Cassandra Hjortdahl har kombinert studert i bioteknologi med bioinformatikk og anvendt statistikk ved NMBU. Det var dataanalyse hun synes var mest spennende på bachelorgraden. – Derfor valgte jeg å gå videre med en master i bioinformatikk og anvendt statistikk, for å lære mer om hvordan man kan bruke data til å forstå biologiske systemer, sier hun.
Kan du fortelle om din nåværende jobb?
Jeg jobber for tiden som PhD-stipendiat i forskningsgruppen Bioinformatikk og anvendt statistikk (BIAS) ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap på NMBU. Min forskning fokuserer på utfordringer knyttet til data fra komplekse mikrobielle samfunn i miljøprøver. Spesielt undersøker jeg hvordan ulike bioinformatiske metoder kan håndtere bakteriell diversitet, og hvordan vi kan utvikle mer brukervennlige og effektive prosesser for å analysere slike data.
Som PhD-stipendiat har jeg en variert arbeidshverdag. I starten av doktorgradsprosjektet brukte jeg mye tid på å sette meg inn i forskningsprosjektet, bli kjent med kollegaer og de verktøyene jeg skulle jobbe med. Etter hvert som prosjektet har utviklet seg, har jeg jobbet mer selvstendig, men med jevnlig oppfølging og veiledning. Arbeidet innebærer både teoretisk og praktisk bioinformatikk, databehandling, utvikling av metoder og analyser av mikrobiell diversitet.
Jeg liker godt friheten jeg har som PhD-stipendiat, hvor jeg kan fordype meg i et tema jeg synes er spennende, samtidig som jeg hele tiden lærer nye ting. Det er gøy å jobbe med bioinformatikk fordi feltet stadig utvikler seg, og jeg får muligheten til å teste ut nye metoder og verktøy. Det er også motiverende å jobbe med noe som kan bidra til bedre forståelse av mikrobielle samfunn i miljøet.
Hvordan var veien fra videregående til den jobben du har i dag?
Jeg har alltid vært interessert i naturvitenskapelige fag som biologi og matematikk, så da jeg var ferdig på videregående, var det ingen tvil om at en bachelor i bioteknologi var riktig valg for meg. Etter noen semestre ble jeg introdusert for bioinformatikk og anvendt statistikk, og det tok ikke lang tid før jeg innså at det var dataanalyse jeg syntes var mest spennende.
Derfor valgte jeg å gå videre med en master i bioinformatikk og anvendt statistikk, for å lære mer om hvordan man kan bruke data til å forstå biologiske systemer. I løpet av mastergraden, og særlig gjennom arbeidet med masteroppgaven, utviklet jeg meg faglig, men lærte også mye om meg selv – hvordan jeg liker å jobbe og hvilke typer oppgaver jeg trives med.
Etter at masteroppgaven var levert og godkjent, fortsatte jeg en periode som laborant der jeg hadde hatt en deltidsjobb ved siden av studiene. Men da jeg fikk tilbud om å komme tilbake til NMBU som PhD-stipendiat, visste jeg at det var en mulighet jeg ikke kunne si nei til.
Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU?
Studentmiljøet på NMBU er åpent, inkluderende og fullt av muligheter for å bli kjent med nye folk. Det finnes veldig mange studentforeninger og organisasjoner, så nesten uansett hva man er interessert i, er det alltid noe å engasjere seg i.
Det faglige miljøet er også en stor styrke ved NMBU. Foreleserne er dyktige og engasjerte, og siden universitetet ikke er så stort, er det lett å få en god dialog med dem. Jeg satte stor pris på at det var lav terskel for å stille spørsmål, både i forelesninger og utenfor. Det gjorde at jeg fikk enda mer ut av studiene mine.
karriereintervju med tidligere student
Cassandra Hjortdahl
- Studieprogram: Bachelor i bioteknologi og Master i bioinformatikk og anvendt statistikk
- Tittel på masteroppgave: Simulation and dimension reduction of shotgun metagenome data
- Jobb i dag: Doktorgradsstipendiat
- Arbeidsgiver: NMBU, fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
- Andre relevante jobber, verv eller lignende: Laborant i Eurofins Environment Testing Norway AS
Har du noen råd til kommende studenter?
Mitt beste råd til kommende studenter er å prøve å jobbe jevnt gjennom semesteret. Det kan være fristende å utsette ting til eksamensperioden, men det gjør bare alt mye mer stressende. Hvis du holder et jevnt tempo, blir det både enklere og mer givende å lære.
Når du kommer til masteroppgaven, vil jeg virkelig anbefale å finne et tema du interesserer deg for. Du skal tross alt jobbe med det over lang tid, så det er viktig at du faktisk synes det er spennende. Ikke velg noe bare fordi det virker som det "riktige" eller fordi andre gjør det – følg din egen interesse. Det samme gjelder valg av emner underveis i studiet. Det er lett å følge strømmen, men du får mye mer ut av studiene hvis du velger fag du faktisk liker.
Til slutt: Husk å finne en god balanse mellom studier og fritid. Det er viktig å ha struktur på arbeidet sitt, men det er like viktig å ta pauser, være sosial og gjøre ting du liker ved siden av studiene. En god balanse gjør at du både lærer bedre og har en morsommere studietid.
Hvordan bidrar jobben din i arbeidet med FNs bærekraftsmål?
Forskningen min bidrar til FNs bærekraftsmål ved å øke forståelsen av komplekse mikrobielle samfunn i miljøet. Mikroorganismer spiller en avgjørende rolle i økosystemer, og ved å utvikle bioinformatiske metoder for å analysere deres mangfold og funksjon, kan vi få bedre innsikt i hvordan de påvirker klima, jordhelse og vannkvalitet.
