesninger og gruppearbeid med et lite forskningsprosjekt. Kurset inneholder fire temaer: (1) Introduksjon; (2) Arealbruk og transport; (3) Transportplanlegging og -evaluering; og (4) Bærekraftorientert planlegging i byregioner. Parallelt med forelesningene skal studenter gjennomføre forskningsprosjektarbeid i grupper, noe som føre til en projektrapport på 7000 - 9000 ord.

Dette lærer du

Etter å ha gjennomført kurset skal studentene kunne:

  1. diskutere forskjellige begreper og forståelser av bærekraftig byutvikling;
  2. identifisere samfunnsmessige og økonomiske drivkrefter bak romlig utvikling i byregioner;
  3. forklare sammenhenger mellom arealbruk, transportinfrastruktur og reiseatferd på byregion-nivå;
  4. identifisere og beskrive hovedstrategier i planlegging av arealbruk og transportinfrastruktur på byregional nivå for å fremme miljømessig bærekraft;
  5. vurdere kritisk begreper, metoder og prosedyrer i transportinfrastrukturplanlegging;
  6. analysere konsekvensene for miljømessig og sosial bærekraft av arealbruk løsninger og forslag i byregional skala;
  7. argumentere for eller imot visse arealbruks-, transport- og boligløsninger og -politikker ut fra visse verdier og normer;
  8. foreslå alternative løsninger og forslag til arealbruk, transportinfrastruktur og boligutvikling i byregioner basert på visse normer og verdier;
  9. oppnå akademisk skriveferdighet gjennom å utarbeide en forskningsrapport der analyse, kritikk og argumentasjon for eller imot romlige planleggingsstrategier inngår.
  • Læringsaktiviteter
    Forelesning, seminar, prosjektarbeid, veiledning
  • Læringsstøtte
    Hver gruppe vil bli knyttet til en veileder som skal støtte og veilede dem. Emnesansvarlig vil normalt være tilgjengelig for kontakt via e-post.
  • Pensum

    Introduction

    Obligatorisk:

    Davoudi, C. (2008). Conceptions of the city-region: a critical review. Proceedings of the Institution of Civil Engineers - Urban Design and Planning, 161(2), pp. 51-60.

    Brenner, N., Marcuse, P. & Mayer, M. (2009). Cities for people, not for profit. City, 13(2):176 -184.

    Valgfri:

    David Harvey and the City - An Antipode Foundation film. https://www.youtube.com/watch?v=iPGvXhicF2M

    Tema 1: Arealbruk og transport

    Obligatorisk:

    Næss, P.; Peters, S.; Stefansdottir, H. & Strand, A. (2018). Causality, not just correlation: Residential location, transport rationales and travel behavior across metropolitan contexts. Journal of Transport Geography, 69, pp. 181-195.

    Banister, D. (2008). The sustainable mobility paradigm. Transport Policy, 15: 73-80.

    Holden, E., Banister, D., Gössling, S., Gilpin, G., & Linnerud, K. (2020). Grand Narratives for sustainable mobility: A conceptual review. Energy Research & Social Science, 65, 101454.

    Valgfri:

    Styret for Osloregionen (2008). Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, s. 3-13. Oslo: Prosjektgruppen fra fylkeskommuner og delregioner.

    Næss, P. (2012). Urban form and travel behavior: experience from a Nordic context. Journal of Transport and Land Use, 5:21-45.

    Næss, P. (2016). Built Environment, Causality and Urban Planning. Planning Theory & Practice, 17(1), pp. 52-71.

    Næss, P., Næss, T. & Strand, A. (2011). Oslo’s farewell to urban sprawl. European Planning Studies, 19(1). 113-139.

    Tema 2: Transportplanlegging og vurdering

    Obligatorisk:

    Nicolaisen, M. S. & Driscoll, P. A. (2014). Ex-post evaluations of demand forecast accuracy: A literature review. Transport Reviews, 34(4): 540-557.

    Næss, P. (2006). Cost-benefit analyses of transportation investments: neither critical nor realistic. Journal of critical realism, 5(1), 32-60.

