Ekvint herpesvirus (EHV)

Av Camilla Wiik Gjerdrum

Bildet viser en brun spranghest under konkurranse.
Under CES Valencia Spring Tour i Spania i 2021 ble svært mange hester smittet av EHV. Bildet er en illustrasjon.Foto: Shutterstock



Herpesvirus (EHV) forekommer blant hester over hele verden, og kan forårsake øvre luftveisinfeksjoner, abort eller nevrologisk sykdom. 

Hvert år dukker det opp større eller mindre EHV-utbrudd rundt omkring i verden. I 2021 ble mange spranghester smittet og syke under et internasjonalt stevne i Valencia i Spania. Nylig ble det bekreftet et tilfelle på en galoppstall nær Bro Park i Sverige med påfølgende karantene for alle stallens hester.

Disse utbruddene er en påminnelse om at EHV finnes i hestepopulasjonen over hele verden, og innimellom vil det dukke opp sykdom forbundet med EHV, også i Norge.

Informasjon om EHV fra Mattilsynet

EHV hos hest

Svært mange hester har vært infisert med viruset uten å vise tydelige symptomer. Hos de fleste hester vil viruset forbli i kroppen i en slags hviletilstand, men kan bli aktiv igjen ved stressende episoder som for eksempel lang transport og konkurranser. Hesten kan da begynne å skille ut viruset, og dermed være en kilde til smitte for andre hester, selv om den ikke nødvendigvis selv viser tegn på sykdom. Det er ikke kjent hva som gjør at noen hester utvikler sykdom og andre ikke, men sannsynligvis er flere faktorer involverte.

Det finnes ulike typer av viruset som kan gi ulike sykdomstilstander. EHV 1 og 4 utgjør den største kliniske risikoen.

  • EHV-1: Kan gi milde/moderate luftveissymptomer (oftest unge hester <4-5 år), nevrologiske symptomer (oftere i voksne/eldre hester) og abort.
  • EHV-4: Gir typisk mild/moderat sykdom i øvre luftveier hos unge hester, men er sjeldent assosiert med abort og nevrologisk sykdom.

Symptomer

Etter at hesten er smittet tar det som regel 4-6 dager før hesten viser symptomer (inkubasjonstid). Inkubasjonstiden kan være så kort som 24 timer, men den kan også være lengre enn 6 dager.

Hester med luftveisinfeksjoner vil ofte ha tyntflytende, klart nesesekret, noen kan ha litt hoste og forstørrede lymfeknuter. De kan også være allment påkjente med nedsatt appetitt og feber, og noen kan fylle i beina. Dette gjelder spesielt unghester.

Drektige hopper kan være helt symptomfrie før de aborterer. Dette er typisk i det siste trimester, men kan også forekomme tidligere i drektighetsperioden.

Med den nevrologiske formen av sykdommen er det typisk milde luftveissymptomer, og eventuelt feber, som er det første tegnet på sykdom. Noen hester virker slappe og får redusert mat- og drikkelyst. Nevrologiske symptomer oppstår oftest noen dager etter en febertopp, men kan også oppstå tilsynelatende plutselig. Ofte merker man først at hesten virker ustø og svak i bakparten, men symptomene kan raskt bli verre og noen klarer ikke å reise seg. Milde tilfeller vil ofte se ut som om de subber bakbena, og det er også vanlig at de begynner å fylle i bakbena. Andre typiske funn er nedsatt haletonus og problemer med urinering. Det vil da ofte dryppe urin.

Smittespredning

EHV-1 er smittsomt og spres via direkte hest-til-hest kontakt gjennom neseflodd. I motsetning til influensavirus, er det kun begrenset spredning gjennom luft, selv om dette også er mulig for EHV. Det er også viktig å være oppmerksom på at viruset kan spres indirekte gjennom utstyr og lignende som er kontaminert, altså forurenset, med viruset. Dette inkluderer:

  • Personale, kontaminerte hender og klær.
  • Kontaminert utstyr, fôr og vannbøtter, hengere osv.
Bildet viser hester som står i boksene sine.
Hester bør isoleres ved påvist EHV-smitte. Foto: Privat

Råd for hester som kan ha vært i kontakt med EHV-smitte

For hester som kan ha vært eksponert for viruset, bør man ta følgende forhåndsregler for å unngå å spre smitten videre:

  • Hestene bør etter beste evne isoleres i den stallen der de hører hjemme. Ha hesten så langt unna andre hester som det er praktisk mulig, og unngå at de går ute hvor de kan komme i kontakt med andre hester.
  • Ved tegn på feber (over 38.5 C), eller annen sykdom hos noen av disse hestene, bør veterinær tilkalles for prøvetakning.
  • Man bør ta temperatur på hesten minst 2 ganger daglig.
  • Bruk utstyr kun til den hesten, og unngå at personalet beveger seg mellom hestene uten håndvask, bytte av klær etc.
  • Hestene bør forbli i isolat minst 21 dager, men helst 28 dager etter at man igangsatte isolasjonsprotokoller, eller eventuelt siste symptomer hos en smittet hest er borte.
  • Hester som står på samme stall bør heller ikke reise på stevne etc. i denne perioden. Disse burde også få tatt temperatur minst en gang om dagen
  • Mattilsynet vil ved større utbrudd kunne pålegge restriksjoner, men uansett anbefales det på det sterkeste å gjøre de overnevnte tiltakene for å hindre spredning av en svært alvorlig sykdom. EHV-1 infeksjon er kategorisert som en nasjonal liste 3 sykdom.

Vaksinasjon mot EHV

Det er ikke anbefalt å vaksinere hester som kan nylig ha vært eksponert for smitte.

Artikkelen er skrevet av faggruppe for indremedisin ved Dyresykehuset – hest.

Publisert - Oppdatert

Del på