I doktorgraden sin har Signe Bråtelund undersøkt de genetiske forutsetningene for avl av sukkertare og potensialet for å forbedre størrelsesrelaterte egenskaper gjennom avl.
Sukkertaren er en særlig viktig del av våre kystøkosystemer. Den er en verdifull ressurs som kan brukes til mat, dyrefôr, bioplast og utvinning av høyverdige stoffer. I tillegg bidrar taredyrking til å binde karbondioksid og redusere overskudd av næringsstoffer i havet. I dag dyrkes kun naturlige populasjoner, men det antas at produksjonen kan økes ved å utvikle tare med forbedrede egenskaper, som for eksempel størrelse. Dette er grunnlaget for doktorgraden (PhD) til Signe Bråtelund, den har tittelen: «Utforsking av det genetiske grunnlaget for foredling av sukkertare (Saccharina latissima)». Den skal forsvares på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet den 28. februar 2025.
En verdifull ressurs
I doktorgradsavhandlingen undersøkte Bråtelund de genetiske forutsetningene for avl av sukkertare – den mest dyrkede tarearten i Norge.. På samme måte som avl har vært avgjørende for suksessen i lakseoppdrett, anses det å kunne spille en nøkkelrolle i fremtidens tareindustri. Med sin lange kystlinje og sterke akvakulturindustri anses Norge å ha et stort potensial for en lønnsom tareindustri. Gjennom et seleksjonseksperiment over to generasjoner og DNA-sekvensering av foreldre og avkom har Bråtelund undersøkt potensialet for å forbedre størrelsesrelaterte egenskaper gjennom avl, og kartlagt hvilke utfordringer som må løses for å lykkes.
Arvelige egenskaper
I forskningen sin har Signe Bråtelund påvist at størrelsesrelaterte trekk som bladlengde, bladbredde og stilklengde er arvelige. - Dette viser at tare kan avles frem til å bli større, forteller hun. Det var et høyt genetisk mangfold i den ville populasjonen som ble brukt i forsøket. Dette tyder på at genetisk forbedring kan oppnås uten å introdusere gener fra andre geografiske områder, noe som reduserer risikoen for negative økologiske konsekvenser.
Samtidig avdekker arbeidet viktige utfordringer. En av de største er at dagens metoder for oppformering av tare kan føre til høy grad av selvbefruktning og apomiksis (en form for ukjønna formering), noe som har en negativ effekt på størrelsen. I tillegg er det observert en sterk naturlig seleksjon under dyrking, der enkelte individer har betydelig bedre forutsetninger for å overleve og få avkom enn andre.
Funnene i doktoravhandlingen gir ny kunnskap om hvordan taredyrking kan optimaliseres gjennom avl, samtidig som utfordringer knyttet til selvbefruktning, apomiksis og naturlig seleksjon tas i betraktning.- I avhandlingen foreslår jeg alternative avlsmetoder og tiltak som kan bidra til å redusere disse utfordringene, sier doktoranden.
Samlet sett danner dette arbeidet et viktig genetisk grunnlag for videre utvikling av tareindustrien i Norge og kan legge til rette for en mer bærekraftig og effektiv utnyttelse av havets ressurser.
Signe Bråtelund (28) er fra Akkerhaugen i Telemark. Hun har mastergrad i bioteknologi fra NTNU (Trondheim). Under doktorgradsstudiet har hun vært ansatt ved BIOVIT, NMBU - med økonomisk støtte fra Norges forskningsråd (prosjekt Breed4Kelp2Feed). Under studiet har hun hatt samarbeid med Seaweed Solutions, Sintef Ocean og Flanders Research Institute for Agriculture, Fisheries and Food, Belgia (ILVO). Hovedveileder har vært f. amanuensis Åshild Ergon (NMBU) og medveiledere Prosessor Gunnar Klemetsdal (NMBU), prof. Tom Ruttink (ILVO), førsteamanuensis Jørgen Ødegård (NMBU), forsker Franz Goecke (NMBU).