    Næss, P. & Strand, A. (2015). Traffic forecasting at ‘strategic’, ‘tactical’ and ‘operational’ level: A differentiated methodology is necessary. disP, 51(2): 41-48.

    Banister D. & Hickman R. (2012). Thinking the unthinkable. Transport Policy, 29:283-293.

    Valgfri:

    Næss, P., Nicolaisen, M. S. & Strand, A. (2012). Traffic forecasts ignoring induced demand: a shaky fundament for cost-benefit analyses. European Journal of Transport and Infrastructure Research, 12(3): 291-309.

    Börjeson, L., Höjer M., Dreborg, K., Ekvall, T. & Finnveden, G. (2006). Scenario types and techniques: Towards a user’s guide. Futures 38: 723-739.

    Höjer M., Gullberg, A. & Pettersson, R. (2011). Backcasting images of the future city—Time and space for sustainable development in Stockholm. Technological Forecasting & Social Change, 78: 819-834.

    Tema 3: Bærekraftorientert planlegging i byregioner

    Obligatorisk:

    Mouratidis, K. (2018). Is compact city livable? The impact of compact versus sprawled neighbourhoods on neighbourhood satisfaction. Urban Studies, 55(11), 2408-2430.

    Di Marino, M., & Lapintie, K. (2018). Exploring the concept of green infrastructure in urban landscape. Experiences from Italy, Canada and Finland. Landscape Research, 43(1), 139-149.

    Xue, J. (2017). Eco-metropolis planning conditioned by the growth ideology: the case of Greater Copenhagen. Urban Design and Planning, 1-10.

    Xue, J. (2021). Urban planning and degrowth: a missing dialogue. Local Environment, 1-19.

    Mete, S., & Xue, J. (2020). Integrating environmental sustainability and social justice in housing development: two contrasting scenarios. Progress in Planning, 100504.

    Næss, P. & Xue, J. (2016). Housing standards, environmental sustainability and social welfare. In: Næss, P. & Price, L. (eds.) Crisis System: A Critical realist and critical environmental critique of contemporary economics, pp. 130-148 London: Routledge.

    Valgfri:

    Lennon, M. (2019). Grasping green infrastructure: an introduction to the theory and practice of a diverse environmental planning approach. In S. Davoudi, H. Blanco, R. Cowell, & I. White, (Eds). Companion to Environmental Planning and Sustainability. London/New York: Routledge, pp 277-288.

    Xue, J. (2014). Is eco-village/urban village the future of a degrowth society? An urban planner's perspective. Ecological economics, 105, 130-138.

    Cavicchia R. & Cucca R. (2022). Urban Densification and its social sustainability. In: Brears R. (eds) The Palgrave Encyclopedia of Urban and Regional Futures. Palgrave Macmillan, Cham.

    Marcuse, P. (2012). A critical approach to solving the housing problem. Cities for People, not for Profit: Critical Urban Theory and the Right to the City. New York, London: Routledge, 215-230.

    Post-growth planning podcast: http://www.postgrowthplanning.com/

  • Forutsatte forkunnskaper
    MA-nivå
  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen
    Bedømmelsen vil bygge på prosjektgruppeoppgaven. Vurderingen av prosjektgruppeoppgven utføres av en ekstern sensor. Prosjektgruppeoppgaven bedømmes etter karakterskalaen A-F.

    Gruppeoppgave Karakterregel: Bokstavkarakterer
  • Sensorordning
    Ekstern sensor bedømmer og fastsetter karakter for prosjektgruppeoppgavene. Det vil bli holdt et møte der sensor gir muntlig tilbakemelding til de prosjektgruppene som ønsker dette. Skriftlig tilbakemelding gis til hver gruppe etterpå. Oppmøte er ikke obligatorisk.
  • Obligatorisk aktivitet

    Forelesning, seminar, prosjektarbeid.

    Det kreves minimum 80% oppmøte i forelesninger og seminarer.

  • Undervisningstider
    100 timer.
  • Fortrinnsrett
    M BYREG; M EIE; M LA
  • Overlapp
    Etter utvikling av emnet er det ingen overlapping med andre emner.
  • Opptakskrav
    GSK