Sørhellinga 1979

Sørhellinga ble bygd i 1979 av Thorvald Andresen og co. Brutto gulvareal var 9.575 kvm. Ni av den gang Norges landbrukshøgskoles institutter og Landskogtakseringen fikk sine lokaler i bygningen. Studieretningene jordskifte, landskapsarkitektur og skogbruk, samt Institutt for dendrologi og planteskoledrift flyttet inn i nybygget.

9. september 1980 ble Sørhellinga innviet av landbruksminister Oskar Øksnes og rektor Ola Heide.

Total rehabilitering i 2008

I 2002-2003 gjennomførte NLH en omorganisering. I denne prosessen ble det relativt tidlig klart at Institutt for naturforvaltning, som den gang holdt til Urbygningen, og Institutt for skogfag, med tilhold i Sørhellinga, skulle slås sammen til ett institutt. Den nye organiseringen medførte behov for å gå gjennom disponeringen av arealer. Høgskolestyret behandlet arealbruken i to saker.

Det ble fattet beslutning om å flytte naturforvalterne fra Urbygningen til Sørhellinga, mens landskapsarkitektene skulle flytte motsatt. Det var mye tautrekking, uenighet og leven i denne prosessen. Naturforvalterne var den gangen skeptiske til å forlate Urbygningen, mens landskapsarkitektene ønsket flyttingen til Urbygningen svært velkommen.

Lekkasjer fra fasaden, dårlige innvendige lysforhold og flere problemer i Sørhellinga førte til et
krav om en total rehabilitering. I 2002-2003 startet et arbeid med å utvikle en plan for tilrettelegging. Spesielt gjaldt det bygging av laboratorier for naturforvalternes aktivitet. Arkitektfirmaet Dyrø-Moen bistod NLH med å utvikle et skisseprosjekt for rehabiliteringen (første kostnadsestimat var 63 mill. kr). Dyrø-Moen laget seinere et nedjustert forslag, med en kostnadsramme på 29 mill. kr. Samtidig med det interne arbeidet, drev daværende høgskoledirektør Einar Eriksen et solid lobbyarbeid mot Stortinget og Undervisnings- og forskningsdepartement (UFD) som resulterte i at UFD i januar 2004 ga Statsbygg i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for total rehabilitering av Sørhellinga.

Skisse- og forprosjekt ble utarbeidet i regi av Statsbygg. Arkitekt (Planforum Arkitekter AS) og rådgivende ingeniører (A.L. Høyer, Interconsult og Frederiksen A/S) ble rekruttert og forprosjektet ble ferdigstilt februar 2005 med sikte på behandling og finansiering i revidert nasjonalbudsjett (RNB) våren 2005. Prosjektet fikk ikke finansiering i RNB våren 2005, men avtroppende regjering høsten 2005 (Lars Sponheim var statsråd i UFD) la inn finansiering i sitt forslag til statsbudsjett for 2006. Dette ble vedtatt i Stortinget og allerede i månedsskiftet november-desember 2005 startet arbeidet med detaljprosjektering. Detaljprosjektet ble gjennomført våren 2006.

Skogfagmiljøet flyttet til Vollebekk før sommeren 2006 og rive- og byggearbeidene startet opp etter sommerferien 2006. Byggearbeidene gikk noenlunde etter planen.

22. august 2008 ble «nye» Sørhellinga offisielt overlevert fra Statsbygg ved direktør Christoffersen til statsråd Aasland og videre fra henne til den gang Universitet for miljø- og biovitenskaps rektor Knut Hove. Fagområdene i Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (pr 2025) tok Sørhellinga i bruk.

Fakta om bygningen

Bygningen har et bruttoareal på over 9800 kvm. Prosjektet hadde en kostnadsramme på kroner 181 875 000.

