Hva påvirker utviklingen i landbruket i Nord-Østerdalen, og hvilke utfordringer står bøndene i dette området overfor? Dette er spørsmålene jeg utforsker i min masteroppgave. Prosessen startet med inspirasjon fra et kurs om bærekraftige matsystemer, og har utviklet seg til en studie om utfordringer og muligheter fjellandbrukskommuner står overfor i årene som kommer.
Fra kurs til masteroppgave
Våren 2024 holdt veilederen min, Hanne Fjerdingby Olsen, et etterutdanningskurs med tema bærekraftige matsystemer på Tynset i Nord-Østerdalen. Kurset ga en generell innføring i hvordan matsystemer fungerer, og brukte Nord-Østerdalen og Gudbrandsdalen som konkrete eksempler. Gruppevis valgte deltakerne et eksisterende matsystem i Nord-Østerdalen som gjennom kursperioden skulle bli mer bærekraftig. Hver gruppe presenterte til slutt en rapport om sitt valgte matsystem, som avsluttende eksamen. Min interesse for bærekraftige matsystemer, kombinert med inspirasjon fra kurspresentasjonene, la grunnlaget for masteroppgaven min.
Hva skiller fjellandbruket fra resten av Norge?
Kommuner som har 50% av arealet sitt 700 meter over havet går inn under definisjonen fjellandbruk. 71 av Norges kommuner er definert som fjellandbrukskommuner, og her finner vi i tillegg 1/5 av Norges aktive jordbruk. Min masteroppgave tar for seg seks fjellandbrukskommuner som til sammen utgjør Nord-Østerdalen.
Nord-Østerdalen og andre fjellandbrukskommuner skiller seg ut gjennom blant annet klima, topografi og befolkningstetthet. Kortere vekstsesonger og historisk sett mindre gårdsbruk er også sentrale forskjeller fra andre deler av landet. Tilgangen på utmarksbeiter er en gratis fôrressurs som spiller en sentral rolle for både dyrevelferd og bondens økonomi. Hvordan vi utnytter ressursene våre har stor betydning for hvordan vi blant annet skal nå målet om 50% selvforsyningsgrad i 2030.
Hvordan står det til med jordbruket i Nord-Østerdalen?
Landbrukspolitiske målsetninger, utvalgte tilskuddsordninger fra jordbruksoppgjøret og eksisterende teori danner grunnlaget for problemstilling og forskningsspørsmål. I oppgaven identifiserer jeg hvilke eventuelle barrierer som oppleves på tvers av produksjonsformene, og hvilke faktorer som bidrar til utvikling.
Dataen hentes inn gjennom spørreskjema som sendes ut til alle bønder i de seks kommunene, i tillegg til utvalgte dybdeintervjuer. Utvalget for dybdeintervjuene deler jeg inn i to kategorier for sammenligning: de som har gjort betydelige investeringer for utvikling, og de som ikke har det.
Utfordringer og læringsutbytte
Det å forme sin egen masteroppgave helt fra bunn har vært en lærerik og til tider utfordrende prosess. Jeg tar med meg mye ny kunnskap om arbeid på tvers av ulike organer videre inn i arbeidslivet. Lokale aktører i Nord-Østerdalen har bidratt med mye viktig kunnskap som styrker det teoretiske grunnlaget betraktelig.
En oppgave med landbrukspolitisk vinkling krever helhetlige betraktninger og godt kunnskapsgrunnlag. Jeg føler meg heldig som har gode veiledere og mye lokal støtte i ryggen gjennom denne prosessen.
