Klimaendringer skaper mer ekstremnedbør, og behovet for effektive løsninger mot overvann er akutt. En ny avhandling har undersøkt hvordan regnbed langs norske veier bør utformes og beplantes for å gi best virkning.
Regnbed er en naturbasert løsning i kampen mot følgene av klimaskapt ekstremvær. Ved å kombinere de rette plantene og jordmasser, kan overvann samles, forsinkes, renses og ledes bort.
Landskapsarkitekt Kirstine Laukli har i sin doktorgradsavhandling utforsket om regnbed i norske veimiljøer fungerer over tid, og har også avdekket hvilke plantearter som er mest robuste, hvilke jordegenskaper som er nødvendige og hva slags utforming som er avgjørende for at regnbed opprettholder sin funksjon.
Mangel på løsninger
Laukli har alltid hatt en sterk interesse for hager og planter. Hun fullførte sin hovedoppgave ved Norges Landbrukshøgskole (som nå er NMBU) i 1994. I Statens vegvesen fikk hun som landskapsarkitekt sin første erfaring med regnbed i 2014, og så mangelen på løsninger tilpasset et nordisk klima, spesielt langs veg og gate.
– Vi ser kraftigere og hyppigere regnskyll, og dermed mer overvann, spesielt i byområder med tette flater som asfalt og betong, forteller Laukli.
– Rør under bakken kan bli overbelastet når det regner mye, og vi kan få flom og kostbare skader. Overvann på veger er spesielt farlig fordi det kan føre til vannplaning, hvor biler mister veigrepet og kan havne i ulykker. Vi trenger effektive og bærekraftige løsninger for å lede vannet bort fra kjørebanene.
Grunnlaget for Lauklis forskning har vært feltstudier og casestudier på regnbed i Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen og Kanalveien i Bergen. Avhandlingen gir også konkrete anbefalinger om plantevalg, plassering og sammensetning av beplantning, samt utforming av regnbed for å sikre best mulig funksjon og redusere erosjon.
Store variasjoner i tåleevne
– Dersom effekten av regnbed skal stå seg over tid, krever det både sunne og sterke planter som vokser over tid, og effektiv vannavledning, sier Laukli.
Regnbed langs veier og gater kan få tøff behandling. De blir utsatt for sprut fra kjøretøy, veisalt, forurensning, oversvømmelse, tørkeperioder, frysing og tining og perioder med is. Resultatet blir erosjon, plantedød og oppsamling av slam og salt.
– Regnbedene og jordmassene kan få redusert evne til å lede vann ned i grunnen, og over tid mister regnbedene sin funksjon, sier Laukli. – Sunne og robuste planter bidrar til å opprettholde denne evnen, noe som er avgjørende for å sikre langtidseffektiviteten til regnbedsystemet.
I forskningen så Laukli betydelige variasjoner i hvordan ulike plantearter tåler stressfaktorer i vegmiljø. Av de 31 artene og sortene testet i Drammen, var det store forskjeller i toleranse for stressfaktorer i veimiljøet.
– Vegsalt utpeker seg som en kritisk faktor, og planter som vokser naturlig på havstrender bør undersøkes videre, mener Laukli.
Konkrete anbefalinger til fagområdet
Avhandlingen til Laukli gir konkrete råd om plantevalg, plassering av arter i regnbedprofilet, og sammensetningen av beplantningen.
– Noen av de 31 undersøkte artene klarte seg godt i alle regnbedene, mens andre klarte seg heller dårlig, forklarer Laukli. – For eksempel var det kultivarer av daglilje og breibladlilje der ingen individer hadde dødd etter 3 år. Andre arter hadde nærmere 100% dødelighet allerede etter første vinter.
Laukli har også utarbeidet et anbefalt prinsippsnitt (en visuell og teknisk beskrivelse) av hvordan regnbedet skal bygges for vei- og gatemiljø i nordisk klima.
– Den viser at for å lede vannet bort og opprettholde regnbedets effekt er det viktig med nok fall mot sluk, renner som samler vannet, samt sluk som ligger horisontalt i kjørebanen.
Andre anbefalinger fra Laukli er å anlegge en flatere bunn i regnbedet, da dette vil redusere erosjon. God evne til å absorbere vann over tid sikres gjennom lik kornfordeling i jordlagene, innblanding av organisk materiale, og ved å unngå komprimering av undergrunnen.
– Jeg håper forskningen kan bidra til flere vellykkede regnbed i vegmiljø i tiden framover. Resultatene gir svar på de viktigste spørsmålene jeg selv satt med da jeg skulle planlegge regnbed i vegmiljø for første gang. Men det er nødvendig med videre studier for å bygge opp et bredere utvalg av egnede planter slik at designmulighetene blir større, så her er det mye å bygge videre på også innen forskningsmiljøet, sier Laukli.