Hvordan kan lærere støttes når de er forventet å endre undervisningen sin? Marte Bråtaliens doktorgradsarbeid viser at læreres idéer, oppfatninger og gjennomføring av utforskende matematikkundervisning endrer seg når lærerne selv deltar i utforskende aktiviteter.
Utforsking er et hett begrep i diskusjoner omkring matematikkundervisning og i læreplaner over hele verden. I LK20, de gjeldende læreplanene i Norge fra 2020, er utforsking ett av seks kjerneelementer som skal prege matematikkundervisning på alle trinn.
– Dette stiller nye forventninger til lærerne, så vi trenger tilbud som kan støtte deres faglige og didaktiske utvikling knyttet til utforskning, sier Marte Bråtalien, stipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Bråtalien ønsket å få en bedre forståelse av om, og hvordan, læreres utvikling knyttet til utforskning endrer seg når de selv deltar i utforskende aktiviteter. Gjennom et helt semester fulgte hun lærere som deltok på et videreutdanningskurs i matematikk. Hva endret seg i lærernes idéer om hva utforsking i matematikk er? Endret de måten de gjennomførte utforskende aktiviteter i eget klasserom på? Og skjedde det noe med oppfatningene de hadde om følgene av utforskende undervisning? Videre, hvordan og hvorfor skjedde endringene?
Videreutdanningen endret måten lærerne så på, og gjennomførte, utforskende aktiviteter
Det meste av tidligere forskning har sett på endringer i idéer, gjennomføring og oppfatninger som separate deler. Bråtalien har sett på samspillet mellom endringer i alle disse områdene. Doktorgradsarbeidet antyder at lærernes utgangspunkt var vage idéer om utforskende matematikkundervisning, med ulikt fokus på ulike aspekter ved utforskingen, som egenskaper ved problemet, elevenes rolle og lærerens rolle.
– I løpet av tiden lærerne deltok i videreutdanning, skjedde det flere individuelle og kollektive endringer i deres tanker og handlinger som til sammen dannet lærerens individuelle endringsforløp, sier Bråtalien.
Endringene er i hovedtrekk både påvirket av, og bidrar til, økt fokus på:
- 1) samspillet mellom lærer, elev og matematisk problem
- 2) sammenhengen mellom utforsking og matematisk progresjon
- 3) en bevisstgjøring av utforsking som noe mer enn ren oppdagelse
– På denne måten beveger lærerne seg fra å se på utforskning som noe «annerledes», til å se på utforsking som en tilnærming til matematisk læring, sier Bråtalien.
I løpet av videreutdanningskurset fikk lærerne teste å være både elever og lærere i utforskende aktiviteter, både på kurset og i eget klasserom. Dette ga rom for erfaringer og refleksjoner fra både elevens og lærerens perspektiv og i ulike kontekster. Doktorgradsarbeidet viser at hendelser fra disse aktivitetene rokket ved lærernes etablerte tanker og handlinger. Dette fremprovoserte et behov for refleksjon og tilpasninger, som videre utløste endringer.
– Når lærere forventes å endre undervisningen sin, trenger de støtte. Arbeidet mitt viser hvordan lærere kan gjøre endringer i både oppfatninger og handlinger når de tilbys støtte, og hvordan endringene i tanker og handlinger kan påvirke hverandre sier Bråtalien.
I avhandlingen gir hun eksempler på hvordan slik støtte kan se ut. Hun deler også detaljerte beskrivelser av hvordan lærere kan utvikle seg faglig med slik støtte. Basert på funnene reflekterer Bråtalien også rundt design av støttetilbud for utforsking i matematikk, noe som kan være nyttig for dem som utvikler slike tilbud.
– Arbeidet kan være et steg på veien mot bedre forståelse for læreres behov og utvikling, slik at lærere får bedre støtte i møtet med nye forventninger til undervisningen, sier Bråtalien.
Marte Bråtalien forsvarer sitt doktorgradsarbeid "Læreres profesjonelle utvikling relatert til utforsking i matematikk: En designbasert forskningsstudie om læreres endringsforløp i et videreutdanningskurs" fredag 4. april 2025. Se mer informasjon i disputasoppslaget her.