Bare betongdekker, betongsøyler og to gavlvegger i tegl ble beholdt da rehabiliteringen av Sørhellinga startet. Bygget hadde mange mørke rom lite egnet til undervisning, og arkitektens oppdrag var å få mye dagslys inn i bygningen. Oppdragsgiver Statsbygg forlangte at samtlige materialer måtte miljøklassifiseres. Planforum Arkitekter AS anbefalte at opprinnelig langfasader av teglelementer skulle erstattes med massivtre-elementer. Dette fikk de gjennomslag for da de eksisterende fasadene viste seg å være i en elendig forfatning med store lekkasjer og bygningstekniske mangler og feil. Treforskerne på NMBU hadde lenge hatt sterke ønsker om å benytte mye tre i bygningen, så forslaget ble sett på som meget interessant.

Utvendig er det liggende åpen spaltepanel som er behandlet med jernvitriol og med bord av ulike dimensjoner som gir en levende og vedlikeholdsgjerrig fasade. Bygningsbeslag rundt vinduer og gesimser gis god innfesting bak spaltepanelet som også beskytter massivtreelementene mot vær og vind. Innvendig er massivtreelementene gitt en svak lasur som beskytter treverket uten å skjule trestrukturen.

Langfasadene av massivtre er 72 meter lange og tre etasjer høye. I utgangspunktet var dette en dyp og bred bygning. I kjernen av bygningen var det mange mørke arealer og bygningen ble derfor ikke utnyttet særlig godt. En lang lyssliss på 2 x 37 meter skjærer seg nå gjennom etasjene med broforbindelser til hver side. Lysgårdene og lysslissene gir lyse og trivelige arealer og god orientering.

De to nederste etasjene er tilgjengelige for hele universitetet. Her ligger kantine, auditorium, bibliotek og sosiale soner. Laboratorier er lagt mot nord i toppetasjen med stor høyde, og kontorene er lagt langs ytterveggene mot syd, øst og vest, i tillegg til kontorer, møterom og treffpunkter som er plassert mot de tre lysgårdene.

Kunst i bygningen

Dyveke Sannes verk Værfanger er en form som henger gjennom flere etasjer i lysgård øst, og som registrerer og samler lyset. På en overskyet dag virker den lysere enn omgivelsene, mens sollys og solens gang forandrer spillet av lys og skygge, og flere prismer skaper regnbuefarger. Når det er mørkt ute, opplyses Værfanger innenfra med hvitt lys fra fire lysspredere, som en stor lampe.

Nedsenket i den andre lysgårdens betonggulv finner vi verket Light Light Pool av Michael O’Donnell, et sirkelformet «lysbasseng» med diameter på tre meter. Verket består av 17 ringer med LED-lys i forskjellige farger, som ligger under en 30 millimeter tykk glassoverflate med et diffuserende lysfilter. En lyssekvens på tre timer starter fra ytterkanten og vandrer innover, for så å snu og vandre utover.

Erik og Carin Wessels verk LED-GESSO består av 54 lysobjekter i pleksiglass som er plassert i et gridsystem på en fire etasjer høy veggen. Objektene har påmonterte detaljer fra ulike landskapsbilder, LED-armaturer samt et lite indre fargefilter. Gipsveggen de er montert på er vokset, polert og silkeglanset slik at den fanger både dagslyset ovenfra og lyset fra objektene.

Fredrik Raddums skulptur Custom Made Tree Trunk er plassert utenfor bygningen. Den forestiller en to meter lang bit av en trestamme av banket, sveiset og polert, syrefast stål. Verket er pop up-inspirert og utarbeidet med store fakter i et tegneserieaktig språk.

Hans Fredrik Hoen, tidligere rektor ved Norges landbrukshøgskole og dekan ved Fakultet for miljø og naturvitenskap, har bidratt med informasjon om de prosesser som var i forkant av og i kjølvannet av rehabiliteringen. Øvrige kilder er Statsbygg, Byggeindustrien med flere. Informasjon om kunsten er hentet fra Koro.no.